Hvordan øke tømmerproduksjonen?

I 2022 var hogsten rekordhøy – 11,63 millioner m³ ble tatt ut av norske skoger. Nivået har steget med nesten 30 % de siste ti årene. Målet er enda høyere. Samtidig har tilvekstkurven begynt å falle. Hvordan kan vi øke tømmerproduksjonen fremover?

 

Det var tema på webinar om «skogens rolle i det grønne skiftet» med Landbruksdirektoratet nylig.

 

SER TIL NORGE

Først konstaterte Johan Freij i Danske Bank at det er og vil bli behov for tømmer i det globale grønne skiftet, og at Norge er blant landene som kan bidra. Han pekte på hvordan de store skoglandene Kanada og Russland nå bidrar mindre, på grunn av billeproblemene vestpå og krigen østpå. Det samme gjelder Sentral-Europa etter billeepidemien der.

 

– På kort sikt er det imidlertid potensial sør i USA, og på lang sikt kan det bli større bartreproduksjon i Sør-Amerika. i Norden har Finland litt å gå på, mens Sverige avvirker det de kan. i Norge er det potensial, og flere land lanserer Norge som et land som kan ta ut mer og erstatte det som nå mangler i markedet, sa Freij.

 

REKORDHOGST OG FORTSATT POTENSIAL

I dette markedsbildet presenterte fagdirektør Torleif Terum i Landbruksdirektoratet altså fjorårets rekordhogst på 11,63 millioner m³.

– I 2022 økte uttaket fra 11,57 millioner m3 i 2021, og økningen har vært jevn de siste ti årene. Men tilveksten er jo på 24 millioner m³ årlig og det er enda litt igjen til de 15–17 millioner m³ som regnes som et mulig årlig hogstnivå i Norge, la han til. At driveren er høy etterspørsel og høyt prisnivå er ingen hemmelighet. Men hva tas ut og hvor ligger potensialet for å ta ut mer? 73 % av dagens uttak er gran, resten er furu og bare 200 000 m³ lauv tas ut i Lanbruksdirektoratets statistikk, viser Terum.

I dagens situasjon ser han at det største potensialet for økt avvirkning ligger på lauv.

– Her ligger tilveksten på rundt seks millioner m³ og vi avvirker beskjedne volumer. Det er også potensial for å ta ut mer furu, der bare omtrent halvparten utnyttes i dag. Mens for gran er det lite å hente. Riktignok fins en reserve på rundt 4-5 millioner m³, men det står i perifere strøk og i sentrale områder er potensialet stort sett utnyttet, sa Terum.

 

KAN ØKE SKOGPRODUKSJONEN PÅ TRE MÅTER

Ut over dette potensialet i dagens situasjon tok webinaret videre opp hvor mulighetene fremover ligger for økt skogproduksjon. Fagdirektør Turid Trötscher pekte på tre måter:

– Vi kan øke skogarealet ved sikre mer påskoging enn avskoging fremover. Vi må sørge for å ta vare på eksisterende skogproduksjon. Og vi kan øke produksjonen pr arealenhet, sa hun.

Først viste hun hvordan dagens skogareal har endret seg den siste tiden.

– De siste 30 årene har vi hatt en påskoging på 750 000 dekar produktiv skog og 380 000 dekar i uproduktiv skog, mens avskogingen har ligget på rundt 60 000 dekar pr år. Veksten av produktiv skog kommer fra beite, dyrka mark og tidligere uproduktiv skog, mens veksten av den uproduktive skogen i stor grad handler om tilgroing av utmark. Felles for påskogingen er at den i liten grad kommer av planting. Det betyr at utnyttelsen av disse nye skogarealene er lav, konkluderte Trötscher.

 

KURVEN FLATER UT

Norsk skogareal er på 121 millioner dekar, men bare 71 % av disse er produktivt, ca. 86 millioner dekar. Men 28 % av dette har restriksjoner som begrenser hogstaktiviteten.

– Det er alt fra det strengeste skogvernet til krav i bærekraftsforskriften og i skogstandardene, slik som gjensetting av nøkkelbiotoper og krav til spesiell skjøtsel i sumpskog, fjellskog, verneskog og kantsoner, påpekte Trötscher. Hun minnet om at utviklingen av skogvolumet har vært enorm siste 100 årene, også siden 1990. Men at det nå er en liten knekk i utviklingen.

