Det er lovende resultater for kombinert aske- og nitrogengjødsling, men for å ta i bruk aske trengs det både endring av regelverket og en ny logistikk rundt produksjonen.
I et rikt granbestand i Indre Østfold har NIBIO eksperimentert med gjødsling med aske og nitrogen over lengre tid. Resultatene Kjersti Holt Hanssen presenterer på NIBIOs formidlingskonferanse i juni er tydelige; kombinasjonen aske og nitrogen er gunstigst for vekst over tid.
– Per i dag er det regelverk som stopper oss fra å gjødsle med aske, sier hun,
– men ved å strengt regulere innhold i asken, er det mulighet for å få gjennomslag via bærekraftforskriften.
HVORFOR ASKE?
Vanligvis gjødsler man med nitrogen i norske skoger. For det første er dette et næringsstoff mikroorganismene krangler med trærne om. Vi vet at nitrogen fremmer vekst for alle, men i mange bestand mangler trærne også fosfor og kalium, særlig i yngre granskog, grøftet torvmark, og rike bestand som har mye nitrogen. Disse stoffene finnes blant annet i aske. I tillegg øker produksjon av treaske i industrien, og med ny innsikt i gjødsling kan aske kanskje endres fra avfallsprodukt til ressurs. Treaske byr dermed på nye muligheter for effektiv gjødsling og vekst, samtidig som det kan være et bærekraftig produkt, mener Hanssen.
RESULTATER FRA HOBØL, INDRE ØSTFOLD
Etter kort tid viste feltet med nitrogengjødling best vekstresultater, men NIBIO har fulgt granbestandet fra 2012 til i dag, og som grafen viser var det nitrogen og aske som på sikt var vinnerne. Faktisk så man en utflating og reduksjon av effekt av nitrogen på årringvekst etter ti år, mens effekten av aske stadig steg. Forskerene har målt flere ulike variabler, blant annet innerruter av vegetasjon, humusprøver, jordvannprøver og tremålinger.
FORBEHOLD
Det er viktig at aske brukes på høy bonitet, da den potensielt kan ha motsatt effekt på lav bonitet, påpeker Hanssen. I tillegg må vi ha god kontroll på innholdet i asken og sørge for minst mulig tungmetaller. En overraskende effekt av å gjødsle med aske var at tilstedeværende tungmetaller bindes sterkere i jorda på grunn av økt PH-verdi. Aske kan dermed forebygge opptak av tungmetaller i planter.
Når det gjelder effekten på biologisk mangfold viste vegetasjonsmålinger i områder med askegjødsling en tilbakegang for blandmoser og levermoser. Samtidig var det også en nedgang i kontrollfeltet, så Hanssen mener det kan være flere faktorer som har ført til reduksjonen. Forekomsten av urter, blåbær og større moser økte.
Kilde: Hanssen, K. H., Nordbakken, J., Clarke N.
& Frisk, C. (2023). Effekter av gjødsling med
nitrogen og aske i et rikt granbestand på Østlandet.
NIBIO.