Bynær eikeskogskjøtsel i Horten

Falkensten Bruk driver variert skogbruk med mange hensyn på sin 3000 dekar store lauvdominerte skogeiendom. Her er det avsatt fire naturreservater, grunnet «løvlige» forhold. Samtidig dyrkes kvalitetseik med intensiv skjøtsel, i en variert blandingsskog. Med sin beliggenhet ved Horten – langsmed Oslofjorden – tas det også spesielt hensyn til turfolket.

Tekst og foto: Helge Hvoslef

Horten, en vakker, tørr, kald og sol­fylt novemberdag: Fjorden med flere øyer utover i rød ettermiddagssol. En av dem er Løvøya. Ikke noe tilfeldig navn, det gjenspeiler gode forhold for løv. Alle vet hva lauv er, men langs kysten her heter det løvskog. Store, majestetiske trær av eik, bøk, ask og andre edelløvtrær, der skogbunnen legger til rette for det med dyp og næringsrik jord. Gjerne forsynt med oksygenrik sigevannsnæring fra lia over. Like ved kan du finne småvokste og knortete trær av samme sort, som vokser seg framover som best de kan, men under helt andre og vanskeligere forutsetninger.

«Løvli» i Vestfold
Innenfor Løvøya og rett i nordkant av Horten ligger selve eiendommen, Falkensten Bruk. Herregården kan spores tilbake til år 1315, og har opp gjennom historien fungert som en bastion i området med jord og skog­bruk, kraftverk, møller og fiske. Vegge­fjellet står som en steil vegg, rett inn for bruket og nordover. Falken hekker her, og skriker om våren så det høres inn på tunet.
3000 dekar skog ligger til Falken­sten Bruk, som kanskje har navnet sitt fra nettopp denne stup­rekken. Fire naturreservater ligger på den kystnære eiendommen, i hovedsak grunnet spesielle «løvlige» forhold. Strandlinjen til Oslofjorden er lang, og med mange fritidshytter. Skogs­områdene gir en mosaikk av mulig­heter for forskjellige vekster som stiller ulike krav til et godt liv, der­iblant mange treslag. Eik, ask, bøk, svartor, bjørk, osp, furu og gran. Overvekten ligger på løvskog.

«Her satses det på blandingsskog med små klynger som har høy utgangstetthet med sikte på oppfostring av kvalitetseik.»

Felles for de fleste treslagene er at de vokser seg store og sterke på god og dyp næringsrik jord med god råme. Noen kan i tillegg kle de karrige ås­toppene med lite jord og enda mindre vann. Furu selvfølgelig, som henter det den må ha for et liv som selv her, men ikke alltid, går i retning av sag­bruk på sine eldre dager. Ask har de siste årene fått hard medfart av aske­skuddsyken. Og eik, som er imponer­ende fleksibel på voksested og som faktisk også kan danne brukbare skur­stammer ved boniteter langt ned på skalaen.
I Falkenstenskogen finnes eik på 23 bonitet, store, tunge og rettvokste kjemper. Like ved kan det være rein­spikka lavbonitet med et helt annet og småvokst preg. Men, som nevnt, også her med enkelte brukbare stammer.

Bynær skog – og en godt informert bybefolkning
Trond og Henrik, far og sønn. Trond har drevet Falkensten siden 1987. Henrik, som representerer fjerde generasjon Schmidt på bruket, over­tok i 2023. Begge vektlegger betyd­ningen av å «si fra før du gjør noe – fortell hva som skal skje». For skog­eiendommen er nærmeste nabo til Horten by, og det er mange som søker ut i skogen. Unge og eldre, og på mange ulike vis.
Det finnes både eikebenker satt ut ved stille skogdammer, og mange små gapahuker laget av små hender. Barnehagebarn som myldrer inn og bruker skogen, oppfatter lys og skygge, lukt og farge, lyder og liv, smått og stort, glimt av hav, ekko fra små berg­vegger, myser opp på misteltein og lever seg inn i skogen på måter vi eldre har glemt. Men ikke helt. «Min barndoms skog» sitter igjen livet ut faktisk, og kan være noe av det siste vi husker på våre eldre dager.
I mylderet av skoglige landskapsrom finnes et godt utbygd veinett som ligger lett og mykt i terrenget, og for­greiner seg slik at de iblant nærmest ender som stier. Turfolket bruker veiene og lysløypa som er lagt langs deler av veinettet. De leser seg gjen­nom naturstien som Trond satte opp for flere årtier siden. Henrik, som i tillegg til daglig leder er musiker:
– Vi har planer om å legge ulike kulturarrangementer inn i de mange små og amfilignende stedene i skogen. Amfier som vil åpne og lukke seg med skogskjøtselen som pågår kontinuerlig, forteller han.
Turfolket møter ofte lydene av skogs­drift. Arild Gunnerød med motorsag og skogstraktor med vinsj som trekker stammer ut til små velteplasser. En driftsform godt tilpasset det delvis opprevne terrenget, og drift som de mange turbrukerne er både informert om og vant til. Maskindrifter utføres der forholdene ligger til rette for det. Mange opplever skogsdriften på Falkensten som en naturlig del av disse skogene. Noen av dem kjøper vedtømmer fra veltene, og vet godt om sammenhengen mellom skog og varm vedovn. Trond og Henrik Schmidt har klart å ta vare på en bybefolkning samtidig som de utfører aktiv skogskjøtsel og drift. Det hilses vennlig. Slik unngås interessekonflikter og misforståelser.

