Interessen for hengebjørk har gått litt opp og ned, men klimaendringer gir nå økt interesse for dette treslaget – som nærmest må regnes som varmekjært. Det er også økende interesse for planting av andre lauvtreslag. Da trengs det foredlet materiale.

Skogfrøverket vil nå ha bjørka inn i en strategi for skogplanteforedling og gjør for tiden en jobb for sikre materiale fra tidligere prøvefelt. Flere andre lauvtreslag kan også bli aktuelle på sikt.

– I dag har vi strategi for skogplanteforedling av gran, furu og fjelledelgran til juletrær. Men bjørka blir stadig mer interessant

– særlig på grunn av økende klimautfordringer for gran. Derfor vil vi differensiere mer på treslag, blant annet på grunn av problemer med granråte mange steder. Og her kan bjørka komme inn, sier Frode Hjorth, daglig leder på Skogfrøverket. Der har de nå iverksatt et foredlingsprosjekt på hengebjørk, der tidligere proveniensforsøk på både norsk, svensk og finsk bjørk fra nittitallet benyttes.

BRA PÅ RÅTEBEFENGT MARK

Med seg har han Mari Kjos som prosjektleder og Helge Hvoslef som har ledet flere bjørkeprosjekter i Innlandet de siste årene. Hvoslef er prosjektansvarlig og står for mye av den praktiske gjennomføringen og bidrar også med stort engasjement. Han har selv plantet bjørk på råtebefengt granmark og har stor tro på at hengebjørk kan bli et viktigere treslag fremover.

– I områder med god bonitet og betydelige råteproblemer hos gran vil treslagsskifte til hengebjørk være en måte å sanere granas rotkjuke. Rundt 30–40 år uten gran vil sulte ut denne soppen, (men dessverre ikke utrydde den helt, ifølge Halvor Solheim.) Da ser vi for oss rene bjørkebestand, og i alle fall bestand fri for gran, foreslår Hvoslef. Han ser også for seg at hengebjørk har en rolle i treslagsblanding med gran der råteproblemet er mer moderat.

– Det vil øke avstanden mellom hvert grantre, noe som reduserer råterisikoen. Videre gjør bjørkeinnslag i et granfelt bestandet mer vindstabilt og også mindre utsatt for brann, mener Hvoslef.

VARMEKJÆR At hengebjørka også er en klimavinner, gjør den enda mer interessant for fremtiden, mener han.

– Hengebjørk har foreløpig sitt optimumsområde i lavlandet rundt de store innsjøene våre, ved 61 grader nord. Der finner du de største og rankeste trærne, godt tilpasset innlandsklimaet med varm sommer. Tetratermen for hengebjørk er satt til 12,4 grader. Til sammenligning ligger eik på 12,6 grader

– hengebjørk kan altså betraktes som varmekjær. Ingen dårlig egenskap i det forventede klimaet framover, som antakeligvis vil øke optimumsarealet for hengebjørk. Dunbjørk derimot, som i dag utgjør 90–95 % av stående volum bjørk, har tetraterm på 7,5 grader og er med det mer tilpasset et kaldt klima. Hvoslef påpeker også at hengebjørka ikke bare slår dunbjørka på produksjonevne og tetthet på gode boniteter, men også på stammeform.

– Den danner lettere skurbare kvaliteter, særlig her i Innlandet. Kvaliteten synker imidlertid mot kysten og nordover, sier han.

STOR EFFEKT AV FOREDLING

Med dette som bakteppe er Skogfrøverket nå klar for å satse på et foredlingsprogram på hengebjørk som kan passe godt inn i deres nye strategi. Den tar altså høyde for at det kan bli en litt annerledes fremtidsskog der hengebjørk har stort potensiale.

På forskningssiden har Skogfrøverket tett oppfølging fra Arne Steffenrem, forsker ved NIBIO med skogforedling som fagfelt.

