– Jordbruket har drevet «flatehogst» i 100 år. Og jorda utarmes fordi man fjerner mye avling hver gang, – organisk materiale som ikke kommer tilbake til jorda. Men som stadig erstattes med kunstgjødsel, – nitrogen, fosfor og kalium. Det er jo et skrekkeksempel for skogbruket.

Det er Erik Joner ved Nibio som innleder slik, på spørsmålet om å se paralleller mellom jord- og skogbruk i klimasammenheng. Han er utdannet innenfor jordfag, men har doktorgrad i mikrobiologi. Og har arbeidet mye med skogbunnen også gjennom sin yrkeskarriere.

MED OG UTEN JORDSJIKT

Joner ser noen likheter, men understreker at det er store forskjeller på jordkjemien i jord- og skogbruket.

– I landbruket har man mineraljord og blander inn organisk materiale i ploglaget

– det pløyes sammen. Mange studier viser at pløying ikke påvirker mengden karbon i jorda, bare hvor det befinner seg. Fordelinga endrer seg når man pløyer. Lar man være, blir det mer karbon i de øverste fem centimeterne og mindre i de nederste ti, forteller Joner fra åkrene.

– Med skogsjorda er det annerledes. Den er mer sjiktvis fordi den ikke snus opp ned hvert år, påpeker Joner og utdyper:

– Det meste av norsk skogsjord er podsoljord, der vi øverst finner råhumusen med rent organisk materiale og under bleikjordsjiktet som består av mineraljord, der all næring er vasket ut. Og så et utfellingssjikt under som er svart eller rødt som inneholder det som vaskes ut av humusen og bleikjorda. Her havner en del av karbonet og næringsstoffene. Så mye av karbonet som lagres i skogsjord ligger dels i humussjiktet og dels i utfellingssjiktet, forklarer Joner.

KARBONSJIKTET HUMUS

Joner forklarer videre hvorfor våre skoger har et så karbonrikt jordsjikt.

– Humuslaget består øverst av et strøsjikt med gradvis mer omsatt strø, avhengig av hvor langt ned man går i det. Men grunnen til at det er så karbonrikt og tykt er at det er svært næringsfattig og dermed

omdannes seint. Og det er jo dette laget som påvirkes ved skjøtselsinngrep som hogst, markberedning og gjødsling. Næringsstoffer fra hogstavfall eller gjødsel vil selvsagt øke hastigheten på nedbrytningen i dette laget og medføre økt karbonutslipp, forklarer han. Men hvordan kan det ha seg at strøet som jo er næringsrikt skaper et så næringsfattig humussjikt? Det er der mykorrhizasoppene kommer inn i bildet. De henter næringen ut fra strøet og gir det til planten og sikrer med det en næringsmangel for nedbrytersopp og bakterier. Det gir sakte nedbrytning

– altså hemmer det karbonutslippet. Samtidig bytter den næringa med sukker fra trærne og fremmer dermed fotosyntesen og karbonopptaket. (Se egen sak).

HØSTINGSMETODER

Spørsmålet er om en annerledes skogskjøtsel vil fremme dynamikken mellom trærne og skogsjorda i en mer karbonvennlig retning?

– Hogst påvirker selvsagt dynamikken i skogsjorda og mykorrhizaen. En plukkhogst vil ivareta aktiviteten til mykorrhizaen bedre enn om alle trærne tas ut. Med forsiktige inngrep vil sannsynligvis mykorrhizaen som er i jorda etter hogsten klare å fange opp den økte tilgangen på næring som kommer fra hogstavfallet. Erfaringer viser at ved vanlig tynning der halvparten av trærne tas ut, påvirkes ikke mykorrhizaaktiviteten nevneverdig. En plukkhogst med samme uttaksprosent vil nok ha samme effekten. Jeg anslår at man må ned i 10–20 % gjenværende skog, for eksempel en frøtrestilling, før soppene påvirkes så mye at aktiviteten går betydelig ned. Soppen kan imidlertid også overleve på bjørkekratt som står igjen, men mindre trær vil selvsagt være mindre effektive i denne jobben. Det er jo snakk om et bytteforhold, og store trær gir fra seg mer sukker enn mindre trær. Og jo mindre sukker mykorrhizaen får, jo mindre næring støvsuger den. Da blir det mer næring igjen i jorda tilgjengelig for nedbrytning og dermed karbonutslipp, påpeker Joner. Dette er det løpende karbonregnskapet, opptak og utslipp.

GODT BESKYTTET I SKOGSJORDA

Karbonlageret i jorda tror derimot ikke Joner påvirkes spesielt mye av flatehogst, ut fra dagens kunnskap.

– Mye av karbonet i skogsjord er godt beskyttet mot nedbrytning. Men litt hogstavfall og dessuten vekst av pionerplanter som gras og lyng vil stimulere til mer nedbrytning, samtidig som mykorrhiza dør. Men vi snakker ikke mengder, tror Joner som legger til at dette er et vanskelig tema også fordi det er vanskelig å måle jordkarbon.

