Snutebillen forårsaker store skader på nyutsatte bartreplanter. Det årlige tapet i de fire nordiske landene har vært anslått til 250 millioner NOK. Tester viser at silisium tilsatt i planteskolene kan skape bedre motstand.
TEKST: MARTIN PETTERSSON (NIBIO), MARIA GREGER (STOCKHOLMS UNIVERSITET), ELEONORA HØST (SKOGPLANTER ØSTNORGE), ANNE GURI KLØVSTAD (GLOMMEN MJØSEN SKOG) OG INGER SUNDHEIM FLØISTAD (NIBIO).
For å redusere mengden av snutebilleskader har ulike tiltak blitt brukt og nye miljøvennlige tiltak blir stadig testet ut.
IKKE-KJEMISK SNUTEBILLEBESKYTTELSE
For å redusere bruken av insekticider har flere alternative metoder i form av ulike fysiske barrierer for å beskytte plantene blitt utviklet og noen har vært vellykket. I Sverige har det i en del år blant annet blitt brukt Conniflex som er et belegg av lim og sand. I Norge har en tilsvarende fysisk barrierebeskyttelse i form av voks vært tilgjengelig for et antall planter siden 2013. I årene som kommer vil Conniflex og Woodcoat, som er latexbasert, også bli brukt i norske skogplanteskoler. I tillegg er det forsøk med papirhylser.
Ingen metoder er perfekte, og det er derfor behov for å styrke plantenes motstandskraft. Det optimale ville være å finne en måte å øke plantens egen motstandskraft mot insektsangrep. Nylig ble det vist i et pilotforsøk i Sverige (innendørs) at tilførsel av silisium økte motstandskraft mot snutebilleskader hos gran og furu. I tillegg økte veksten av plantene. Hvordan virker dette og kunne vi få lignende resultater i felt?
TESTING I FELT
I et feltforsøk utforsket Nibio om vi kunne få den samme positive økningen i motstandskraft og vekst som i pilotforsøket innendørs med gran og furu. I 2019 ble granplanter behandlet med to typer fytolittlignende silisium i planteskolen (her omtalt som Elkem A og Elkem B). Etter utplanting i mai 2020, ble plantene fulgt nøye gjennom to vekstsesonger. Tre ganger ble vekst og skadeomfang målt, og mengden av silisiuminnhold ble analysert i plantene.
Resultatene viste at behandling med silisium i planteskolen økte silisiuminnholdet i nåler og røtter til det dobbelte, og tredoblet nivåene i stammen ved første analyse rett for utplanting. Det var hovedsakelig i barken silisium ble lagret, og det er bra fordi det er der snutebillen spiser. Silisiumnivåene avtok i løpet av de følgende vekstsesongene ettersom den nye veksten til planten ikke inneholdt like mye silisium, siden det er lite plantetilgjengelig silisium i jorda.
Omfanget av snutebilleskader var signifikant lavere for silisiumbehandlede planter enn for ubehandlede planter ved alle registreringene. Men forskjellen var liten, og plantene var hardt skadet i begge behandlingene (Figur 2). Ved sammenligning med voksbehandling og kjemisk beskyttelse (som begge klarte seg veldig bra det første året) var silisiumbehandlingen ikke god nok alene for å beskytte plantene. I løpet av det første året døde henholdsvis 70 % og 56 % av de ubehandlede og silisiumbehandlede plantene. Til sammenligning var det kun mellom 1 % og 3 % avgang på grunn av snutebiller i de andre behandlingene. Den andre vekstsesongen økte skademengden betydelig også for plantene som hadde voks og kjemisk beskyttelse, men da var rothalsdiameteren større og plantene tålte mer skade.
Høydetilveksten for de silisiumbehandlede plantene var signifikant høyere sammenlignet med ubehandlede planter etter den første vekstsesongen. Forskjellen var imidlertid liten og i neste sesong kunne ingen signifikante forskjeller påvises.
Oppsummert kan man si at studien viste at tilførsel av fytolittlignende silisium førte til noe økt motstand mot snutebilleangrep. Effekten var imidlertid for lav i dette forsøket til at det alene kunne gi langvarig og god nok beskyttelse mot snutebilleangrep. Man bør imidlertid gå videre og se på forskjellig mengde silisiumtilsetning eller alternative påføringsmåter for å oppnå en bedre effekt som varer lenger.