– Effekten av foredling er stor for bjørk, både på stammeform, tetthet, hardhet, kvistsetting og fiberhelling. Og produksjonsgevinsten er opptil 20 %. Bjørka viser også stor genetisk spredning

– altså variasjon i alle egenskaper

– noe som også gir stor effekt av foredling, sier han.

PLUSSTRÆR ER VALGT UT

Rent praktisk er det nå valgt ut 45 plusstrær, ut fra et grunnlag på 4000–5000 trær fra felt etablert i 1991, med over 270 ulike provenienser, i tillegg til et naturlig bestand.

– Kriteriene har vært harmoniske trær med runde, rette stammer, fin kvistsetting og god produksjonsevne. I tillegg kommer fravær av skader, forteller Hvoslef som i løpet av de to siste vintrene har vært rundt og både valgt ut og felt disse 45 trærne. Nå er de partert for videre kvalitetsundersøkelser.

– Stammene er kappet i tre meters lengder; rot-, midt-, og toppstokk og er saget til plank. De skal gjennom tretekniske undersøkelser for å kartlegge de indre kvalitetene, slik som densitetsforskjeller fra marg mot yte og oppover i stammen, fiberhelling, E-modul, bøyestyrke og årringbredde, forteller Hvoslef. Han samarbeider med NMBU og NIBIO om disse testene. Toppkvist er også tatt vare på i fryser, og de podes på ettårige grunnstammer av hengebjørk på Skogplanter Østnorge, Biri.

For å supplere materialet og skaffe et tilstrekkelig bredt utvalg har Skogfrøverket også fått droner til å klippe toppene av 35 plusstrær.

– Disse trærne er de antatt beste gjenstående hengebjørkene i de tre prøvebestandene Sanderud i Stange, samt Kise og Sendstad i Ringsaker, alle behørig merket. De nærmeste årene regner vi også med at det kan tas frø fra disse individene for å sikre best mulig kvalitet på plantematerialet, fram til en planlagt frøplantasje på Sanderud kan ta over produksjonen av kvalitetsfrø, forteller Hvoslef.

SIKRER FRØKILDEN

Foredling av bjørk er vel og bra, men spørsmålet er om det er noen signaler fra næringen om at dette er ønsket? Frode Hjorth forteller at det i dag selges lite bjørkefrø.

– Men vi merker en økende interesse, selv om det er på lavt nivå. Dette er jo høna og egget, ingen satser på lauvtresagbruk hvis det ikke fins virke og visa versa. Men vi som produserer frø må alltid være i forkant så vi ikke blir sittende på gjerdet når endringer oppstår. Og med klimaendringer kan det bli aktuelt med flere treslag. Bjørk er et av dem, or, og eik er andre. Eksempelvis har vi en frøplantasje på svartor. I strategien vår kommer nå flere treslag inn, ikke nødvendigvis for foredling, men for å sikre frøkilder. For eik vil vi for eksempel ha en god oversikt over potensielle kilder for sanking av eikenøtter, som vi kan benytte når det eventuelt blir aktuelt. Og vi vil også se på mulig foredling av andre treslag. Det handler om å ta vare på en genetisk ressurs som vi kan starte produksjon på hvis det blir etterspørsel, konstaterer Hjorth. Han har frølagre både i form av en frøbank inne og i frøplantasjer, forsøksfelt og klonarkiv i felt.

– Det vi gjør i dette prosjektet er å ta vare på det beste materialet i de proveniensforsøkene vi allerede har etablert for å sikre fremtidige frøkilder. Skogplanter Øst-Norge er dessuten nysgjerrig på å produsere bjørkeplanter og registrerer en sterkt økende interesse i markedet. Og Glommen Mjøsen er interessert i bjørk som alternativ til gran på råteutsatt mark, sier Hjorth. Steffenrem supplerer:

– Når det gjelder etterspørsel sier både forskere og næringen at det blir viktigere å være mer presis i valg av treslag og kvalitet i foryngelse. For eksempel å velge bjørk der det er granråte, men også velge genmateriale med mer spesifikke visuelle kvaliteter. Dette kommer, og da må Skogfrøverket kunne levere frø etter disse kravene, sier forskeren.