– Det er som å måle hastighetsforskjellen på en bil i 100 km/t og 101 km/t mens du løper ved siden av. Det er så små endringer hvert år, men det er klart på sikt betyr det jo noe, påpeker han.

NÆRINGSBALANSE

– Men hvis hogstavfallet øker nedbrytningen betydelig, er det bedre å heller ta det ut for å beholde marka næringsfattig?

– Nei, det ville jeg ikke gjort. For det skal jo opp nye trær som trenger denne næringen. I Frankrike har de dårlige erfaringer med dette. I sin iver etter omlegging til

grønn energi høstet de hele trær til flis i en periode. Lite føres tilbake til skogen og resultatet er at jorda utarmes. Og det holder ikke at de mineralgjødsler. Jorda mangler alt det andre organiske materialet som alt livet i jorda er avhengig av. Det som lever i jorda trenger først og fremst karbon, mens plantene trengernitrogen og fosfor. Hogstavfallet er der altså både for jordlivet og leverer samtidig tilbake næring til nye trær. Det er hele forskjellen mellom jord- og skogbruk. I jordbruket tar vi ut alt organisk materiale og næringsstoffene. Mens i skogbruket er alt igjen unntatt stammene, som uansett er næringsfattige. كيف تفوز بالروليت I et 60–100 års omløp er det derfor lett å opprettholde næringsstatusen i skogsjord, samtidig som jordlivet holdes intakt.

PERMANENT JORDDEKKE

– Kan skogbruket sammenliknes med permakultur i jordbruket?

– Ja, på en måte. Filosofien her er at du returnerer organisk materiale tilbake til jorda og ikke pløyer. Og folk driver fantastisk matproduksjon på denne måten. Eksempler har vi lest i Jordboka om Singing frog farms i California, som produserer store mengder grønnsaker på lite areal og med mye karbon i jorda. مراهنات كرة القدم Da graver de ikke i jorda og pøser på med kompost og andre planterester,

– men dessverre trengs mer enn de selv klarer å produsere på gården. Slik blir ikke systemet helt bærekraftig. Når noen driver slik ett sted, vil jorda et annet sted bli dårligere

– det går på bekostning av andre arealer, forteller Joner. Men «permakultur» i skogbruket er noe annet.

– Man kan si det er en parallell her, fordi i skogen holder man jo nettopp permanent plantedekke mot erosjon og returnerer organisk materiale tilbake til jorda, nemlig hogstavfallet. Dette er en naturlig karbontilvekst som skaper et positivt karbonbudsjett i skogen. I motsetning til i jordbruket, der man fjerner hele avlingen hvert år, organisk materiale som må erstattes om det skal være bærekraftig. Og hvis vi i tillegg gjør som svenskene

– bringer aske fra bioenergi fra skogen tilbake til jordbunnen blir næringsbalansen ekstra god. I Norge har vi dessuten veldig ren aske uten særlig med tungmetaller.

– Men markberedningen

– det er ikke permakultur?

– Nei, men den foretas bare én gang hvert 60–100 år

– og omfatter bare en liten prosentandel av marka. Det vil jeg si er det danskene kaller «røv og nøgler», mener Joner. (Altså peanøtter eller piss i havet, red anm.) Joner vil også gjerne snakke om biokull i denne sammenhengen, som han har stor tro på. Dette er imidlertid et tema vi vil komme tilbake til i denne serien.

GJØDSLING OG JORDKARBONET

– Hva med gjødsling? Organisk materiale i skogbunnen øker jo nedbrytninga som slipper ut karbon. Er det kanskje ikke så klimavennlig som man skal ha det til,

– når vi skjeler til jordbruket, der gjødsling må ha en rolle for ikke å utarme jorda slik du illustrerer over?

– Gjødsling i skog er ikke så skadelig hvis det skjer i bestand som tar opp næringen. Tiltaket skjer jo gjerne ti år før sluttavvirkning i en fase da mykorrhizaen er svært aktiv. Og denne vil sørge for at næringa kommer trærne til gode, sier Joner. Men han understreker at gjødsling kan gi andre uønskede effekter. العب بلاك جاك

– Det favoriserer jo mer næringselskende planter på skogbunnen

– på bekostning av arter som er tilpasset mer næringsfattige miljøer. Mange moser, sopp og lav påvirkes av dette, påpeker jordbunnseksperten. Så legger han til det faktum at det nå faktisk tilføres mindre nitrogen fra oven, gjennom sur nedbør, enn det gjorde på 70-tallet.

– Da kom det svovel og nitrogen fra Europa. På Sørlandet utgjorde dette nært opptil dagens gjødslingsmengde. Så forsiktig, men hyppig gjødsling og i alle fall i høyproduktive skoger som primært skal være tømmerprodusenter, kan være en bra klimastrategi, avslutter Joner.

Les hele Norsk Skogbruk nr 11. her.