Klimaendringer og barkbiller er en eksplosiv cocktail

Klimaendringene øker faren for granbarkbilleskader. Rask opprydning av døde og angrepne trær hjelper på kort sikt. Kortere omløpstid kan også lønne seg. På lengre sikt bør gran erstattes av andre treslag eller treslagsblanding flere steder.

Tekst: Joyce Romeiro, NMBU/Nibio, Paal Krokene, Nibio og Tron Eid, NMBU

Det skriver forskere på Nibio og NMBU som forsker på klimasmart skogbruk i denne artikkelen som handler spesifikt om hvordan klimaendringene øker faren for barkbillekader. Det understrekes imidlertid at tiltakene mot barkbilleskader selvsagt må veies opp mot andre hensyn – som karbon­binding og -lagring, biologisk mangfold og skogeiers og samfunnets økonomiske interesse.

Klimaendringene påvirker allerede skogene

Klimaendringene er ikke lenger noe som kommer i en fjern framtid – de er her, og konsekvensene blir tydeligere i norske skoger. Mens endringene vil gi lengre vekstsesonger og bedre foryngelse, vil de også føre til mer skogskader i form av bark­billeangrep, tørkestress, vindfall og snøbrekk. Ifølge Klima­panelets scenarier må vi i Nord-Europa forvente økende temperaturer og nedbør. I tillegg kan vi regne med ekstrem­vær, i form av storm, store nedbørsmengder som regn og tung snø, og tørke, vil øke både i omfang og hyppighet mot midten og slutten av århundret.
Naturlige forstyrrelser i skog på grunn av vind, tørke eller insekter er en del av hvordan skogøkosystemet fungerer og balanseres. Selv om slike hendelser er ødeleggende på kort sikt, er de viktige for foryngelse og biologisk mangfold. Barkbiller, for eksempel, lever typisk i døende trær eller vindfall, og bidrar til å resirkulere næringsstoffer og åpne opp skogen for nye trær. Men klimaendringene kan gjøre at denne balansen endrer seg.

Øker barkbillefaren på alle hold

Økende temperaturer, hyppigere ekstremvær, våtere høster og tørrere somre setter skogen under økt press (se figur). Høyere temperatur påvirker granbarkbillen (Ips typographus) direkte ved å gi bedre flyvevær og raskere utvikling fra egg til voksent insekt. Raskere utvikling vil gjøre at billene kan gjennomføre to generasjoner per år, i stedet én, noe som fører til to bølger med angrep på trær per sommer og en rask økning i billeantall etter stormfellinger. I tillegg vil andre typer skogskade indirekte kunne gi mer barkbilleangrep.
Tung våt snø fører til snøbrekk, noe vi har sett mye av i sørøst Norge de siste årene, og skadede trær er yngle­materiale for barkbiller. Forekomsten av tung våt snø forventes å synke på nasjonalt nivå, men å øke på Østlandet.

«Ved pågående barkbilleutbrudd er det viktig at skogeiere raskest mulig fjerner angrepne og døde trær.»

Mer sterk vind forventes å gi mer vindfall, som er perfekt ynglemateriale for granbarkbille. Faren for vindfall vil kunne forsterkes av mer nedbør om høsten, som gir fuktig jord og ustabile røtter.
Tørke stresser granskogen og gjør den mer sårbar for barkbilleangrep. Særlig på Østlandet har mindre regn om sommeren allerede gitt mer tørkestress og drept trær.
Til sammen øker disse direkte og indirekte klimaeffektene risikoen for store utbrudd av barkbiller. Det som før var små, isolerte angrep, kan bli til omfattende utbrudd med store økonomiske og økologiske konsekvenser.

