Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog i Norge. Men hva er egentlig naturskog, og hvordan kan gammelskogen være i økning dersom naturskogen er i nedgang? 

Tekst: Ken Olaf Storaunet (Seniorforsker, NIBIO), Anne Sverdrup-Thygeson (Professor, NMBU), Rune Halvorsen (Professor, NHM/UiO) & Jørund Rolstad (Forskningssjef, NIBIO) 

Naturtap og naturkrise er overskrifter som preger nyhetsbildet, og skogbruket blir kritisert for å hogge naturskogen. Skogen er ikke bare tømmerverdier, men også hjem for 30 000 forskjellige planter, sopp og dyr – mange av dem står i dag på rødlista for arter og kan forsvinne hvis vi ikke tar vare på leveområdene deres. Samtidig hører vi at det blir mer gammelskog og mindre naturskog – hvordan er det mulig? Her forsøker vi å forklare begrepene gammelskog og naturskog, hvordan de henger sammen, og hvordan de er koblet til den nye versjonen av naturbeskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN). 

Gammelskogen øker 

Tall fra Landsskogtakseringen viser at arealet med eldre skog øker i Norge – slik har det vært i over 100 år. Hovedårsaken er at skogen rundt 1900 svært mange steder var uthogd og glissen og derfor heller ikke særlig gammel. I første Landsskogtakst (på 1920-tallet) var gjennomsnittlig tømmervolum i hele Norge mellom fire og fem kubikkmeter per dekar skogareal. Til sammenligning står det i dag 13 kubikkmeter pr dekar, og vi finner gjerne mer enn 20 kubikkmeter i den eldre skogen. Disse enkle tallene sier mye om hvordan skogtilstanden har endret seg i løpet av de siste 100 årene. 

Hvor mye arealet med eldre skog øker kommer an hvilken aldersgrense vi bruker. Dersom vi setter en grense på 80 år, har arealøkningen vært 10–12 prosent siden 1990-tallet, mye fordi lauvskogsarealet har økt. For skog som er eldre enn 160 år er arealet i dag over 3 ganger så stort som for 30 år siden. Noe av forvirringen oppstår fordi arealet innen enkelte aldersklasser har avtatt mens andre har økt. Siden 1990-tallet har det for eksempel vært en jevn nedgang i arealet av barskog mellom 90 og 120 år, men denne nedgangen mer enn oppveies av økningen i skog eldre enn 120 år (Figur 1). Derfor øker arealet av gammelskogen, uansett om vi bruker 80, 100 eller 120 år som nedre aldersgrense. Den eldste skogen blir eldre og eldre (Figur 2), slik at den relative økningen blir større jo «strengere» definisjon vi legger til grunn. 

Naturskog – ulike definisjoner 

Den generelle definisjonen av naturskog lyder: «skog framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer» (Rolstad m.fl. 2002, Halvorsen m.fl. 2016).  

Denne definisjonen kan ikke brukes til å avgjøre om et skogareal er naturskog eller ikke. For å kartlegge naturskog må det klargjøres hva «liten utstrekning», «lang tid» og «naturlig struktur» betyr i praksis. Hvilke krav vi setter avgjør om naturskogsarealet blir stort eller lite. Dette kan illustreres med data fra Landsskogtakseringen.  

Landsskogtakseringen benytter en streng definisjon av naturskog i sine feltregistreringer. I tillegg til høy alder, stor variasjon i forekomst av død ved og/eller sjiktet skog, skal det heller ikke være synlige spor av menneskelige inngrep. Slik skog utgjør snaut 2 prosent av skogarealet, og det øker relativt sett med 3–4 prosent i året. 

