Forskning

Bedre skogovervåking kan bidra til bedre klimapolitikk

Over hele Europa registreres skogene for å måle hvor mye de har vokst og hvilke arter som vokser hvor. Gjennom EU-prosjektet PathFinder skal skogsmålingene samkjøres. Målet er å gi beslutningstagere bedre tall for hvordan redusere utslipp av klimagasser og tilpasse seg klimaendringene – samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas.



 

Tekst og foto: Lars Sandved Dalen

 

Bedre skogovervåking vil gjøre det enklere for de ulike europeiske landene å redusere utslipp av klimagasser og å tilpasse seg de kommende klimaendringene. NIBIO har fått koordineringsansvaret for PathFinder – et nytt EU­prosjekt som skal samordne overvåkingen av Europas skoger. – Hovedmålet vårt er å bistå beslutningstagere i over­gangen til et klimanøytralt Europa. Skal vi få til det er vi avhengige av solid kunnskap om Europas skogressurser. Gode beslutninger er basert på troverdig kunnskap om skogens tilstand og hvordan skogressursene vil utvikle seg i fremtiden, sier Johannes Breidenbach, seniorforsker i NIBIO og koordinator for det nye EU­prosjektet.

 

SKOG ER VIKTIG FOR ØKONOMI, KLIMA OG BIOLOGISK MANGFOLD

I prosjektet PathFinder skal forskerne utvikle et felles europeisk system for skogovervåkingen, basert på eksisterende lands­skogtakseringer. Dette er viktig fordi et enhetlig system sikrer oppdaterte tall for hvor stor skogen er og hvor mye den vokser. Slik kunnskap er uvurderlig for å kunne beregne utslippene av klimagasser fra skog på en god måte.

– I dag måler de europeiske landene skogen sin på flere ulike måter. Selv mellom naboland er det forskjeller i de metodene landsskogtakseringene benytter. Gjennom PathFinder­prosjektet skal vi harmonisere de ulike måtene vi samler inn og deler skogdata på – for hele kontinentet, forteller Breidenbach. I tillegg har EU behov for en skogpolitikk som fremmer utviklingen av en skogbasert bioøkonomi som bidrar til å redusere utslippene av klimagasser, samtidig som den styrker og fremmer biologisk mangfold. – Slik situasjonen er nå blir beslutninger hindret på grunn av mangel på korrekt kunnskap om Europas skoger, sier Breidenbach.

 

PATHFINDER SKAL BIDRA TIL ET KLIMANØYTRALT EUROPA

En annen viktig del av PathFinder­prosjektet er å utvikle scenarier for hva som skal skje med skogene. Disse scenariene beregner hvordan Europas skoger vil kunne bidra med reduserte utslipp av klimagasser, samt i til­pasningen til et endret klima. – For at et slikt system skal fungere må vi kunne måle hvordan vi ligger an for å nå målene om reduserte utslipp av klimagasser, klimatilpasning og bevaring av biologisk mang­fold. På den måten kan politikerne og forvaltningen tilpasse seg etter hvert som ny kunnskap om skogen blir gjort til­gjengelig, sier Breidenbach. I tillegg er det et mål at alle deltagerne i PathFinder­prosjektet – både forskere, skogeiere, skogforvaltere og naturvernorganisasjoner – går sammen om å få frem best mulig og mest mulig oppdatert kunnskap. På den måten kan PathFinder­prosjektet bidra til å koble nødvendige beslutninger på kort sikt med de langsiktige målene som ligger til grunn for EUs grønne omstilling. Slik kan prosjektet bidra til at den fremtidige skjøtselen av Europas skoger skjer på en effektiv og bærekraftig måte.– Vi har mange mulige veier frem mot et klimanøytralt Europa. Vi ønsker å finne den veien som gir de beste resultatene og som samtidig åpner mest mulig for synergier mellom de mange økosystemtjenestene som skogen bidrar med, avslutter Breidenbach. •

 

FAKTA:

EU-prosjektet PathFinderProsjektperiode: 2022-2026
Budsjettramme: NOK 60 millioner.
PathFinder mottar støtte fra EU Horizons forsknings- og innovasjonsprogram.
Målet med PathFinder er å styrke overvåkingen og registreringen (takseringen) av skogen i Europa – og på den måten bidra til å øke karbonfangsten i skog og hindre tap av biologisk mangfold.
Samarbeidspartnere: I prosjektet deltar 23 samarbeidspartnere fra Tyskland, Frankrike, Nederland, Kroatia, Finland, Østerrike, Slovenia, Tsjekkia, Spania, Norge, Irland, Belgia, Sveits, Storbritannia og Danmark.
Kontaktperson: Seniorforsker Johannes Breidenbach, johannes.breidenbach@nibio.no