Skogeierne inn i Norske Skog?

På Glommens årsmøte etterlyste Sven Ombudstvedt skogeierne i en mer aktiv rolle i Norske Skog-prosessen. Leder av skogeiernes investeringsinstrument Norsk Skogkapital, Anders Øynes opplever dette som nye takter.

Tekst: Line Venn og Astri Kløvstad

Tidligere konsernsjef som siste året har representert de sikrede gjeldshaverne, Sven Ombudstvedt har opplevd at budgiverne i Norske Skog-prosessen har betydelige og langsiktige interesser. Men han har savnet skogeierne. – Jeg skal være ærlig å si at vi ideelt sett hadde sett at skogeierinteresser også var med å eie Norske Skog på sikt. Det har jeg diskutert med kollegaer av dere også. Og det håper jeg fortsatt vi kan få til. Det ville være en ideell situasjon, sa Ombudtsvedt til Glommen-årsmøtet. Han så for seg skogeiere og pensjonskasser som mulige norske investorer i konsernet. Og i følge det bostyrer Tom Hugo Ottesen i advokatfirmaet Kvale sa til Norsk Skogbruk tidligere i våres, legges det kabaler også etter auksjonen er avgjort, der det ble klart at Oceanwood ble den nye eieren.

Langsiktig norsk interesse

Om hvorfor Ombudstvedt ønsker seg skogeierne inn som eier og ikke bare som leverandører sier han: – Jeg tror i utgangspunktet en langsiktig norsk interesse i dette er naturlig, og dessuten er det ikke så mange lenger som er interessert i papirproduksjon i vår kapitalistiske verden. Papir er rett og slett litt ut. Så på tross av at vi mener det fortsatt er et stort marked, er det ganske vanskelig å selge inn til et mer kortsiktig kapitalmarked. Vi har jo vært gjennom en auksjonsprosess, der vi har vært i dialog med mange norske kapitalister, og på bakgrunn av det tror jeg de eneste norske eierne med langt nok perspektiv til det vi trenger er skogeierne og pensjonspenger, sier Ombudstvedt.

Kan innta en rolle…

Anders Øynes som leder Norsk skogkapital, et instrument skogeierne etablerte før jul og som kan ta en rolle i dette spillet, opplever at dette er nye og spennende toner. – Vi har ikke hørt tidligere en så sterk interesse for å ha med skogeiersiden. Det er spennende, men hva det kan bli ut av det, er uansett uklart, sier Øynes som ikke skal ha vært spurt konkret om å delta i auksjonen på noe vis.

– Kan det være aktuelt for dere å komme inn i Norske Skog etterhvert?

– Det kan jo det. Men det er et langt lerret å bleke og snakk om mye penger. Og noen andelslag (Allskog og AT Skog) og aksjonærer ellers tapte på Norske Skog i 2017, så det vil avhenge av forholdene og mange faktorer, mener Øynes. Han ser imidlertid at skogeierne kan innta en rolle i et fremtidig samarbeid som norsk deleier, i kraft av å være kjent, ha erfaring fra skogindustri og å ha interessen gjennom rollen som råstoffleverandør.

– Men det kommer an på mange faktorer; den nye eieren Oceanwood, hvilke muskler vi kan samle for å gjøre noe videre, hvordan en styringsmodell eventuelt kan skrus sammen og hva slags forretningsmodell som vurderes både på kort og lang sikt, blant annet.

Penger å investere?

– Men har dere penger å stille med da?
– Det fins mange måter å oppkapitalisere gode industriløsninger på. Vi er primært opptatte av å få opp gode industriløsninger for råstoffet vårt, og tror vi kan gjøre en god jobb som tilrettelegger og å være med å lage gode rammer som gjør andre investorer mindre nervøse. Det kan være like viktig som å være med som investor selv. Det er viktig at vår rolle forstås, – vi jobber for skogeiernes interesser og skal fremskaffe mest mulig verdi for dem. Så er spørsmålet om vi kan forene det med å være en klok investor. Det er mange parametere som skal klaffe samtidig, sier Øynes som ser an situasjonen. Men ett er sikkert; Øynes kommer ikke til å selge tømmeret fra AT Skog billigere til Norske Skog i det markedet som er nå. – Utspillene om at norske skogeiere må prioritere å levere tømmer til Norske Skog, er litt mer gamle toner. Vi er i et globalt tømmermarked med fri konkurranse, – noe som har blitt enda tydeligere de siste årene, når vi som tømmerselgere har måttet orientere oss enda mer ut av landet. Og Norske Skog må tilpasse seg markedet, kommenterer Øynes.

Vil samarbeide med skogeierne

Ombudstvedt derimot uttrykte på Glommens årsmøte bekymring for de økte tømmerprisene, som innskrenker overskuddet til de norske fabrikkene. – Vi opplevde en vanskelig virkessituasjon i 2017, der inntjeningen på de norske fabrikkene kunne vært en del høyere med optimal virkestilgang. I tillegg økte nå tømmerprisene i begynnelsen av 2018, noe som utgjør 100 millioner kroner og det er 50% av inntjeningen på de norske fabrikkene. I tillegg er strømprisene i Norge også høye gjennom politisk regelverk med økende nettariffer fra Statkraft og at man tar bort fritak for industrien. Dette bekymrer. Samtidig har ikke Saugbrugs CO2-kompensasjon og en del andre skatter og avgifter som er annerledes for våre konkurrenter i Sverige, Finland og andre EU-land. I situasjonen i dag, må norsk industri prioriteres foran eksport. Vi mener ikke at dere skal gi fra dere inntjeningen på eksporten til Sverige, men at vi må sørge for en langsiktighet sammen slik at de eksisterende anleggene kan prioriteres. Gjerne gjennom høyere avvirkning og samarbeid om andre smarte tiltak. Jeg tror industrien og skogeierne må fortsette å jobbe sammen for å få bedre rammevilkår og bedre inntjening for alle deler av verdikjeden. Vi vil fortsette å effektivisere drifta, forbedre markedssituasjonen og vi vil forbli en betydelig tømmerkjøper. Det er vårt mantra. Men vi må jobbe sammen for å få til mye av dette, sa Ombudstvedt.