En del av Statskogs strategi mot 2030 er å tilpasse skogbruket til et endret klima. Det er lurt både for tømmerverdiene og for klimaregnskapet. Men hvordan skal det gjøres i praksis?
Klimaskogbruk hos Statskog – del 2:I Statskogs skogstrategi er klimaproblematikken eget tema. Foretaket vil både at skogen deres skal binde mer karbon, men også gjøre den mer robust mot klimaendringene – som også er viktig for fremtidig klimagassregnskap. Dessuten har foretaket mål om utslippskutt. Den første artikkelen (Norsk Skogbruk 1-2023) handlet hvilke tiltak Statskog setter inn for å binde mer karbon i skogen. I denne utgaven ser vi på hva Statskog gjør for å sikre fremtidsskogen mot klimaendringer og for å kutte utslippene i drifta.
Vi har hørt lenge at klimaendringene fører til et villere, våtere og varmere klima. Det betyr mer ekstremvær. Vi må regne med mer vind i form av hyppigere og kraftigere stormer, høyere temperatur som kan gi lengre tørkeperioder, men også mer nedbør når det først regner eller snør. Det vil påvirke skogen, på godt og ondt.
LENGRE VEKSTSESONG
På den gode siden, kan man kanskje si, får vi lengre vekstsesong
– altså flere dager med temperatur over fem grader pr definisjon. Skogsjef i Statskog, Monica Grindberg viser frem et klimakart som viser hvordan vekst sesongen vil forlenges over hele landet. Prognoser for 2071 til 2100 viser et ganske annet Norge enn kartet fra 1971 til 2000.
– Dette vil jo variere fra nord til sør, men vi snakker om en til tre måneder lengre rundt om i landet, cirka to måneder på fjellet. Det gir jo mer og raskere produksjon på de arealene vi allerede har skog, og dermed en høyere CO2binding. Det er bra. Men raskere tilvekst og kortere omløpstid kan også påvirke veden og gi en dårligere kvalitet, poengerter Grindberg. Samtidig kan Statskog som også eier mye fjell, regne med et større skogkledd areal i fremtiden, når tregrensa kryper oppover fjellet.
MANGE STRESSFAKTORER
På den andre siden må vi i dag planlegge for en skog som skal tåle denne overgangen og et nytt klima. Og det klimaet innebærer mange negative faktorer.
– Det vi ser er mer ekstremvær, som lengre tørkeperioder avløst av tidvis mye vann. Det skaper tørkestress og fare for skogbrann på den ene siden og flom og fare for erosjon og ras på den andre. For ikke å si kjøreskader i slikt vær. At trærne ikke er tilpasset temperaturene og temperatursvingningene kan dessuten føre til mer frostskader i overgangen til og fra vinter.
Andre vinterskader kan være både vintertørke, men også snøbrekk på grunn av voldsomme snøfall kombinert med store temperaturvariasjoner. Heftigere stormer som gjør stor skade kommer også gjerne om vinteren. Og med stressa trær og andre skader kommer sopp og insekter lettere til, skisserer Grindberg. Det er med dette scenariet som bakteppe hun skal planlegge framtidsskogene
– som alle andre skogeiere i Norge. Så hva gjør landets største?
FROST OG TELESKADER
Grindberg har noen nye rettesnorer for skogbehandling i et endret klima. Med varmere vær blir vinteren kortere og det betyr mer frost og teleproblematikk.
– Med en kortere vintersesong og større svingninger i temperaturene ser vi at vi får mer vårfrost og vintertørke. For å møte denne utfordringen jobber Statskog nå med å få opp foredlet plantemateriale som ikke skyter skudd for tidlig. Og som klarer å utnytte en lengre vekstsesong uten at risikoen for skader øker. Det jobbes med en post doc om robuste fremtidsplanter i denne forbindelsen. Men også markberedning og skjerm av bjørk er tiltak for å motvirke slike frostproblemer, forteller Grindberg.
Kortere vintersesong gir dessuten færre døgn med tele, med de driftsutfordringene det innebærer. Inntil seks uker ved kysten, i lavlandet på Østlandet og tre til fire uker kortere på indre deler av Østlandet og Trøndelag, oppsummerer skogsjefen.