– Grunnene er mange, både endret alderssammensetning, der vi ser en økende andel gammelskog over toppkurven for tilvekst, men også at den yngste hogstmodne skogen i sin beste vekst, hogges. Tørke de siste ti årene har gitt redusert vekst og også ført til død. Mer gjengroingsareal som ikke er plantet og skjøttet bidrar med mindre enn det tapet ved avskoging gjør, oppsummerte hun.

 

10 MILLIONER DEKAR KAN «PÅSKOGES» Å øke skogarealet er første måten å øke produksjonen på. Da må det mer påskoging til enn avskoging.

– I dag forsvinner altså 60 000 dekar, mens potensialet for påskoging er beregnet til 10 millioner dekar, men bare 14 % av dette er nytt areal, altså 1,4 millioner dekar. Resten er aktuelt for treslagskifte. Det var konklusjonen i rapporten som er laget av Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Nibio om dette i 2013, konkluderte Trötscher som påpekte at treslagsskifte kan gi økt skogproduksjon på allerede skogkledde areal.

 

22 % IKKE TILSTREKKELIG FORYNGET Videre understreket Trötscher at det blir enda viktigere å ta vare på eksisterende skogproduksjon på arealene vi har.

– Da er første steg planting og foryngelse, konstaterte hun og viste hvordan resultatkartleggingen hos kommunene viste hvordan foryngelsesplikten ivaretas. Trötscher viste at 22 % av arealet ikke er tilfredsstillende forynget etter tre år. Mest er det på kysten som ligger oppe på 50 % og 70 %, og når 10 % av avvirkningen foregår her, er det blitt en stor andel. Men også Innlandet der mesteparten av skogbruket foregår, ligger urovekkende høyt – på 22 % til 23 %, viser hun. På de arealene som ikke er tilfredsstillende forynget, er det ikke engang gjort forsøk på å plante på over 40 % av arealene. På de resterende der det er forsøkt å plante, så eller tilrettelegge for naturlig foryngelse, har man altså ikke lykkes i tilstrekkelig grad, konstaterte hun.

 

PLANTING OG SKJØTSEL Trötscher mener vi må plante mer i alle tilfeller, både påskoge for økt areal, for å sikre eksisterende skog og for å øke skogproduksjonen per arealenhet. i tillegg til skjøtseltiltak som ungskogpleie, gjødsling og grøfterensk.

– De to siste tiltakene gir umiddelbar effekt, mens de to andre tar litt lenger tid, men det er en del å gå på her

– vi kan både øke skogarealet og aktiviteten på alle skogkulturtiltakene. i tillegg til å unngå å hogge skog i sin beste vekst, anbefalte Trötscher .

 

AVSKOGING TILSVARENDE 1,3 MILLIONER M³

Til slutt fortalte seniorrådgiver Arne Rannum om avskogingen i Norge

– at vi permanent har fjernet 1,8 millioner dekar fra 1990 til 2021.

– Det er like mye som Eidskog, Grue og Kongsvinger til sammen. Fortsetter vi i samme takt fram til 2100 har vi avskoget ytterligere 4,7 millioner dekar

– det er 7,5 % av det produktive skogarealet, konstaterte Rannum. Det står for rundt 5 % av de norske klimagassutslippene årlig. Men avskogingen utgjør også 12 % av det arealet vi hogger hvert år. Det betyr at når vi skal hogge igjen om 100 år, er det borte. Så hvor skal vi erstatte tømmeret som står på de 60 000 dekarene neste gang? Hvor finner vi 1,3 millioner m³ ekstra? For 90 % av det som avskoges, tas av produktiv skog. Den ligger i lavereliggende områder og er derfor best til jordbruksformål og nedbygging, sa Rannum.

Han peker på at fremtidens avvirkningsnviå vil bestemmes av dagens skogkulturinnsats.

– Dagens rekordstore volumer skyldes jo nettopp det som er gjort av tidligere skogkultur, minnet han om. Videre vil klimatilpasning og skogskadefrekvenser, av- og påskogingstakten, legge føringer. i tillegg til skogpolitikken, både miljøhensyn og skogvernstrategier innenlands, men også hva EU vil legge av restriksjoner gjennom taksonomi, nye regler for bokføring av utslipp og opptak og nytt avskogingsregleverk, avsluttet han i sin undring om hvorvidt vi vil klare å imøtekomme fremtidens behov for tømmer eller om avvirkningsmulighetene vil bli redusert fremover.