Det var med stor tilfredshet og en viss lettelse at Azer Jamakovic, leder for årets arrangementskomité, kunne ønske mer enn 500 utenlandske gjester velkommen til årets EFNS-arrangement i Sarajevo. For sant å si er det ikke mye som går på skinner i dette landet der det utspant seg grusomme krigshandlinger for 30 år siden.

Jamacovic fortalte blant annet at han hadde måttet selge inn konseptet til fire forskjellige landbruksministre siden ideen ble lansert i 2018. Så har koronaepidemien utsatt arrange mentetto ganger, og først langt ut på høsten i fjor ble det klart at arrangementet faktisk ville gå av stabelen. Desto større var gleden over å kunne ønske velkom­men til et splitter nytt langrenns­ og skiskytterstadion ved foten av Igman­fjellet. Der fant også OL-­langrennene i 1984 sted, men mye trist har skjedd siden. Den utbrente ruinen av datidens OL­-hotell står fortsatt som et minnes­merke om det, med en krigskirkegård ved siden av.

VANSKELIG Å STYRE

Men nytt hotell har kommet opp, og det ble ikke lagt skjul på at gjenreising av skisporten i landet er en del av nasjonsbyggingen. Det snakkes faktisk om en søknad til vinter­-OL i 2034, 50 år etter de forrige. Men den gang het landet Jugoslavia og var fortsatt den relativt velfungerende republik­ken Josip Broz Tito klarte å etablere.

Dagens styringssystem i Bosnia Hercegovina er delvis et resultat av den kompliserte Dayton­avtalen, som i desember 1995 satte en stopper for krigshandlingene. Den innebærer blant annet et tredelt presidentskap mellom folkegruppene serbere, kroater og såkalte muslimske bosnjaker. Også den lokale styringsstrukturen er komplisert, og vi får høre at landet er på verdenstoppen i antall politikere i forhold til folketallet.

INGEN LIKHET FOR LOVEN

Men skog finnes det, den dekker nesten halvparten av landets 51 000 km2. Langt fra alt er drivverdig, men i høydelaget 1000 til 1500 meter finnes flott gran­ og edelgranskog. Dessverre lider også skogbruket av at den såkalte institusjonsbyggingen i landet er ytterst mangelfull.

– Illegale hogster florerer, og håndhevelsen av den forholdsvis strenge skogloven er ytterst mangel­full. En vanlig mann kan bli tatt for å hente noen greiner til ved, mens andre kan selge hundrevis av kubikkmeter som er ulovlig hugget og likevel bli sittende i stillingen sin, sier Mirza Dautbasic oppgitt. Han er professor i skogbruk ved universitetet ved Sarajevo. Han sier det som skjer av forskning og kunnskapsutveksling om skogbruk i landet nesten uteluk­kende skjer gjennom private nett­verk, ikke som et resultat av myndig­hetenes innsats.