Norsk skogsektor kompenserer for 60 prosent av norske klimagassutslipp

En ny rapport avslører at den norske skogsektoren har en betydelig klimaeffekt, og kompenserer for 60 prosent av Norges klimagassutslipp. Rapporten, utarbeidet av eksperten Peter Holmgren for FutureVistas, viser viktigheten av å inkludere hele verdikjeden i klimaregnskapet.

I Norge bidrar skogsektoren til å kompensere for 30 av landets totale utslipp på 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Uten treprodukter ville utslippene vært åtte millioner tonn høyere. Til sammenligning bidrar skogsektoren i Sverige med en klimaeffekt på 110 millioner tonn CO2, mot landets totale utslipp på 45 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Rapporten understreker hvor nødvendig det er å se på hele verdikjeden samlet i klimaregnskapet, og hvilken klimarolle bruken av skogen har og kan ha.

Dokumentert klimaeffekt

– Endelig har skogsektoren i Norge fått dokumentasjon på den betydelige klimaeffekten av skogbruk og bruk av trevirke, sier skogsjef i Statskog, Monica Grindberg.

I dagens klimarapportering regnes skogsdriften og bruken av tømmerressursen hver for seg. Men hvis klimaeffekten bare regnes i skogen, uten å inkludere substitusjonseffekten av å bruke treproduktene, kan man feilaktig konkludere med at det er bedre å la skogen bli stående for å ta opp CO2.

– Effekten av å la skogen stå urørt avtar raskt når trærne eldes, vokser sakte og begynner å dø. Vi mister dessuten den svært viktige klimaeffekten vi får ved å bruke treprodukter som erstatning for fossile ressurser, den såkalte substitusjonseffkten, forklarer Holmgren. Dagens klimapolitikk innen skog og arealbruk virker derfor mot sin hensikt, fordi den fører til at vi ikke utnytter skogens potensiale fullt ut, mener Holmgren som mener det er viktig å se på effekten gjennom hele verdikjeden samlet.

Sverige er foran

Rapporten viser imidlertid at Sveriges skogsektor har en betydelig større effekt per arealenhet enn Norges. Selvsagt fordi skogen og skogbruket i vårt naboland er omtrent ti ganger så stort, men ikke bare derfor. Det skyldes også at Sverige har en skogindustri som foredler alt tømmeret og importerer noe i tillegg, mens Norge eksporterer en stor del norsk tømmer.

Kjersti Kinderås fra WoodWorks! Klyngen påpeker at rapporten viser hva det kan bety å utvikle både skogressursene og skogindustrien i Norge for å bruke tømmeret mer effektivt.

– Vi bør bruke tømmeret mer effektivt her i landet, og eksportere mindre. Myndighetene kan hjelpe ved å lage gode insentiver for fremtidens skog og støtte utviklingen av grønn industri. Denne rapporten viser tydelig at en velfungerende skogbasert verdikjede er god klimapolitikk, understreker hun.

Sammenhengen mellom hogst og klimaeffekt

Ole Bakke fra Skognæringa Kyst SA synes det viktigste å peke på er at rapporten viser at vi faktisk må hente ut tømmeret for å oppnå utslippsreduksjoner.

– Det viktigste poenget i rapporten er den direkte sammenhengen mellom hogst og klimaeffekten av å foredle tømmeret til samfunnsnyttige produkter, mener Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst SA. Utslippsreduksjonen på åtte millioner tonn CO2, ved å bruke treprodukter i stedet for fossile materialer, får vi ikke hvis vi ikke henter ut tømmeret fra skogen, konstaterer han.

Flere scenarier

Fremtidsscenariene for de to landene er imidlertid litt forskjellige. I Sverige har man vist to scenarier, et som legger opp til et større hensyn til det biologiske mangfoldet og mindre uttak av tømmer, mangfoldscenariet, som gir en klimaeffekt på 120 MtCO2 ekvivalenter i 2100. Et annet forutsetter høy aktivitet i skogbruket, med planting, gjødsling og relativt stort uttak av tømmer, tilvekstscenariet. Dette gir en beregnet klimaeffekt på nesten det dobbelte – nemlig 210MtCO2 ekvivalenter i 2100.

De to ulike klimaeffektene viser med all tydelighet at hensyn til klima og biologisk mangfold sammenfaller dårlig.

For Norge foreligger bare et scenario for skogens utvikling, nemlig business as usual. Fremskrevet klimabidrag fra verdikjeden ut fra denne forutsetningen viser en svak økning fra dagens 30 til 40 MtCO2 ekvivalenter i 2100.

Alt ifølge pressmelding fra Nordic Green Business Forum.

Skroll til toppen