Styret i Trysil Kommuneskoger tok et strategisk valg for tre år siden, da de besluttet å starte gjødsling av skogområder i kommunen. Skoggjødsling er nå et viktig ledd i det kommunale selskapets skogsdrift.
Even Ifarness er skogsjef i Trysil Kommuneskoger. Han fikk den stillingen i 2017, men har jobbet i skogbruket helt siden 1995, da han som nyutdannet startet i Nedre Glommen Skogeierforening. I 2007 overtok han familieeindommen hjemme i Søre Osen, med rundt 5.000 daa skog.
Gjødsling – et økonomisk valg
Skoggjødsling har blitt et naturlig valg i bærekraftig skogsdrift for den erfarne og kunnskapsrike skogeieren og skogsjefen. I år bestemte Ifarness seg for å gjødsle for første gang også på sin private skogeiendom.
– Det er jo forsåvidt samme argumentasjon, bærekraftig skogsdrift når det gjelder både økonomi og klima, svarer trysilmannen på spørsmål om hvorfor. Han trekker frem økt volum og den positive klimaeffekten med binding av CO2. – All forskning tilsier at gjødsling gir økt volum og større andel sagtømmer ved avvirkning.
Over en 10-årsperiode blir det 1,5 m3 tilvekstøkning per dekar sammenlignet med ingen gjødsling. Ifarness beregner at gjødsling sørger for en internrente på 15-20% årlig over en 10-årsperiode, en god og trygg investering. 40% tilskudd til skoggjødsling ble innført i 2016, og er et godt insentiv fra myndighetene, et kraftig virkemiddel for å få skogeiere til å utføre gjødsling.
– Tilskuddsordningen gjør det enklere å ta avgjørelsen om gjødsling, mener han og svarer litt lattermildt på spørsmål om han har sendt inn tilskuddssøknaden i god tid før søknadsfristen 15. september: – Det gjorde jeg så fort jeg fikk fakturaen. Ifarness gjødslet 600 daa i sommer, det utgjør ca. 15% av den produktive skogen hans.
Skoggjødsling som miljøtiltak
Noen har betenkeligheter med gjødsling, men Ifarness er ikke så skeptisk. – Det er kanskje ikke positivt for alt som vokser på bakken, men så lenge det bevilges 40% tilskudd til tiltaket, regner jeg med at myndighetene har vurdert at den positive effekten er større enn ulempene. Skogbruket responderer på ny kunnskap, så kommer det noe nytt om gjødsling, vil næringen tilpasse seg, mener Ifarness. Han forholder seg til den gjeldende forskningen som sier at 1 daa gjødslet skogareal tar opp 1 tonn CO2 mer enn om det ikke gjødsles, når man beregner den samlede miljøgevinsten over en 10-årsperiode.
Trysil Kommuneskoger gjødslet 2.500 daa i år, noe som tilsvarer 0,67% av deres produktive skogareal. – Det vil altså ta 150 år å gjødsle hele det produktive skogsareal om vi opprettholder dagens nivå, understreker skogsjefen.
Langsiktig planlegging
Allerede nå på høsten bør skogeiere begynne å planlegge neste års gjødsling. Arealer må være tynnet og klargjort, så det er den beste delen av skogen som blir gjødslet. Ifarness anslår at hans skog har 50-50-fordeling mellom gran og furu, men furuskogen er mest i fokus for gjødsling. – Jeg prioriterer furu, og det er furuskogen som tynnes mest og klargjøres til gjødsling, sier han. I mars/april sendte han bestilling til Glommen Mjøsen for sommerens gjødsling. Han har selv god oversikt over skogsområdene i den digitale skogbruksplanen, og Glommen Mjøsen sørget for å håndtere den videre prosessen. Ifarness forteller at skogeierandelslagene spiller en viktig rolle og hjelper til med åkoordinere når flere grunneiere må gå sammen for å sette sammen tilstrekkelige arealer til gjødsling. Skoggjødsling krever stort tilgjengelig areal, og hver landingsplass bør være stor nok for å være så økonomisk gunstig som mulig.
Han anslår at det bare tok 2–3 timer å få gjødslet de 600 daa som skulle gjødsles på hans eiendom i sommer. – De kom og dro på en kveld. Alt var forberedt digitalt på forhånd, sier Ifarness. Hele 95% av dagens gjødsling i Norge foregår med helikopter. Områdene som skal gjødsles plottes inn på GPS, slik at gjødslingen kun skjer akkurat der den skal. Minimalt av gjødsel kommer derfor på avveie i vassdrag eller på andre steder. •