Barkbillehistorikk i Norge

Mellom 1971 og 1981 opplevde Sør-Norge et av de største barkbilleutbrudd noensinne. Utløst av en kombinasjon av stormer og tørke som gjorde trær sårbare, drepte billene anslagsvis fem millioner kubikkmeter gran. I de hardest rammede kommunene gikk mer enn ett av fem grantrær tapt, og 80 prosent av den hogstmodne skogen. De siste årene har vi sett noen urovekkende tegn på økende barkbille­skader. Etter den tørre 2018-sommeren ble det rapportert om betydelige angrep, spesielt i Vestfold. Tall fra den nasjonale barkbille-overvåkingen viser også en økning i billebestandene etter hendelser som 2018-sommeren og store vindfall i 2021.

Trenger gode skadedata

Sammenlignet med skadene andre steder i Europa er imidler­tid situasjonen i Norge relativt god. I årene etter 2018 har Sør-Sverige mistet 34 millioner kubikkmeter tømmer på grunn av billeangrep. Situasjonen var enda verre i Tsjekkia og Tyskland, der flere hundre millioner kubikkmeter gikk tapt. Slike ekstreme hendelser fikk landene til å investere tungt i systematisk overvåking, langsiktig datainnsamling og utvikling av nasjonale modeller for å vurdere barkbillerisikoen.
Siden Norge ikke har hatt omfattende barkbilleskader de siste tiårene mangler vi langsiktige skadedata. Selv om det i Nibio nå arbeides med å samle inn data for å forbedre over­våking og risikovurdering, er fraværet av gode skadedata fortsatt en stor utfordring. Dette gjør det vanskelig å utvikle gode nasjonale risikomodeller for sannsynlighet og alvorlig­hetsgrad av billeangrep. Slike verktøy trengs for å kunne gjøre gode analyser og vurderinger av hvilke tilpasninger som bør gjøres i skogforvaltningen.

Risiko og omfang av barkbilleskader

I mangel av gode norske modeller testet vi en østerriksk modell for å estimere sannsynlighet og intensitet av bark­billeskader under norske forhold. Selv om vi ikke hadde uavhengige skadedata å teste modellen mot, samsvarte resultatene godt med det vi vet om utbredelse og mengde barkbilleangrep i Norge. Basert på Landsskogtakseringens prøveflater fra Vestviken (Vestfold, Telemark og Buskerud), Innlandet og Trøndelag, anslo modellen en sannsynlighet for skade på rundt 15 prosent over en periode på fem år (2015 til 2019). Videre anslo modellen at omtrent ni prosent av prøveflatene vil ha et forventet tap på mellom 1,7 og 11 kubikkmeter gran per hektar i perioden, mens tapet for resten av prøveflatene var mindre. Selv om disse tallene ikke tyder på noen stor krise, gir de likevel grunn til bekymring, fordi beregningene også viste at klimaendringene kan fordoble skadevolumet innen 2080. Dette understreker et stort behov for å tilpasse skogbehandlingen i Norge for å forberede skogen på den økende barkbilletrusselen.

«På kort sikt bør skogeiere også vurdere å redusere omløpstida noe, særlig i utsatte områder.»

Forvaltningsstrategi – hva kan fungere?

I andre deler av Europa forsøker en gjerne å bekjempe store barkbilleutbrudd ved å avvirke og fjerne døde og angrepne trær. Selv om dette kan fungere, viser forskning at det bare er effektivt hvis mer enn 95 prosent av de skadde trærne fjernes, noe som i praksis er nesten umulig å oppnå.
I Norge har Landbruksdirektoratet laget en beredskaps­plan for barkbilleskade. Denne inkluderer først kortsiktige tiltak, slik som rask opprydding ved utbrudd og målrettet hogst av utsatte bestand. Langsiktige strategier er å fremme mer innblanding av andre treslag ved foryngelse og tynning. Foreløpig er nok beredskapsplanen lite kjent, og effekten av flere av de foreslåtte tiltakene er usikker. Tynning kan for eksempel øke trærnes vitalitet og motstandsdyktighet mot angrep, men samtidig vil lavere tretetthet i eldre skog gi bedre betingelser for barkbillene på grunn av økt solinn­stråling og økt temperatur. Tynning kan også gjøre skogen mer sårbar for vindfall og snøbrekk.