MER TØRKE OG MER NEDBØR
En annen utfordring blir vekslingen mellom tørkestress og mye vann.
– Vi opplever allerede uvanlig mye vintertørke, men også om sommeren kan det være tørt i lengre perioder plutselig avløst av styrtregn. Sammen med høye temperaturer gir dette høy fordampning. Men den økte nedbøren gir også erosjon og ras på sommeren, snøbrekk om vinteren og ofte et vannmettet jordsmonn. For å avhjelpe dette jobber vi mye med å finne rett treslag på rett bonitet, sier Grindberg.
Med mye vann og mindre tele om vinteren kommer dessuten også mer kjøreskader.
– Særlig der det er sammenpresset jord med lite porevolum som drenerer dårlig. Og vi innser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder terrengtransport når det er bløtt. Men vi forsøker å motvirke kjøreskader med mer lokalkunnskap, bedre kommunikasjon og planlegging særlig med gode vannkart. Også droner i forbindelse med stikkprøvekontroll, sier hun.
VOLDSOMMERE SKOGBRANNER
Mens vannet er problemet i én periode, kan tørke gjøre skogen mer utsatt for skogbrann i en annen.
– Vi må nok regne med heftigere tørke perioder fremover. Det kan også føre til at branner fremover blir mer voldsomme. En lenger vekstsesong gir dessuten også en lenger brannsesong. Og homogene barbestand gir dessverre et godt grunnlag for spredning. Statskog forsøker å bøte på dette med mer blandingsbestand og særlig lauvinnblanding. Rett treslag på rett bonitet vil gjøre skogen mer robust mot uttørking og dermed noe mindre utsatt for skogbrann. Vi arbeider også med myrrestaurering som skaper naturlige fuktige lommer i landskapet. Det er selvsagt også bra for karbonlagrene, men altså også som et mottiltak mot skogbrann, påpeker Grindberg. At skogen er tilgjengelig med et godt skogbilvegnett er også viktig ved brann.
– Statskog overvåker også skogen med flydroner i tørre perioder og avbryter gjerne drift hvis det er svært tørt, legger hun til.
STORM OG SNØBREKK
Økte stormskader og snøbrekkskader merkes godt. Blandingen av mye nedbør som kommer som snø og vekslingen mellom temperaturer kan gjøre at trærne blir svært tynget av store snømengder. Med noen vindkast på toppen da, så brekker det lett. Grindberg frykter dette bare blir verre i fremtiden. Men skadebildet varierer en del avhengig av jordsmonn, terreng, fuktighet, tele og hvordan bestandet ser ut. For å motvirke slike skader i fremtiden, tror Grindberg det er mye å hente på riktig ungskogpleie.
– Det kan bidra mye for å sikre trærnes kroneutvikling i balanse med rotutviklingen, som gir styrke til å tåle mer ekstreme belastninger. Hardere ungskogpleie og heller tynningsfritt skogbruk, kan være riktig mange steder, tror hun.
– Hos Statskog har vi en god del forekomster av rotkjuke, men også andre sopparter som honningsopp, tyritopp, gråskimmel, lokkrust og snøskytte. Skogen angripes dessuten av insekter som granbarkbiller og selvsagt snutebiller, men også av andre bar og bladetende insekter, påpeker Grindberg. For å motarbeide rotråten behandler derfor Statskog stubbene konsekvent med biologiske virkemidler. Men også her tror hun på mer blandingsbestand med større innslag av lauv, og rett treslag på rett bonitet for å skape en mer robust fremtidsskog som kan stå imot angrepene.
MER STEDSTILPASSET
Mange av planene Grindberg har mot endret klima, er ikke så kontroversielle eller spesielle, og likner på slik «vi alltid har drevet skogbruk». Men generelt sett tror Grindberg vi må bli enda mer oppmerksomme på de lokale forholdene og tilpasse skogbruket i stadig større grad vokseforholdene på stedet
– altså et mer stedstilpasset skogbruk, som er et populært begrep om dagen.
