Treforedlingsforum ville vise fram nysatsinger, og mye positivt foregår da også i vår gjenværende treforedlingsindustri. Men noen særlig effekt på eksportstatistikken gir det ikke – foreløpig.

Med høye massepriser de siste årene og nå også stigende papirpriser, bør det som er igjen av norsk treforedlings­industri være i støtet. Det ble også gjenspeilet på Trefored lings forum som altså var dedikert tre foredlings­bedriftenes rolle i fremtiden – med det det innebærer av nysatsinger. Men slik utvikling tar tid.

UTVIKLER NYE PRODUKTER

Etter de dystre årene med mange nedleggelser er det nå ny optimisme å spore i treforedlingsbransjen. Mange bedrifter er i ferd med å utvikle nye produkter. Utvikling av teknologi og generell satsing på det grønne skiftet er med å dra lasset. Og flere års arbeid med å snu trenden synes i ferd med å bære mer konkrete frukter. Så er det store spørsmålet; klarer vi å begrense råstoffeksporten til fordel for for­edling og verdiskaping her til lands?

VIL INN I BYGG- OG ANLEGG

Blant annet satser den lille Sørlands­bedriften Rygene­Smith & Thommesen(RST) nå på nye produkter og flere bein å stå på. Bedriften bruker i utgangspunktet 100 000 fm³ sagbruks­flis og produserer 40 000 tonn CTMP­ masse til papir og kartong. 100 % går til eksport

– mest til Tyskland. Selv om papirprisene nå har steget og utsiktene for kartongmarkedet for emballasje er lys, er bedriften naturlig nok utrygg på utviklingen innenfor magasin­, avis­ og bokpapir. Derfor arbeides det nå med å utvikle andre produkter.

– Vi er en papirmasseleverandør, men har mål om å også kunne levere produkter til bygg­ og anleggs bransjen og biprodukter til energi og jord, sier Elisabeth Lunden Berli, fabrikksjef i RST. Til dette har hun også fått støtte fra Forsknings­rådet til et såkalt IPN­prosjekt for ekstern FoU. Hva og når dette kan realiseres kan Berli foreløpig ikke si noe om, før prosjektet som skal vare i 2,5 år, har noen resultater.

PLANLEGGER NY PAPIRFABRIKK

Mer konkret er kanskje mykpapir­produsenten Vajda­Papir Scandinavias planer om ny papirfabrikk. Kaj Roger Abrahamsen fortalte om planer i Drammensregionen, der målet er å være i gang i 2026. Men det å finne tomt med umiddelbar tilgang til vann er flaskehalsen. En ny papir­maskin skal ha kapasitet på 65 000 tonn. Det er godt over en dobling av dagens produksjon av toalett­ og tørke­papir, og bedriften vil dermed også mer enn doble sitt behov for råstoff.

Samtidig har Vajda som mål å bli mer miljøvennlig og redusere CO2-­avtrykket også på eksisterende produk­sjon. I den strategien inngår å bruke mer kortreist råstoff. Det vil inne­bære å skifte ut en del av dagens transportkrevende eucalyptusmasse fra Brasil med mindre ressurskrevenderåstoff.

– Men Vajda prosesserer ikke tømmer, så råstoffet må komme som masse, poengterer Abrahamsen, som allerede i dag bruker en del masse fra furu, gran og bjørk. Abrahamsen er heller ikke ueffen for å bruke annen biomasse som hamp, mais eller bambus, men målet er altså å redusere CO2­-avtrykket. Der andre tiltak som lokalt salg, solceller, vindkraft og vannsamlere på nytt anlegg og mer miljøvennlig emballasje rundt deres produkter, også er en del av strategien. I dag er 70 % av salget, på rundt 400 millioner kroner, eksport.

OPPDAGET AV ØSTERRIKERE

Også Ranheim Paper & Board utenfor Trondheim har store planer. Etter å ha syslet med spesialproduktet Ecosat siden 1997 – og hatt det på markedet i beskjedent omfang fra 2010, ble Ranheim «oppdaget» av østerrikske Fundermax i 2016.

– Da kom direktøren for selskapet over en prøverull på et besøk i Italia. Dette er en stor laminat­produsent i Østerrike som lenge hadde forsøkt å lage samme produktet på returfiber uten å lykkes. Og han hadde ikke engang hørt om Ranheim, men tok kontakt, fikk prøver og ville møte oss. Det ble vellykket, og plutselig fikk vi en samarbeidspartner som passet som hånd i hanske, smiler Brynjar Svarstad utviklingssjef på Ranheim som fortalte denne historien på Treforedlingsforum.

PERFEKT NISJE – STIGENDE MARKED

I 2019 ble Fundermax eier og i dag er en tredjedel av all papirproduksjonen ved Ranheim dette produktet. – Det skjedde på få år og er bare starten av prosessen. Vi er de eneste som lager laminatprodukt av returpapir. Alle andre bruker jomfruelig virke. Det gir oss også miljøkreditt. Vi bruker fiberen smart, en runde i retursløyfa er et miljøavtrykk, smiler Svarstad. Han ser at markedet for dette produktetstadig øker, men samtidig ikke er større enn at det er tilpasset en mindre aktør.

– Det brukes på kjøkken, i garde­robeskap og på treningssentre. Utvendige plater kan i fremtiden også inneholde dette. طريقة الربح في لعبة الروليت Markedet er stigende, mens det blir færre aktører. Og vi leverer nå også til andre aktører enn Fundermax. Dermed er det en perfekt nisje for oss som en liten bedrift, istedenfor å løpe i flokk etter mer test­iner og fluting, som alle andre gjør for tiden, sier han. لعبه القمار

I tillegg lener Ranheim seg på produktene massivpappemballasje til fiskeindustrien og hylsepapp. Med de siste årenes gode utvikling skal bedriften nå øke den totale produk­sjonen med 50 % – rundt 100 000 til 150 000 tonn. Økningen vil primært være større produksjon av Ecosat og massivpapp.

Med returpapir som 100 % råstoff til Ranheims produksjon, blir det selvsagt en indirekte bruk av skogens fiber, gjennom resirkulert papir, men altså en brikke i sirkulærøkonomien. موقع المراهنات كرة القدم

– Til syvende og sist viser det seg at norsk kapital ikke er særlig risiko­villig til å gå inn og se på gode ideer. Derfor er vi glade for å ha østerriksk eier, sier Svarstad.

ET LØFT FØR 2025?

At norske investorer ikke plasserer nok penger i norsk industri er Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse enig i. Han savner skikkelig investerings vilje. Og til tross for at treforedlings industrien ser ut til å være på god vei opp fra bunnivået, kunne vi ikke spore noen lysning i hans oppsummering om eksportverdiene fra norsk fastlands­industri i forhold til eksporten av olje. Men alle de gode prosjektene og prosjektplanene som ble presentert, kan kanskje være med å nå målene han mener vi bør oppnå innen 2025. Nemlig 10% BNP fra industri. Øke industriinvesteringene i fastlands­ Norge med 50 % til 40 milliarder kroner årlig fram til 2025. Sørge for at handelsunderskuddet for fastlands­ Norge går under 200 milliarder kroner (mot dagens 275 milliarder) og foredle et tømmervolum tilsvar­ende årlig hogst på ca. 11 millioner m³ her hjemme. I dag går rundt 4 milli­oner m³ norsk virke ut av landet. Det siste kan Saugbrugs bli med å bidra til med noe som monner, gjennom ny masseproduksjon – en av fabrikkens utvidelsesplaner fremover (se egen sak side 25).

Les hele Norsk Skogbruk nr 1. her.