Lengre og varmere somre veier ikke opp for dårlige vintre for snoker som buorm og slettsnok. 68 år med snok-data viser at et varmere klima gjør det vanskeligere for skogens smygende beboere å overleve vinteren.

– Krypdyr er spesielt egnet når man skal undersøke effektene av et varmere klima fordi både reproduksjon, utseende og atferd påvirkes i stor grad av temperaturen. Derfor kan de gi oss tidlige signaler om hvordan et varmere klima vil påvirke faunaen, sier forsker Simon Kärvemo ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU). Han har ledet studien som viser at selv om snokene nyter godt av lengre og varmere somre, går vinteroverlevelsen likevel ned. En sannsynlig forklaring er at vintrene i økende grad mangler et isolerende snødekke, skriver SLU i en  nyhetsmelding.

– Så vidt vi vet finnes det ingen tidligere undersøkelse av et reptil i et temperert klima som viser en så tydelig sammenheng mellom overlevelse og dvalemodus, enn si en undersøkelse som viser en kritisk terskelverdi for beskyttende snødybde, sier Kärvemo til SLU.

Klimaendringer påvirker dyrelivet

Studien var mulig å gjennomføre takket være en uvanlig lang serie med data. Klima var ikke tema da en Carl Edelstam, konservator ved Statens naturhistoriske museum begynte systematisk innsamling av snok-data på 40-tallet. Men nettopp den lange tidsserien gjør det mulig å svare på nye spørsmål som dukker opp, og i dette tilfellet gi et bilde av hvordan klimaendringer kan påvirke dyrelivet.

Lang sommer veier ikke opp for dårlig vinter

Forskerne konstaterer at snokene håndterer sommeren bedre – på 60 år har hannene i snitt blitt fem centimeter lengre, og hunnene sju. Snokene kommer ut av dvalen i snitt 10 dager tidligere enn for 60 år siden, og rekker dermed å spise mer. Vinteroverlevelsen har likevel gått ned, særlig de siste tiårene. Milde vintre med mindre isolerende snødekke er den antatte forklaringen – særlig et snødekke på under 15 centimeter påvirker snokene negativt.

– Alarmerende

– Det er alarmerende at vinteroverlevelsen har gått ned med årene. Spesielt siden snokene generelt var i bedre form etter sommeren og derfor burde hatt større sjanse til å klare seg gjennom vinteren. Vår tolkning er at de negative effektene av et endret klima nå oppveier de positive effektene av bedre kroppskondisjon og overlevelse fra sommersesongen, sier Simon Kärvemo i nyhetsmeldingen.

Studien, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE, er et samarbeid mellom SLU, Johan Elmberg ved Universitetet i Kristianstad og Ludvig Palmheden ved Statens naturhistoriske museum. Forskningsartikkelen kan leses her.