HVEM VIL HA BJØRK I DAG? Produksjonsleddet synes altså interessert, men industrien har ikke etterspurt mye bjørk de siste tiårene. Men bjørka har hatt et oppsving siste året på grunn av situasjonen i Ukraina. Både fordi fraværet av bjørk fra Russland skaper et sug i markedet, men også på grunn av økt interesse for ved i dagens energisituasjon.

Men Hvoslef mener å oppleve en positiv utvikling også på kvalitetsmarkedene.

– Jordan er en viktig mottaker av kvalitetsvirke

– som verdens største produsent av tannstikker. Etter EU-kravene mot plast i engangsbestikk er dessuten bjørkeskjeer blitt aktuelt. Bjørk er smaksnøytral, lys og sterk, og Orkla og Tine har startet et samarbeid om bjørkeskjeer der de første prototypene allerede er produsert. Tine har et årsforbruk på mer enn 80 millioner skjeer til blant annet frokostproduktene sine, så her kan det bli et skikkelig behov. Videre har InnTre Kjeldstad i Selbu samarbeidet med Treteknisk institutt for å se på bruk av bjørk i sine limtreprodukter K-bjelker og K-stendere, der resultatene foreløpig ser gode ut. Bøye- og strekkstyrken for bjørka er 30–40 % bedre enn i gran og furu. Så kan vi sikre jevn kvalitet tror jeg bjørka har en fremtid i limtreproduksjon, mener han.

Hvoslef minner også om at bjørk har stor internasjonal betydning som råstoff for finer, og at rundtømmer bjørk som holder finerkvalitet for tiden går for rundt 2000 kr per m³ i Baltikum. Og han peker på biokull som bruksområde, der skal bjørka være spesielt velegnet.

Hvoslef tror generelt på kvalitetsproduksjon i Norge og mener hengebjørka vil komme godt ut.

– Jeg tror på stamme- og trevirkekvalitet i foredlingsarbeidet på hengebjørk, som lettest vokser seg til skurbar kvalitet og blir tettest og hardest av de to viktigste bjørkeartene våre. Produksjonevne ja, men ikke for enhver pris. Hengebjørka står ikke for mer enn 5–10 % av totalt bjørkevolum her til lands, jeg ønsker spissing på kvalitet her framfor sterk vekstevne. Svært sterk vekst reduserer dessuten virkeskvaliteten, sier Hvoslef.

STORT POTENSIAL Dagens produksjon er beskjeden, men hvis det nå satses mer på foredling og planting på tidligere granfelt, får vi en høstbar ressurs om 40–50 år. Hvoslef tror vi presses mot treslagsomlegging når klimaet blir varmere og oppfordrer industrien til å være fremsynte og utvikle produkter for en fremtidig tømmerproduksjon.

– Jada, en tannstikker skal være rettfibret. Men verdens største tretannstikkfabrikk konsumerer ikke mer enn 1500 kubikkmeter bjørkeplank i året. Det monner ikke. Jeg har et håp om at industrien tar tak i de styrkemessig egentlig ganske fremragende tretekniske kvalitetene. Limtreløsninger er ett marked. Det blir volum. Men vi trenger flere sortimenter som sikrer at hele stammen kan nyttiggjøres. Det estetiske lyse preget fremmer «lysten til» å bruke bjørk på synlige konstruk

Uansett legges det nå grunnlag for gode fremtidsplanter i bjørk, hvis det er det vi vil ha, gjennom Skogfrøverkets nye foredlingsarbeid på Innlandet. Og i Trøndelag.

– Her ble det også etablert forsøksfelt for bjørk på nittitallet med samme provenienser, og man har nå et tilsvarende prosjekt som sikrer trøndersk materiale for fremtiden, avslutter Steffenrem.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 4