Dette ble uttalt da foreningen «Ekfrämjandet» fra Syd-Sverige hadde befaring i Tjore-skogen i Grimstad sommeren 1999. Etter disse rosende ordene, kom det imidlertid unisont fra svenskene: – Men trekronene er for små, trærne står for tett og det haster med tynning.
Tekst og foto: Ragnar Næss, forstkandidat og pensjonist. var tidligere ansatt hos Fylkesmannen i Agder
En av deltagerne i «Ekfrämjandet»* var Erik Ståål, forfatter og en av Sveriges fremste eikeskogskjøtter. De øvrige deltagerne var enten skogeiere eller fagfolk – svenske og norske, alle med spesiell interesse og kunnskap om eikeskog. En av de svenske deltagerne føyde litt spøkefullt til: «Jag föreslår at du börjar i morgon bitti». Men ingen spøk uten alvor. Svensk eikeskogbruk lever fortsatt etter regelen som den svenske Greve Reventlow uttalte på 1830-tallet: «Jag såg aldrig en grov ek utan stor krona.»
Ragnar Næss, forstkandidat og pensjonist var tidligere ansatt hos Fylkesmannen i Agder med spesiell interesse for lauvskogbruket på Sørlandet. Han var også sekretær i Foreningen norske lauvtrebruk i en årrekke.
Betydelig verdivekst, men fortsatt små kroner
Tidligere på 1990-tallet, da eikeskogen på Tjore var rundt 90 år gammel, gjennomførte jeg sammen med tidligere disponent i Nidarå Tømmersalslag og vår fremste eikespesialist, Magne Risdal, både tynning, diameter- og høydemålinger på Tjorefeltet. Dette skjedde i skogteigen til Johan B. Ugland.
Etter tynning var middeldiameteren i brysthøyde 31 cm og overhøyden 24 meter og det sto igjen rundt 34 trær og 27 kubikkmeter per dekar. Fortsatt var det for mange trær, men en sterkere tynning kunne ha ført til at trærne fikk dårligere kvalitet, blant annet med vannris, konkluderte vi.
32 år senere, høsten 2024, foretok prosjektleder for «Lauvskogprosjektet i Agder», Nils Magne Ottersland, målinger i det samme bestandet og fant at middeldiameteren i brysthøyde nå var på 42 cm, overhøyden på 31 meter – med en tetthet på 19 trær per dekar. Middeltreets volum er da ifølge eiketabeller litt over to kubikkmeter som gir et volum på rundt 40 kubikkmeter per dekar.
Det vil si at i løpet av de 32 årene siden forrige måling, har eikevolumet per dekar økt med 13 per dekar. Hogstkvantumet som er tatt ut i perioden, er da ikke tatt med.
Det vil si at årlig tilvekst i perioden ligger gjennomsnittlig på en halv kubikkmeter per dekar og med en betydelig verditilvekst med vakre rette stammer og lite vannris. Men fortsatt er trekronene for små.
Orkanen «Hans» og ny miljøstandard
Sammen med en gruppe spesielt interessert i lauvskog, var jeg tilbake i eikeskogen på Tjore nå i sommer. Det første vi så da vi kom inn i skogen var en stor vindfelt eik. Det var resultat av at eikeskogen hadde blitt herjet med av orkanen «Hans» i august i fjor. I den om lag 300 dekar store eikeskogen, var det blåst ned rundt 30 kubikkmeter stor og verdifull eik. Vanlig rutine for skogeiere i en slik situasjon, er å sørge for å få tømmeret raskest mulig ut av skogen og frem til kjøper eller til videreforedling. Blir tømmeret liggende for lenge, kan det oppstå skader av insekter og sopp, som forringer verdiene.
Men å få tømmeret raskt ut av skogen, var ikke så enkelt denne gangen. Treet som møtte oss, hadde ligget på bakken i nesten ett år, av en spesiell grunn. I mars, samme år som «Hans» herjet, ble nemlig ny Norsk PEFC Skogstandard innført. Denne inneholder 30 krav som beskriver hvordan skogeier skal forvalte og drive skogen. Et av kravene omtaler spesielle og verneverdige plantesamfunn – spesielle «Naturtyper». Og akkurat en spesiell «Naturtype» var blitt registrert i eikeskogen på Tjore.
Og for å få levert tømmer gjennom skogeierforening eller andre seriøse kjøpere, må selvsagt tømmeret sertifiseres, fordi det kreves videre av deres kunder i verdikjeden og til slutt hos kjøperne. Prosedyren for å få sertifisert spesiell «Naturtype» av denne typen for produksjonsskog er at det må lages en tiltaksplan i henhold til rapport fra godkjente biologer. Hvordan skal dette ordnes i praksis og hvem skal betale for forvaltningsplanen?
For skogeierne i Tjore, har dette skapt en ny barriere som det har tatt lang tid å løse opp i. Er eikeskogen i en særstilling eller vil samme prosedyre også gjelde for hogst av gran og furu?
Dette kan bli et stort byråkrati.
Eika er en klimavinner
Fremfor noen er eik treslaget som best vil kunne takle vårt fremtidige klima, blant annet over store deler av Sør-Norge. Derfor er det viktig at eika ikke blir gjenstand for ordninger som gjør det vanskelig og ekstra kostbart, når det må skjøttes eller avvirkes. I mange år som ansatt hos Fylkesmannen i Aust-Agder, argumenterte jeg og andre, for at vi skulle ta vare på og utvikle lauvskogen og ikke minst eikeskogbruket. Blant annet ble det gjennomført spesielle eikeprosjekt. Jeg håper at de problemene skogeierne i Tjore har opplevd, er startproblemer etter innføringen av den nye Norsk PEFC Skogstandard og at det det snart blir enklere rutiner. For klimavinneren eik fortjener stor støtte i vårt fremtidige skogbruk!
*) Ekfrämjandet er en ideell forening som ble stiftet i 1944 og har siden hatt som mål å løfte fram den svenske lövskogens verdier, og fremst eikeskog, blant annet gjennom å gi støtte til forskning og utdeling av premier til dyktige eike- og lövskogeiere.