Kortere omløpstid vil lønne seg

Basert på den østerrikske skademodellen har vi gjort simuleringer med planleggingsverktøyet Gaya2.0. Vi har sett på ulike bestand med varierende alder, bonitet, tetthet og andel gran. I simuleringene, som ble gjort for noen ut­valgte fylker i Norge, har vi både brukt dagens klima (tempe­ratur og nedbør) og fremtidig klima. Hensikten var å gjøre risikoanalyser knyttet til barkbilleangrep og kvantifisere mulige økonomiske gevinster med kortere omløpstider.
Hovedresultatet er at det er mest effektivt å redusere omløpstiden i bestand med høy bonitet, mye gran og lav tetthet. De økonomiske gevinstene er størst i fylker som for eksempel Østfold og Vestfold mens de er små i Innlandet og Trøndelag. Gevinsten ved redusert omløpstid øker når en går fra dagens klima til fremtidig klima. For eksempel viser analysene at skogeiere i Vestfold, allerede under dagens klima­forhold, vil tjene på å hogge to til tre år tidligere enn optimal omløpstid ved et rentekrav på tre prosent. I fremtiden blir fordelene ved å inkludere billerisiko i skogplanleggingen enda større. Om femti år kan fire til fem år kortere omløpstid gi en økonomisk gevinst på nærmere 900 kroner per hektar i Vestfold. Gevinstene nord i landet blir også mye høyere enn i dag i et framtidig klima.

Tiltak på kort og lang sikt

Klimaendringene vil sannsynligvis gi økt risiko for bark­billeangrep. For å redusere omfanget må vi sette i gang mange ulike tiltak så raskt som mulig. For det første bør myndighetene fortsette å utvikle beredskapsplanen for be­kjempelse av barkbilleangrep. Særlig er det viktig å utvikle systemer for å overvåke tilstanden i skogen, for å sikre rask respons ved større utbrudd.
Ved pågående barkbilleutbrudd er det viktig at skogeiere, med støtte fra skogeier-andelslagene, raskest mulig fjerner angrepne og døde trær. Dette både for å redusere videre spredning og for å sikre tømmerverdier.
På kort sikt, særlig i tidligere skadeutsatte områder, bør skogeiere også vurdere å redusere omløpstida noe. Dette vil minske risikoen for angrep og økonomiske tap. Etter hvert som klimaet blir varmere, vil kortere omløpstider bli aktuelt i de fleste regioner med granskog i Norge. I Sør-Sverige har omløpstiden allerede blitt redusert som et svar på omfattende barkbilleangrep og stormskader.
Det kanskje viktigste tiltaket, som det imidlertid vil ta mange tiår å gjennomføre, er å endre treslagssammen­setningen. Vi bør gå fra rene granbestand mot mer tre­slags­blanding, eller til og med helt skifte treslag. Gran er det tre­slaget som er mest sårbart når klimaet endrer seg, ikke bare for barkbilleangrep, men også tørke og vindfall. På typisk granmark vil dette bety at en ved foryngelsen sprer risikoen ved å bevisst blande inn mer furu og bjørk, og kanskje også andre treslag. Over lengre tid har det vært vanlig å plante rene granbestand på mer typisk furumark. Her bør en i langt større grad forynge med furu. Furu er ikke bare mindre utsatt for insektangrep, men tåler også tørkeperioder bedre enn gran.
Det er mange ulike hensyn å ta for å utvikle «et klimasmart skogbruk». I tillegg til å ta hensyn til barkbiller, og andre skog­skader må vi forsøke å øke binding og lagring av karbon i skogen, noe som vil bidra til å motvirke klimaendringene. Vi skal også ivareta skogeiers og samfunnets økonomiske interesser, og bevare skogens biologiske mangfold. Det vil alltid være vanskelige avveininger som må gjøres uten noen enkle løsninger. Tiltakene vi har skissert for tilpasninger til økt risiko for barkbilleangrep i Norge må sees i et slikt perspektiv.