«DET VISER AT klimaendringer er en alvorlig og økende trussel mot vårt livsgrunnlag og en sunn planet. Våre handlinger i dag vil forme hvordan mennesker tilpasser seg og naturen reagerer på økende klima­ risiko», fortsetter Lee.

DEL EN AV panelets hovedrapport kom i august og handlet om fysiske klimaendringer. Da varslet FNs generalsekretær António Guterres «kode rød for menneskeheten». Del to kom altså fire dager etter krigsut­ bruddet i Ukraina – en kode rød i seg selv. Og dårlig timing for oppmerksom­ het for klimasaken. Ikke desto mindre viser handlekraften i forbindelse med krigen (og forsåvidt under pandemien) at det faktisk kan handles, hvis man opplever faren som overhengende og akutt nok. Problemet er kanskje at klimautfordringene kommer sakte. Krigen har imidlertid akselerert energikrisen i Europa og det snakkes om et raskere grønt skifte som den beste løsningen. Både for å sikre nok energi fremover og for å bli uavhengige av russisk olje og gass. Aldri så galt så godt for noe, hvis det blir tilfelle.

FOR KLIMAKRISEN KREVER to typer handling: økte kutt i utslipp, større opptak, og tilpasninger og tiltak mot de faktiske endringene vi opplever. «Hetebølger, tørke og flom overskrider allerede toleransegrens­ ene for planter og dyr og fører til masseødeleggelse av arter som trær og koraller», står det blant annet. Noe som vil påvirke store deler av verdens befolkning.

OG DET ER her rapport to har satt inn støtet. Den belyser utsatte sosio­ økonomiske og naturlige systemers sårbarhet, hvilke konsekvenser klima­ endringene får og hvilke tiltak og tilpasninger vi kan gjennomføre for å sikre menneskenes livsgrunnlag.

FOR EKSEMPEL AT tiltak som flomsikring rundt økosystemer som elver både kan begrense flomskader og gi vannsikkerhet. Eller at tiltak som bærekraftig skogbruk, som både ivaretar selve skogsdekket, biodiver­ siteten og jorda, også bidrar med tre­ virke og inntekter. Samtidig pekes det på dagens klimakonsekvenser i verdens skoger – som hyppigere stormer, høyere temperaturer, endring i nedbør, mer skogbrann, sykdom og insektsangrep.

EN TYSK OVERSIKT over økningen i skaderelatert hogst vist på Norskogs markedswebinar nylig synligjør trenden godt (se figur).

LØSNINGEN ER EN klimarobust utvikling som klimapanelet kaller det, – blant annet «mer natur»: «Sunne økosystemer er mer motstandsdyktige mot klimaendringer og gir livskritiske tjenester som mat og rent vann. Ved å gjenopprette forringede økosystemer og effektivt og rettferdig bevare 30 til 50 prosent av jordens land­, ferskvanns­ og havhabitater, kan samfunnet dra nytte av naturens kapasitet til å absorbere og lagre karbon, og vi kan akselerere fremskritt mot bærekraftig utvikling. Men tilstrekkelig finans og politisk støtte er avgjørende», sier medformann i FNs klimapanels Arbeidsgruppe II Hans­Otto Pörtner.

DELRAPPORT TRE SOM kommer i april vil utdype «løsninger som kan gi en klimarobust utvikling». Verktøy med andre ord.

SJETTE HOVEDRAPPORT FRA FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klima­ politikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport. •