Aktuelt

God butikk i brukte maskiner

Et assortert utvalg av brukte skogsmaskiner er linet opp utenfor Koppom Maskin i Charlottenberg. I lagerhallene er det hyllemeter på hyllemeter med reservedeler og plassen ute er fylt med kranbommer, felger, belter, bukplater og hytter. Her får noen skogsmaskiner nytt liv, mens andre blir donorer.



 

– Vi kjøper inn rundt 350 brukte skogs­maskiner i året. Om lag 150 av dem blir demontert, resten selges videre, forteller Henrik Florin som jobber med økonomi og logistikk ved Koppom Maskin. Men de færreste maskinene er kondemnable når de ankommer. En og annen brannskadet maskin kan forekomme, men de aller fleste maskinene kjører inn i demonterings­hallen eller servicehallen på egne hjul.

– Vi må ha bra ting å selge, derfor må vi ta det fra brukbare maskiner, sier Florin. Han beskriver maskinene som demonteres som «litt halvgamle».

– De virkelig gamle maskinene lønner det seg ikke å holde på med. Det er så mange krav til sortering, rapportering og sanering at det ikke bare er å rive det fra hverandre og selge det ut. Det er mye som ikke synes, men som koster. Og de som er ute etter de eldste maskinene er folk som ikke skal bruke dem i daglig drift, og de er ikke villige til å betale så mye for dem, utdyper han.

 

FORDOBLER AREALET

Det er 55 år siden Tommy Jorälv startet virksomheten, da hjemme i garasjen på Koppom litt lenger syd i Eda kommune i Värmland. Med tiden har det kommet flere utvidelser og i 2001 flyttet foretaket inn i nybygde lokaler i Charlotten­berg, men beholdt navnet Koppom Maskin. Tommys sønn, Oskar, har også startet eget foretak med noen­lunde samme virksomhet og under samme tak. Og nå er det ikke plass til mer under disse takene og på arealene her, så nå står ytterligere utvidelser for tur.

– Vi har kjøpt 40 000 m² mark og har da 80 000 m² totalt. På det nye arealet skal vi sette opp nye bygg på 4500 m², forteller Florin. Byggene skal huse kontorer, personalrom, lunsjrom og omkledningsrom, men det blir også nytt verksted og enda et stort lager. Nyansettelser blir det også.

NYE OG BRUKTE DELER

– Vi leter etter folk. Det har vi gjort i hvert fall de siste ti årene. Vi er ute etter el­-reparatører, mekanikere og folk som kan logistikk og frakt, blant annet, sier Florin som startet i bedrif­ten i 2010. – Det har vært moro, det har hendt noe hele tiden. Da jeg begynte, var vi åtte, ni stykker og nå er vi 35. Vi har kjøpt grunn og bygd ut. Og vi har begynt med nye pro­dukter; belter og kjettinger og deler som vi har egen produksjon av

– sånt vi merker at det er mangel på og som vi forsøker å lage i samme kvalitet, men til en annen pris, forteller han.

For det er ikke brukt alt som selges fra Koppom Maskin. Foretaket har egen import av nye dekk og slanger, og produksjon av reservedeler under eget varemerke i Asia. Deler som gjerne får litt juling under arbeid i skogen, slik som sikkerhetsglass og stiger til hyttene er det ofte behov for å bytte ut på maskinene som videre­selges. Og det er begrenset hvor mange brukbare som kan plukkes av de brukte maskinene som demonteres, så dette er også deler som kjøpes inn nye.

Men det er de brukte maskinene som opptar tiden til de fleste av de ansatte.

 

SELGER TIL EUROPA

Ute på plassen står en semitrailer med åpent kapell, og en truck kjører til og fra med kasser med reservedeler. Florin forteller at lastebilen skal til Koppom Maskins avdeling i Kroatia.

– Vi har nylig etablert et datter­selskap i Kroatia. Det skal fungere som et mini Koppom Maskin der. Det gjør at vi kan ha lager og raske leveranser til kunder i Europa. Det går en lastebil herfra og dit omtrent en gang i uka, forteller Florin.

De aller fleste brukte maskinene som får en service og en vask her i Charlottenberg, selges til kunder nedover i Europa. Nesten ingen selges til Norge.

– Nordmenn er vel mer glad i å kjøpe nytt. Men i de landene som er ferskere på maskinell skogsdrift, må man begynne et sted og da blir det gjerne med brukte maskiner. Det er jo en mye mindre investering, sier han. Etter Sverige er derimot Norge det landet de kjøper mest brukte maskiner fra.

