Forskning viser hvordan egnede områder for ulike treslag endrer seg, noen steder dramatisk. Klimamodellering og kunnskap om stedegne, norske edellauvtreslag er viktig for tilplanting. 

Nye modeller kartlegger for første gang egnede leveområder og korridorer mellom dem for bier, elg og 14 arter av trær. Modellene viser også hvordan klimaendringene gjør at særlig bartrær vil bevege seg nordover og oppover i høyden.  

Norsk institutt for naturforskning (Nina) står bak kartleggingen, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Nina-forskere har tidligere laget kart som viser nettverkene av godt egnede villreinområder. Det er det samme modelleringsverktøyet som når er brukt for å lage tilsvarende kart for elg, solitære bier og trær, for hver 100 meter i Norge. Flere arter står for tur. Gjennom å kartlegge den grønne infrastrukturen, vil datagrunnlaget blant annet for prioritering av hvilke områder som skal vernes, være bedre. 

Trygg trafikk 

Dessuten kan elgkart bidra til tryggere trafikk. Fordi det er størst fare for elgpåkjørsler vinterstid, har forskerne laget et eget elgkart for den kalde årstiden. På den måten er det lettere å finne den beste plasseringen for viltoverganger eller viltgjerder, samtidig som elgen kommer seg mellom de egnede områdene. 

Grana vil oppover og nordover 

Forskerne har også kartlagt 14 ulike treslag, både i dag og i 2030, 2060 og 2090. Kartene viser de beste og mest sentrale områdene for hvert treslag i Norge. Klimascenariene viser at de fleste treslagene vil forflytte seg nordover og oppover i høyden. Spesielt bartrærne vil vekk fra varmen.  

I Sør-Norge, og særlig områdene rundt Oslofjorden og andre kystområder, vil områdene som egner seg for gran og furu bevege seg ganske dramatisk. Samtidig vil det åpne for at lauvtrærne kan breie seg betydelig sammenliknet med i dag. Edellauvskogen er bedre tilpasset fremtidens klima, og kan være både et viktig karbonlager og et viktig habitat for sjeldne og truede arter, heter det i Nina-rapporten. 

Lauvtreplanting 

Siden trær ikke er kjent for å flytte på seg spesielt raskt, er det også laget kart som viser hvilke områder hvor edellauvtrærne kan koloniseres naturlig, og hvilke områder som kan være aktuelle for planting.  

Bevisst bruk av klimamodeller og statistiske kart som beslutningsgrunnlag før tilplanting, er nytt. I rapporten pekes det på at klimamodelleringen må kombineres med kunnskap om stedegne, norske edellauvtreslag.  

Datagrunnlag 

Endringene i skogen påvirker det biologiske mangfoldet, og har betydning også for skogforvaltning. Kartene vil være et nyttig verktøy for arealforvaltning, fra kommunalt til nasjonalt nivå.

Forskerne jobber nå med å lage norske kart for mange flere arter og økosystemer, og vil om få år ha bygget opp en omfattende dataportal for bevaring og forvaltning av grønn infrastruktur i Norge, heter det på Nina.no. 

Kilde: Nina.no Har kartlagt nettverket av egnede leveområder for bier, elg og trær i Norge

Rapport: NINA Rapport 2371 – Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur