Mysteriet på Tretten

Fagfolk og ansvarlige klør seg fortsatt i hodet etter den spektakulære brukollapsen på Tretten 15. august. Hva er det som får en bare ti år gammel bru til å knekke på flere steder, mens belastningen bare er en liten brøkdel av hva brua skal tåle?

 

Tretten bru har et hovedspenn på 70 meter og er en såkalt fagverksbru med limtre som hovedmateriale. Og i skriv­ende stund, en måned etter kollapsen som heldigvis ikke resulterte i tap av liv eller personskader, er ingen i nærheten av å ha noen forklaring.

 

– PLEIER Å VITE ÅRSAKEN

Seksjonssjef Morten Wright Hansen i Statens vegvesen synes det er ubehagelig.

– Erfaringsmessig har det egentlig aldri vært noen tvil om årsaken til en slik kollaps etter veldig kort tid. I løpet av det første døgnet vet vi ofte årsaken, sier han til VG. Dette var tilfelle etter kollapsen av betongbrua på E18 ved Skjeggestad i 2015 og trebrua Perkolo over E6 ved Sjoa i 2016. Den første ble utløst av et jordskred, mens årsaken ved Perkolo var en ren regnefeil under konstruksjonen.

– Det er ikke aksept­abelt at ei bru kollapser, spesielt når vi på forhånd ikke har fått noen varsler, konstaterer overingeniøren.

 

HAVARIKOMMISJONEN SKAL UNDERSØKE

Men det skjedde altså likevel, og det har ikke manglet på synsing fra «eksperter» i media og på ymse platt­former. Noen er klare for å avskrive tre som materiale i større bruer, andre mener problemet er at det er brukt en kombinasjon av stål og tre i brua. Men verken politiet eller Statens Havarikommisjon, som også skal etter­forske saken, har sagt noe som helst om mulige årsaker. Undersøkelsen vil klarlegge hvordan og hvorfor brua kollapset, identifisere sikkerhetspro­blemer og kartlegge bakenforliggende årsaksfaktorer til hendelsen. Basert på dette vil Havarikommisjonen utrede områder for forbedring av sikkerheten, er meldingen på Havarikommisjonens hjemmeside.

I tillegg har Innlandet fylke, som er eier av brua, sammen med Statens vegvesen satt sammen et uavhengig fagpanel ledet av Sintef, for en full­stendig og uavhengig gjennomgang av hendelsen, som det heter i den felles pressemeldingen.

– TRYGGE PÅ VÅR LEVERANSE

Mye er altså fortsatt usikkert, men det som er sikkert er at treverket er levert av Moelven Limtre og at brua er prosjektert av Norconsult, i sam­arbeid med Plan arkitekter AS. Hos Moelven Limtre sier direktør Rune Abrahamsen at de har funnet fram all relevant informasjon om sin involvering, men at ingen hittil har spurt etter den.

– Vi er trygge på at vår leveranse på alle måter var i tråd med bestillingen. Vi har heller ikke fått vite noe som tilsier redusert tillit til limtre som konstruksjons materiale, sier han.

Hos Norconsult sier kommunika­sjonsdirektør Hege Njaa Bjørkmann at det er for tidlig å si noe om hvorfor Tretten bru havarerte.

– Dermed kan vi heller ikke kommentere saken i media. Det jeg kan si er at vi har en tett dialog med de som etterforsker saken, sier hun.

Hovedentreprenør under bygging av brua var Contexo, et selskap som slo seg konkurs i november 2020. Konkursen ble etterfulgt av flere retts­saker, blant annet om sluttregningen ved bygging av en bru i Etnedal og Litlabøkrysset på Stord.

 

KONSEKVENSER FOR MANGE

Brukollapsen på Tretten resulterte ikke i personskader, men lastebil­sjåføren som var på brua da den knakk måtte reddes med helikopter. Føreren av en privatbil klarte å komme seg i land ved egen hjelp. Men at årsaken til kollapsen ikke er kjent har fått konsekvenser for mange som bor langt unna Tretten. Statens vegvesen stengte nemlig hele 14 bruer med lignende konstruksjon dagen etter kollapsen. Blant disse var Norsenga Bru på Kongsvinger, Flisa bru og Evenstad bru i Stor­Elvdal. I skrivende stund er noen av disse gjenåpnet, etter at det er gjennomført det vegvesenet omtaler som spesial­inspeksjoner på samtlige. Det foku­seres spesielt på knutepunkter, skjøter og sveisede forbindelser i disse inspek­sjonene framgår det av presse­meldingen fra vegvesenet. Men både på Norsenga og Flisa er bruene fort­satt stengt, etter at det under inspek­sjonen ble funnet det Vegvesenet omtaler som «en del mindre skader».

– Vi må derfor gjøre nye beregninger og vurderinger, sier seksjonsleder for drift og vedlikehold Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen øst til avisa Glåmdalen.

 

FOKUS PÅ STÅLET

Den hittil uforklarlige hendelsen på Tretten har avstedkommet adskillig synsing, men også en del undersøk­ende journalistikk. Teknisk Ukeblad har avdekket at Vegdirektoratet i utkast til ny veihåndbok i 2013 fore­slo å forby bruk av ståltypen som er brukt i tverrbærerne i Tretten bru til bærende konstruksjoner. Det dreier seg om såkalt cortenstål, som også kalles rusttregt stål. Materialet er en patentert legering bestående av stål, kobber, fosfor, nikkel og krom, som raskt får en rustbrun hinne, men som deretter skal ruste adskillig lang­sommere enn vanlig stål. Det brukes mye i bygningsplater og skulpturer der man ønsker en rødbrun patina.

Noe forbud mot bruk av dette i bærende konstruksjoner kom ikke, formuleringen i veihåndboka ble at bruk av cortenstål i bærende konstruk­sjoner må avklares ved teknisk kontroll av konseptet før oppstart av prosjekter­ingen. Vegdirektoratet ønsker nå ikke å svare på spørsmål fra TU om hvor­for de vurderte forbud mot rusttregt stål i bærende konstruksjoner, eller på hvorfor dette ikke ble gjennom­ført.

 

LANGE TRADISJONERD

et sørgelige synet av den knekte brua i Lågen er selvsagt ikke god reklame forlange bruer av tre, uansett hva Havari­kommisjonen og den uavhengige granskningsgruppa kommer fram til. Men så langt har det etter hendelsen ikke vært særlig fokus på trevirkets egnethet i større konstruksjoner. I skrivende stund er det heteste temaet hvem som skal betale for en midler­tidig bru. Den blir nok ikke av tre.

Men bygging av trebruer har lange tradisjoner, romerne skal ha bygd en trebru over Tiber 600 år f.Kr. som sto i 300 år. Her i landet ble det bygd temmelig store bue-­ og fagverksbruer i tre på 1800­tallet. En av de mest avanserte var Sandfærhusbrua over Stjørdalselva, med fem spenn på 36,5 meter hver. Den ble bygd i 1855 og revet hundre år senere, daværende E6 (riksveg 50) gikk over brua.

Det ble ikke bygget mange større trebruer her i landet på 1900­tallet før helt mot slutten av århundret. Da kom gjennombruddet for lange lim­trekonstruksjoner, Evenstad bru over Glomma var den første store da den ble åpnet i 1996. Siden har det blitt bygget mange, men en god del av dem er altså nå stengt.