– Det er jo naturlig, det er jo i Norge, Sverige og Finland det selges mest nye maskiner på et år, fortsetter han.

 

HØY UTNYTTELSESGRAD

Men om lag 150 maskiner hvert år kjører altså aldri ut i skogen mer, men triller sin siste lille strekning inn i demonteringshallen. Dagen før Norsk Skogbruk var på besøk kjørte en fullt brukbar John Deere 1070D inn i hallen. Nå var den strippet for det meste.

– Det jobber to, tre mann på fulltid med bare å demontere maskiner. De bruker fra en til tre dager på en maskin. Og vi gjenbruker fra 90 til 95 prosent av det maskina består av, forteller Florin.

– Det er ikke mye det ikke går an å ta vare på. Det blir lite rester, og det som blir er først og fremst jernskrot som blir sendt til gjenvinning. Vi sorterer også kobber, aluminium, messing, kabel, oljefilter og slike ting som skal kastes

– så det kommer på riktig sted etterpå.

 

FARGERIKT

– Vi er helt uavhengige av merke, sier Florin og viser raden av maskiner som står i kø for å demonteres, en annen rad av de som skal settes i stand og selges og en tredje hvor de som er klare for salg står. Det er rødt og blått og flere nyanser av både gult og grønt. Og maskinene finnes i alle størrelser og alle aldre.

En knøttliten, grå Vimek lassbærer blir nesten borte ved siden av en Komatsu 895, begge er klargjort for salg.

– Det er det som er så moro; vi har hele spekteret og det gjør at vi får kompetanse på mange ulike maskiner. Mini Brunett fra 80­-tallet er for eks­empel fortsatt populære. Det finnes et marked for de brukte maskinene, og det er jo ressursmessig sett veldig bra at de fortsatt blir brukt, sier han.

INNELAGER: Tre slike bygg er fylt med brukte eller nye deler, og enda et nytt lagerbygg er under planlegging.

OMFATTENDE LAGERSYSTEM

Inne i kontorbygget sitter fem personer og selger reservedeler over telefon og nett. Salgskanalene er i tillegg til egen nettside, svenskenes variant av Finn.no, Blocket.se, og nettsiden for handel med brukte maskiner, Mascus. Et omfatt­ende lagersystem forteller hva som finnes av deler, hvor mange de har, hvor de ligger og hva de koster. Florin forteller at det er mye jobb å registrere alle reservedelene.

Vi passerer mellom en stor og en liten haug med gule felger. De som ligger i den lille haugen er registrert med riktige dimensjoner, merket og lagt inn i lagersystemet. De i den store haugen er foreløpig mer anonyme.

– Vi tar et rykk på å registrere felger når vi får tid, og får vi bestilling på noe som ikke ligger inne i lager­systemet, må vi ut og lete i den store haugen, sier han.

Vi passerer også en oppstalling av brukte og rustne bakrammer og staker, og spør om disse skal lakkeres.

– Nei, vi selger brukte ting og kundene skal se hva de kjøper, så det gjør vi ikke, forklarer han.

DEMONTERING: Henrik Florin omgitt av delene til det som dagen før var en John Deere 1070D hogstmaskin.

 

MERKER ENDRINGENE I VERDEN

Skogsmaskinene er jo proppfulle av elektronikk. Når datasystemene skal oppgraderes gjøres det av de enkelte maskinmerkenes leverandører. Men Koppom Maskin har eget verksted for å reparere elektronikk. To mann er sysselsatt der med feilsøking og -­retting.

På spørsmål om de merker noe til råvarekrisen som gjør at det kan være lang ventetid på komponenter, svarer Florin at de merker det indirekte.

– Det er lengre ventetid på nye maskiner. Det betyr at om vi har kjøpt en brukt maskin av noen, får ikke selgeren levert den til oss før han har fått sin nye. Så vi får mye forsinkelser på de brukte maskinene.

Og om situasjonen gjør at det er større etterspørsel etter brukte deler, sier han at det merkes på enkelte ting.

– Vi prøver å ha et bra lager av det vi vet det går mye av. Men vi kan aldri garantere at vi har alt. Og får vi forespørsel om noe vi ikke har, må vi aktivt forsøke å få tak i det. Vi merker veldig godt endringene i tilgangen på sjøfrakt og på sjøfraktprisene. Det er mer enn en tidobling for en konteiner. Det rammer jo kunden, men vi kan ikke ta ut hele den kostnadsøkningen i pris. Da blir det for dyrt. Så vi får dele, sier han.

 

Les hele Norsk Skogbruk nr 3. her.