Skogkurs har utviklet en nettbasert versjon av de såkalte RECO-kursene. Med et GoPro-kamera i panna filmer føreren sitt eget arbeid – og får veiledning av instruktør online.

De opprinnelig svenske RECO­kursene (Rational Efficient Cost Optimization)for oppfølging av skogsmaskinførere harvært en stor suksess. De ble utviklet etter at orkanen Gudrun rammet Sverige i 2005, da måtte alle gode krefter mobiliseres og en del forhen­værende maskinførere måtte trå til. Hurtig oppfriskning ble iverksatt, og Anders Mörk ved Skogforsk begynte å se systematisk på årsakene til at noen maskinførere produserer adskil­lig mer enn andre. Dette munnet etter hvert ut i RECO­kursene.

ENORMT MYE BILKJØRING

I 2011 ble dette opplegget tatt i bruk også i Norge og i løpet av de ti årene siden tilbudet ble etablert har mer enn 850 maskinførere over hele landet gjennomført en teoridag – og fått fire timers individuell veiledning i maski­nen de kjører. De to instruktørene som har stått for den personlige opp­følgingen har kjørt tusenvis av kilo­meter hvert år. Men nå har det altså blitt mulig å gjennomføre denne metodeinstruksjonen på en enklere og billigere måte. Prosjektleder Mikael Fønhus ved Skogkurs forteller at de var i gang med å utvikle nye metoder for den personlige oppfølgingen allerede i 2019, men at koronaen satte fart i arbeidet.

GRUNDIG TESTING

Men noen tekniske utfordringer måtte løses for å få dette til å fungere.

– Vi har testet ulike kameratyper og rutere. Flere alternativer har gitt en forsinkelse på opp mot 20 sekunder, og dette er for mye når poenget er umiddelbar oppfølging i sanntid. Vi har landet på en nettbasert oppkob­ling via Incidentshare GO, som er en plattform for streaming. Og vi har landet på et kamera i panna som en hodelykt, som følger førerens hode­bevegelser. Vi prøvde først med 360 graders kamera, men da ble data­mengdene som skulle overføres altfor store, forklarer Fønhus. – Det så litt mørkt ut en stund, men denne løs­ningen fungerer ved hjelp av 4G­nettet og gir bare en helt minimal forsinkelse, sier han.

RIMELIG UTSTYR

For at dette skal fungere må maskin­føreren få tilsendt en utstyrspakke, med kamera, ruter og ladeutstyr. Men slikt utstyr har etter hvert blitt ganske rimelig, det som skal til koster bare noe over 6000 kroner, eks. mva. Skogkurs har satt sammen det hele i en liten koffert, som altså må være på plass i maskinen før digital RECO­opplæring kan finne sted.

– Denne kostnaden er ikke større enn at slikt utstyr kunne finnes permanent i enhver skogsmaskin, mener Fønhus.

VELG SKOG STÅR BAK

– At vi er først i verden på det, skyldes ikke minst Velg Skog, forteller Fønhus. Gjennom et bransjeprosjekt for rekruttering og opplæring, har også alle de videregående skolene med Vg2 Skogbruk fått lignende utstyr. Dermed har vi kunnet ta i bruk kamera­teknologien både i etterutdanning av voksne erfarne skogsoperatører og i opplæring av lærlinger og naturbruks­elever. I tillegg har vi kjøpt inn droner som skolene nå tester ut i undervis­ningen sin, fortsetter han.

MANGE FORDELER…

Ole Bertil Reistad, til daglig skogs­entreprenør på Lillehammer med fire maskinlag i sving, har vært RECO­instruktør siden oppstarten. Han har vært landet rundt for å følge opp skogsmaskinførere og har ingen pro­blemer med å se fordelene ved dette systemet.

– Både instruktøren og del­tageren slipper å reise, oppfølgingen kan tas når det passer best. Det blir også mulig med repeterende oppfølg­ing, og om det er spesielle problemer kan disse tas opp igjen senere. Det er også mulig å lagre opptaket, spole til­bake, og se på det som er gjort en gang til. Det gir mulighet for å repete­re og sammenligne, sier han. Og med langt mindre reiseutgifter for instruk­tøren er det naturligvis mulig å arran­gere kursene billigere, sier han.

…MEN OGSÅ ULEMPER

Men Reistad er ikke blind for at opp­følging via kamera også har noen ulemper, i forhold til at instruktøren er med inn i maskina.

– Instruktøren blir ikke kjent med maskinføreren og får heller ikke «kjent på» kreftene i maskina. I tillegg kreves det noe mer datakunnskap hos føreren, utstyrs­pakka må være på plass og det må være nettilgang i skogen. Jeg ser for meg at det blir en kombinasjon av digital og personlig oppfølging i framtida. Kanskje med en personlig veiledning og en oppfølging ved hjelp av GoPro­kamera noe senere, sier han.

HVA GJØR DE GODE?

Vi får vite at en god maskinfører kan produsere eller transportere dobbelt så mye tømmer som en mindre god. Men hvor ligger egentlig forskjellen?

– Det er mange faktorer, men jeg vil si at det viktigste er en bevissthet rundt det du gjør. Om en for eksem­pel kan spare et sekund på hver kran­bevegelse summerer det seg opp til 50 timer i året. Men det handler ikke bare om tekniske ferdigheter, også planlegging, organisering av arbeids­dagen og samarbeidet mellom hogst­maskin og lassbærer påvirker hvor mye tømmer som ligger på veikant ved arbeidsdagens slutt, sier Reistad. Og selv med den beste veiledning er det ikke gjort i en håndvending å bli en god maskinoperatør.

– Det er selv­sagt store individuelle variasjoner, men min erfaring er at det i snitt tar to år å komme opp på 80–90 % av maksimal produksjon, sier han.

APTERINGSKURS NESTE?

Kjetil Røste, som til daglig er skogs­entreprenør i Ådal, er også RECO­instruktør og med på presentasjonen av det digitale opplegget. Men han er også instruktør i apteringsoppfølgings­programmet «Virkesverdi». Han tror GoPro­opplegget også kan brukes til fjernundervisning i dette.

– En ting er å hogge nye tømmer, det er også viktig å hente ut maksimal verdi av det, sier han og forteller om et reelt eksempel der det skilte 23 kr pr m³ mellom to hogstmaskinførere i samme bestand.

– Det handler mye om å kappe tømmeret langt nok, sier han. Et kamera i hver hogstmaskin gir også muligheter for å drive feilsøking og service på avstand. Mye kan spares på å utbedre feil på egen hånd, med online veiledning fra servicemann som får overført bilder av problemet.

BARE Å MELDE SEG PÅ

Men foreløpig handler det altså om instruksjon i kjøreteknikk og Mikael Fønhus forteller at de digitale kurs­ene, der teorien formidles via zoom, koster 5000 kroner, mens prisen med manuell oppfølging har vært 6000,­. Og for lærlinger er det gratis, her betales kursavgiften i et spleiselag mellom OKAB (Opplæringskontoret for anleggs­ og bergfagene), Velg Skog og Skogkurs.

– Kursene blir annonsert på våre nettsider, det er bare å melde seg på, sier Fønhus.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.