Hvordan vil skogens tilvekst og helsetilstand utvikle seg med klimaendringene, og kan vi bruke høydevekst omregnet til bonitetsverdier for å overvåke dette?

TEKST OG FOTO: SVEIN SOLBERG

Skogen i de nordiske land har hittil klart seg bra gjennom klimaendringene. Nedbørmengden har økt i takt med temperaturøkningen, og dette har forhindret store tørkeskader. Det har imidlertid vært en god del tørke og barkbilleangrep på gran i de seinere år, og dette har også påvirket tilveksten. Kan vi overvåke skogens tilvekst og klimaeffekter med høydevekst omregnet til boniteringsverdier?

ALDERSFRI BONITERING

Vi må vente at skogens produksjonsevne vil endre seg på grunn av klimaendringene. Den er som kjent styrt av jordbunns- og klimatiske forhold. Vi kan ikke lenger regne med at boniteten på et sted er fast, men at den stedvis vil øke og stedvis vil avta. Vi har ved Nibio i flere år arbeidet med å utvikle en metode for bonitering som fanger opp dette. Vi bestemmer da boniteten ut fra to høydemålinger i stedet for høyde og alder. Denne metoden har vi kalt «aldersfri bonitering», og verdiene kan vi kalle «periodisk bonitet». Ved å bruke langsiktige feltforsøk og Landsskogtakseringen kan vi regne ut lange tidsserier for periodebonitet over hele landet og se etter trender. Kanskje kan dette gjøres operasjonelt for å overvåke effektene av klimaendring på skogens vekst og helsetilstand?

NORDISK SAMARBEID

I første uke i juni avholdt vi et nordisk møte i Oslo for å se nærmere på metoden og etablere et forskningsprosjekt. Her deltok 11 forskere fra de fem nordiske landene, samt studenter og ulike interessenter for skogbruket i Norge. Vi viste at årlig høydevekst for et tre kan regnes om til årlige bonitetsverdier, og når vi gjør dette med de ulike høydevekstmodellene i Norden så får vi langt på vei sammenfallende utvikling over tid (Fig. 1). Dette er viktig, og betyr at vi med denne metoden sannsynligvis kan ekstrahere pålitelige trender i bonitet over tid. Vi hadde feltarbeid ved Frognerseteren hvor Oslo kommunes skoger stilte et tre til disposisjon for å måle årlig høydevekst bakover i tid (Fig. 2).

TILVEKSTØKNING

Situasjonen i de fem nordiske land er samlet sett en langsiktig (50–150 år) økning i tilvekst. Dette kan tilskrives endring i skogbehandlingen, økt nitrogennedfall og en sammenfallende økning i både temperatur og nedbør de seinere tiårene. For de siste årene så har det imidlertid vært visse unntak fra dette. Det har vært en nedgang i volumtilvekst hos furu i midtre deler av Finland, nedgang i tilvekst hos gran i midtre og søndre deler av Sverige, og en varierende tilvekst på gran i sørlige deler av Norge (Figur 2). I Norge har den langsiktige trenden med økt tilvekst kulminert, og tilveksten har siden 1995 blitt dominert av svingninger i tilvekst hos gran forårsaket av svingninger i nedbørmengde og tørkestress i Sør-Norge.

Basert på diskusjonen på møtet, og særlig innspill fra studentene og interessentene, synes det smart framover å blande treslag for å spre risiko, redusere bestandstetthet og konkurranse for å holde trærnes vitalitet høy, samt gjøre treslagsvalg og skogbehandling mer stedstilpasset ved å splitte opp bestandene til mindre og mer homogene enheter. Periodebonitet kan her bidra, fordi vi med fjernmåling av trehøyder kan beregne periodebonitet for rutenett og deler av hvert bestand.

FRA SKOGDØD TIL DØD VED OG DØD SKOG

For meg som har drevet skogforskning omkring skogens helsetilstand siden 1990, er dette en fin anledning til å sette dette inn i en oversikt over diskusjonen omkring skog og skogbruk gjennom disse årene. Det har vært faser og paradigmeskifter. Tidlig på 1990-tallet var det en stor bekymring for skogdød forårsaket av sur nedbør og andre luftforurensinger. Denne bekymringen var sterk hos allmennheten, i massemedia og hos politikere, og blant forskerne var det kontroverser. Noen mente i fullt alvor at skogen i Nordmarka ville dø i løpet av få år. Så kom boka «Growth trends in European forests», med en rekke studier som viste at skogen i det sentrale Europa vokste raskere enn før, til dels betydelig raskere. Dette var overraskende for de som var overbeviste om skogdøden, og enkelte mente at den høydetilveksten var et forvarsel om skogdøden; «The trees are growing themselves to death». Dette dannet et paradigmeskifte.

Så tidlig på 2000-tallet fikk vi et annet paradigmeskifte, hvor bekymringen for skogen flyttet seg fra skogdød og skadde trær til bekymringen for at vi hadde for lite døde trær og død ved i skogen. Jeg husker tittelen på et foredrag fra en kanadisk skogforsker på en konferanse i 2002: «A dead tree is a good tree».

Så har vi de siste ti årene sett omfattende skogdød for gran i Mellom- og Øst-Europa, utløst av tørke og barkbilleangrep. Dette har aktualisert bekymringen for skogdød, men nå på grunn av klimaendringer.

Framtida for de nordiske skogene er usikker når det gjelder tilvekst og helsetilstand. Usikkerheten rundt klimaendringene er enorm. Disse skogene utgjør en av Europas største og viktigste fornybare naturressurser, særlig når vi går inn i det grønne skiftet. Vi, de nordiske skogforskerne på møtet i Oslo, konkluderte med at vi tror trærnes høydevekst omregnet til periodebonitet kan være til hjelp når vi skal følge med på skogens utvikling. Vi arbeider nå videre med dette for å etablere et nordisk prosjekt.