Close Form Button
Debatt

Kartlegg syk og skadet skog med fjernmålte data

Skrevet av norskskogbruk 20. september 2021

 



 

Nils Erik Jørgensen er CTO i TerraNor. Han har arbeidet med GIS nasjonalt og internasjonalt siden 1985, blant annet som førstelektor i GIS og datafag ved HiG, skogbruksstudiet på Brandbu. Senere med GIS og digital veiplanlegging i Skogdata. I en serie i Norsk Skogbruk vil han dele erfaringer med digitale løsninger i skogbruket.

 

 

Da vi skulle hogge 700 m3 i skogen vår i 2015, fikk vi med oss naboene på hog­sten og fikk en drift på rundt 5 000 m3. Det ga lavere kostnader og bedre forhold for maskinentre­prenørene. Flyttekostnader ble redusert fra 15 NOK/ m3 til 2 NOK/m3. Skogene var gamle og full av tørre, råtne og døde trær selv om det sto hogstklasse 4 i taksten. Halvparten hadde råte og sterkt redusert verdi.

Hvordan kan vi lettere finne hogstmoden skog før halvparten av skogen har råtnet på rot? Svaret ligger i bruk av fjernmålte data med Infrarøde bilder. Under Vietnamkrigen på 1960­tallet tok amerikaner­ne i bruk infrarøde (IR) kameraer for å skille grønn vegetasjon fra grønne kamuflasjenett. Vegetasjon reflekterer lys i IR­kanalen mens kamuflasjenett ikke gjør det. Senere har sivile tatt i bruk teknologien med IR­bilder for analyse av vegetasjon. Med digitale kameraer og god program­vare kan vi analysere store områder på en ettermid­dag, som tidligere tok måneder. Med IR­bilder kan vi bestemme treslag og sunnhet på hvert enkelt tre.

 

I 2006 testetTerraNor sammen med Nibio, Terra­tec, Norskog og Norsk Elektro Optikk en ny hyperspektral skanner i Løvenskiold Vækerø sine skoger i Lommedalen i Bærum. Et hyperspektralt kamera har flere hundre kanaler og de fleste i IR­-båndene. Resultatet var at vi kunne bestemme ikke bare treslag og sunnhet, men hvor mye råte grantre­et hadde. Treets sunnhet henger sammen med pro­duksjonen i bladene/nåle­ne. Erling Bergsaker i Nor­skog regnet ut at skogeier kunne spare 40­50 NOK pr m3 ved å unngå råte. Rap­porten kan fås ved henven­delse til TerraNor.

Sverige er hardt rammetav skogdød og medfølgen­ de barkbiller. I 2011 fikk TerraNor i oppdrag fra Skogsstyrelsen og Sveaskog å analysere satellittbilder og flybilder for å finne «skog drabbad av barkborrar» (barkbiller). Til prosjektet brukte vi satellitten GeoEye og en flybåren skanner Leica ADS 80.

På IR-bildet«GeoEye ska­det skog» bruker vi IR i den røde kanalen. Frisk skog får rødlige farger mens syk skog blir blå. Blå­fargen skyldes at aktiviteten i nålene er redusert. Reflek­sjon av grønt og infrarødt blir svakere mens blått lys er det samme. Bildet «Ska­det skog 2» viser samme området klassifisert i døde trær: rødt, syke trær: lilla, gran: grønt, furu: brunt og løv: gult.

Det var ikkebarkbiller som hadde drept skogen. De kom inn når skogen var blitt syk og svekket. Som en av forskerne sa det: ‘Hadde barkbiller vært et problem, ville vi ikke hatt gran i Sve­rige’.

Fjernmålte data kanfor­telle om helsetilstanden i skogen og når den bør hog­ ges. Man kan enkelt finne flere hogstmodne bestand i et område og få større drif­ ter enn dagens gjennom­ snitt på 750m3 (kilde Viken skog).

I følge Nibiohar norske skogers volum økt 300% siste 90 år, mens den årlige hogsten er omtrent den samme. Vi kan derfor for­ vente mye gammel skog som blir offer for tørke, vindfall, snøbrekk og bark­ billeangrep fremover. Ana­ lyse med fjernmålte data kan hjelpe skogeiere med å redusere tap på flere milli­ arder NOK. •

Relatert Artikkel