Forskning

Hvordan forebygge vind- og snøskader på skog?

Fjoråret startet med store snøskader og avsluttet med stormen over Østlandet og mengder med vindfall. Det har kostet dyrt, både for forsikringsselskapet og den enkelte skogeier. Hva slags skogbehandling kan gi en sterkere skog? Det samarbeider forsikringa med forskningen om.



 

TEKST OG ILLUSTRASJONER: SVEIN SOLBERG, AKSEL GRANHUS, PETER ZUBKOV, MORGANE MERLIN (NIBIO), KJETIL LØGE (SKOGBRAND)

Skoghelsesituasjonen er bekymringsfull, med en rekke tilfeller av snø­ og vindskader, tørkeperioder og økende barkbilleangrep. Klimaendringene gir oss mindre tele, flere stormer, mer våt snø, sterkere nedbørepisoder og varmere somre. Skogbrand Forsikring hadde rekordhøye erstatnings­utbetalinger på nærmere 30 mill kr etter snøskader vinteren 2021, etterfulgt av stormskadene 19. november i fjor med forventede utbetalinger på 90–110 mill kr. I tillegg kommer skader på uforsikret skog på ca 70 mill. Indirekte førte vindfallene til strømutfall, med konsekvenser for boliger, bønder og husdyr, bedrifter, helseinstitusjoner, nødnett mm. Vindfallene kan også forverre barkbillesituasjonen.

 

SKOGBEHANDLING

Kan vi øke skogens stabilitet mot vind-­ og snøskader? Gir vi trærne god plass fra ungdommen får vi høy «enkelttre stabilitet» gjennom høy diameter­- og rotvekst. Verdens største tre, «General Sherman», har en ekstremt høy enkelttre stabilitet, med en høyde på 84 m, en diameter i brysthøyde på 7,7 m og et D/H­-forhold på 9,2 [cm/m]. Til sammenlikning ligger norske trær stort sett på 0,8–2,0. Hvis vi dropper tynning får vi også høy sosial stabilitet, ved at trærne skjermer og støtter hverandre. Driver vi i stedet med plukkhogst blir begge disse stabilitetsfaktorene små, og vi vet at tidligere tiders plukkhogde skoger kunne få omfattende skader, slik som under stormen i Trøndelag 12. oktober 1837 («Gælnversnatta»). Men skogforskningen gir ikke noe entydig støtte for at dagens bestandsskogbruk har mindre skader enn plukkhogde skoger. Enkelte studier konkluderer tvert imot med at «continuous cover forestry» (CCF) gir mindre vindskader. En fordel med CCF er at det ikke gir bestandskanter, så kanskje vi i bestandsskogbruket kan øke stabiliteten ytterligere ved bedre planlegging av hogstkanter, mer avstandsregulering og mindre tynning?

FUGLEPERSPEKTIV: Vindfall etter stormen 19. november kan sees i høyoppløselig satellittbilde, men lange skygger vinterstid vanskeliggjør det – noe enklere er det i dronebilde montert foran. Illustrasjon og foto: Peter Zubkov. Satellittbilde: GeoEye1 © Maxar Technologies, Inc. (2021), provided under COPERNICUS by the European Union, ESA and European Space Imaging, all rights reserved.

MODELLERING

En ulempe med sterk avstandsregulering og ingen tynning er imidlertid at det gir lavere verdiproduksjon, fordi volum­tilveksten går ned, avsmalningen øker og kvistmengden øker. Ønsket om høy stabilitet mot snø-­ og vindskader må altså avveies mot ønsket om høy verdiproduksjon. Hvordan kan forskning hjelpe oss her? En vanlig metode i dag er å bruke matematiske modeller for å beregne alle relevante faktorer som kritisk vindstyrke, vindhastighet, volum­- og verdiproduksjon, aptering, driftskostnader, og så simulere utviklingen av en modellskog framover noen tiår for ulike skogbehandlinger, og sammenlikne resultatene. Kritisk vind­styrke er den høyeste vindstyrken et tre tåler, og modeller­ingen av den er basert på treslag, diameter, høyde, krone­størrelse og snømengde i krona, samt jordbunnsforhold. I forskningsprosjektet MARCSMAN som pågår nå bruker vi denne tilnærmingen, for å se på avveiningen mellom stabilitet og verdiproduksjon. Modellskogen er da Fritzøe skoger, hvor vi har et unikt datasett for slike beregninger basert på enkelttretakst.

 

VARSLING

Det var kanskje flaks at ingen menneskeliv gikk tapt under den siste stormen. Kan modellering av kritisk vindstyrke danne grunnlag for varsling, slik at hogstmaskiner kan flyttes til kritiske punkter med viktig infrastruktur og eventuelt at veier kan stenges? Vi har på NIBIO det landsdekkende skog­datasettet SR16, og vi arbeider nå med å beregne kritisk vindstyrke for hver rute. Hvis vi kombinerer dette med et værvarsel og hvis vi klarer å modellere vindens bevegelser i terrenget, så kan et slikt varsel kanskje bli mulig. Ut fra befaringer av skadeområdene i Hallingdal, Valdres og Etnedal etter siste storm ser vi hvordan fallvind fra fjellet har fulgt terrenget nedover i dalene, og vi tror dette kan la seg modellere bl.a. med Norges nye terrengmodell.

 

KARTLEGGING

Kartlegging av slike skader gjøres i økende grad med fjern­måling, dvs. med droner, fly og satellitter. Eksempler fra på­gående forskning inkluderer automatisk deteksjon av vind­fall i fjernmålingsbilder, målt høydenedgang med ulike typer 3D-­beregninger og endringer i radarekko. Lav solvinkel og snø gjør at optiske satellittbilder har begrensede muligheter i vinterhalvåret, og radarbasert kartlegging fra satellitter kan være en løsning. Radar fungerer uansett lys og skyforhold. Norge deltar i EUs Copernicus Emergency Management Service (CEMS), og umiddelbart etter stormen fikk vi til­gang på satellittbilder med en oppløsning på 0,5 m over deler av skadeområdet. Skogbrand Forsikring kan ha stor nytte av fjernmåling for rask oversikt over skadene, plan­legging av takseringen, og kanskje om noen år for selve takseringen. Skogbrand ønsker framover å bruke mer av den tid de har med skogeierne på rådgivning om skade­forebyggende tiltak heller enn leting etter skader i skogen.

 

SKOGSKADER OG DISTRIBUSJON AV STRØM

Nettselskapene som distribuerer strøm i Norge berøres sterkt av snøbøy, rotvelt og brekk i skogen langs linjene, med årlige kostnader på over 100 millioner kr til reparasjoner og øko­nomisk straff for ikke levert energi. Mange av kraftlednings­traseene i Norge ble etablert for 50-­100 år siden i treløse områder, men har i dag en høy vegg av skog tett inntil. Forskning på skogbehandling, risikoberegning og skade­kartlegging er derfor viktig for dem.

 

Les hele Norsk Skogbruk nr 1. her.