Det er trærnes tilvekst som betyr noe for skogens karbonbalanse. Lekkasje av jordkarbon etter hogst betyr lite og hogsflatene er i karbonbalanse igjen etter rundt ti år.

DET ER KONKLUSJONER fra to nye svenske studier fra henholdsvis Sveriges Lantbruksuniversität (SLU) og Linnéuniversitetet siste måneden. Matthias Peichl og hans medforfattere har undersøkt 50 ulike skogbestand i Nord-­Sverige. Mens Achim Grelle og hans medforfattere har sett på fire sydsvenske og et nordsvensk ungskog­bestand med ulik produktivitet og skogbehandling.

Oppsummert mener begge at hogstflata går fra å være utslippskilde til altså å komme i karbonbalanse som lager allerede rundt ti år etter hogst. Det betyr at skogen avgir karbon bare i rundt 15% av omløpstiden og siden er karbonpositiv.

BEGGE ER ENIGE om at utslippet etter hogst ikke skyldes lekkasje av jordkarbon, men fravær av trærnes karbonbinding. I tillegg kommer nedbrytning av hogstavfall etter hogsten.

Grelle har sett på effekten av å ta ut stubber og grot

– helst til bruk i produkter som kan erstatte fossile materialer

– og funnet at det korter ned utslippstiden ytterligere. Stubbefjerning roter imidlertid opp jorda og noen mener det gjør at jorda lekker mer karbon. Grelle opplever at det er høyere temperaturer og jord­karbonmengde som gir mer karbon­utslipp gjennom respirasjon etter hogst,

– ikke jordforstyrrelser. Han finner derimot at jordforstyrrelsen gir raskere og bedre foryngelsestilslag noe som fremskynder karboneffekten av de små treplantene. Og poenget er å få opp produksjonen igjen så raskt som mulig.

DET ER OGSÅ Matthias Peichl enig i:

– Jo mer skogen vokser, jo mer karbon lagres i den, påpeker han i en pressemelding fra SLU. Peichl ser heller ikke spor av det som blir kalt en karbonbombe etter hogst i nordlige kulturlandskap, selv om mer nærings­rike skoger i varmere klima kan reagere annerledes. Og han oppsummerer at karbonutslippet fra skogsjorda stort sett er konstant i alle skogbrukets faser, og påvirker altså ikke dynamik­ken i karbonbalansen. Slik påvirkes jordkarbonet lite av skogskjøtselen.

DET GJØR DERIMOT trærnes til­vekst, og det er denne

– og ikke karbon­utslippet fra jorda

– som betyr noe for karbonopptaket i de boreale skogene. Og siden trærnes tilvekst styrer karbonbalansens dynamikk, er skogskjøtsel viktig, hevder han i pressemeldingen.

Grelle er av samme oppfatning og peker i sin forskningsartikkel på hvordan ulike skogbrukstiltak kan være gode verktøy for å øke veksten og dermed karbonbalansen.

SIDEN SKOGEN, SOM menneskene, legger på seg mest midt i livet, viser Peichl enkelt og greit at variasjonen mellom ulike bestand avhenger av alderen på trærne, og at det på land­skapsnivå bestemmes av hvor mye ung og gammel skog som står. Han viser også at de eldste trærne riktig­nok fortsetter å binde karbon, men bare omkring halvparten av det middelaldrende trær gjør.

PEICHL HÅPER STUDIEN kan bli en referanse som gjør det mulig å sammenlikne bestandsskogbruket med alternative hogstformer som lukket hogst og eventuell ikke­-bruk av skogen med hensyn på karbon­balanse i den boreale barskogen.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 1