Storaunet & Rolstad (2020) benytter en mindre streng definisjon, basert på to enkle kriterier: 1) en bestandsalder som tilsier at skogen er etablert før 1940, og 2) at det ikke er registrert noen form for hogstinngrep i prøveflatene etter 1965. Dette ble gjort med bakgrunn i de endringene i skogbruket som skjedde etter andre verdenskrig; fra tidligere tiders dimensjons- og plukkhogst, til bestandsskogbruk og flatehogster. Etter denne definisjonen er ca. 30 prosent av det produktive skogarealet naturskog. Dette arealet reduseres nå relativt sett med litt over 1 prosent i året. 

Arealet med skog fra før 1940 avtar, samtidig som arealet med skog eldre enn 80 år øker. Dette høres ut som en motsetning, men det har en logisk forklaring: Arealet med skog over 80 år endrer seg over tid, og det øker når arealet som vokser inn i denne aldersklassen er større enn det som avvirkes og går ut av aldersklassen. Når definisjonen derimot «låser» naturskogsarealet til et gitt tidspunkt i nyere norsk skoghistorie (før 1940), så er det ikke mulig for nye arealer å bli naturskog; naturskogsarealet inkluderer da bare det restarealet som til enhver tid er igjen.  

Grad av naturskogsnærhet 

Forskjellen mellom to og tretti prosent naturskog illustrerer hovedpoenget vårt, nemlig at arealomfanget av naturskog avhenger av hvordan vi definerer det. Det vi snakker om, er med andre ord ulike grader av naturskogsnærhet: en gradient fra skog med flere av «urskogens» strukturer og elementer i behold til mer påvirket skog. 

Dette var også et av de viktige resultatene fra Skogdynamikkprosjektet ved NHM/UiO (Halvorsen m.fl. 2022). Mens skogarealet tidligere ble delt i to kategorier (i NiN 2: «normalskog» vs. «naturskog» på grunnlag av Landsskogtakseringens «strenge» definisjon), har man gått bort fra denne todelingen i den nye versjon 3 av NiN fra 2023. Der anbefales i stedet at flere variabler (f.eks. dødvedandel, dødved-variasjon, suksesjonsstadium) benyttes for å beskrive skogens dynamikk og grad av naturlighet mer presist. 

Skog uten store inngrep i nyere tid kan ha økologisk viktige strukturer og elementer som ikke, eller i langt mindre grad, er til stede i en eldre, tidligere flatehogd produksjonsskog. Eksempler på dette er trær av høy alder, relativt mye og variert død ved, trær med store dimensjoner og trær med spor etter brann. 

Når naturskogen i Norge nå skal kartlegges, anbefaler vi at man bruker en slik gradert beskrivelse av naturskogsnærhet; både fordi en enten-eller-betraktning gir liten fleksibilitet i forvaltningssammenheng, men mest fordi overgangen mot «naturskog» faktisk er gradvis.  

Referanser:

Halvorsen, R., m.fl. 2016. NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystem-nivået. Natur i Norge, Artikkel 3 (versjon 2.1.0). Artsdatabanken, Trondheim. s. 512–517. 
https://www.artsdatabanken.no/Files/14539/Artikkel_3___Natursystemniv_et___typeinndeling_og_beskrivelsessystem_(versjon_2.1.0).pdf 

Halvorsen, R., Brenn, O.A., Framstad, E., Gaarder, G., Gjerde, I., Høistad Schei, F., Skarpaas, O., Storaunet, K.O. & Sverdrup-Thygeson, A. 2022. Kap. 6. Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN. I: Skarpaas, O. & Halvorsen, R. (red.) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. NHM Rapport 111. s. 85-115. https://www.nhm.uio.no/forskning/ressurser/publikasjoner/nhm-rapporter/nhm-rapport-111-2022.pdf 

Rolstad, J., Framstad, E., Gundersen, V. & Storaunet, K.O. 2002. Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning. Aktuelt fra skogforskningen 1/02. 53 s. http://hdl.handle.net/11250/2559300 

Storaunet, K.O. & Rolstad, J. 2020. Naturskog i Norge – En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO Rapport 44/2020. 37 s. https://hdl.handle.net/11250/2650496