Eik i blandingsskog
Falkensten Bruk befinner seg i den nordlige delen av de naturlige edel­løv­skogene langs Oslofjorden. Her finnes både sommereik og vintereik, samt hybrider mellom disse to. Skog­bildet preges av treslagsblandinger. Enkelte ensartede eikeholt og grupper finnes, og disse er velskjøttet med stammer av skurtømmerkvalitet. Blandingsskog med innslag av både bar og løvskog er likevel hovedinntrykket, som også gir grunnlag for kvalitets­edelløvskog. Et naturgrunnlag som ikke er skapt for de store og ensartede skogsdriftene, men et skogbruk til­passet raskt skiftende jordmessige og topografiske forhold.
Skjøtselen av eik i Falkenstens skoger legger derfor opp til eik i blanding med annen skog. På gode voksesteder vil eika eksempelvis kunne bruke to bjørke- eller gran­generasjoner for å nå store dimen­sjoner etter rundt 120 år. Lang tid vil noen tenke. Men ikke veldig lang tid – disse eikene vokser seg virkelig store. Dessuten har de egenskapen til å tåle å stå enda lengre, og vokse på seg enda større stamme. Da kan det passe med utfyllende og rasktvoksende skog rundt eikeindivider som stadig tynnes fri, slik at eikekronene får det lyset de skal ha. Det vil si stadig mer lys med stigende alder. Samtidig kan utfyllings­trærne til en viss grad hjelpe eika med stammedisiplin og reduksjon av vanris.

«Dette er skogens indrefilet hvor diameter og lengde kan tilpasses kundens behov, for eksempel ved auksjon på rot..»

Fra foryngelse til høy kvalitet
Etablering av eik skjer både naturlig og ved hjelp av planting. Under nøtte­produserende eiketrær, rundt 50 år og eldre, kan det være stort oppslag av spirende eik. 2023 var forresten et utpreget eikenøttår med store mengder eikenøtter på bakken. Til glede for mus, nøtteskrike, ekorn og rådyr. Dyrene kan spise seg opp til vinteren på denne nærings- og fettrike dietten. Noen nøtter slipper unna etargildet og klarer å gjøre det den er program­mert til – ende opp som et skikkelig eiketre.
Tett såing eller planting av eik i skog­lommer med gode mikroforhold og høy eikebonitet kan være en anvendelig strategi. Her satses det på blandings­skog med små klynger som har høy utgangstetthet med sikte på oppfost­ring av kvalitetseik. Eikegrupper som ofte har så liten utstrekning at det etter hvert bare er plass til noen få, men gode og storvokste eiketrær. Trær som gjennom hele omløpet er kronetynnet for å sikre lystilgang, samt pusset fri for vanris. All erfaring fra Falkenstens lange historikk med eike­produksjon tilsier at det er fullt mulig å skjøtte fram høykvalitets eik. Selv om distriktet rundt Horten ligger langt nord i eikebeltet. Og svært mye tyder på at forholdene for edelløvskog, deriblant eik, vil få bedre vekstforhold framover i den varme klimautvik­lingen vi er inne i, og som etter alle solemerker vil fortsette.

Spesialvirke og spesialpriser
Trond ser tilbake 30–40 års tid og konstaterer at den tids muligheter for lokal avsetning til lokale sagbruk og lokal foredling av skogsprodukter ikke er så til stede lenger.
– Heldigvis finnes det sagbruk i nærheten, slik som Emne3 AS, som spesialiserer seg på løvskogprodukter til blant annet båtbygging. Spesial­virke kan og bør prisforhandles spesielt. Dette er skogens indrefilet, hvor diameter og lengde kan tilpasses kundens behov, for eksempel ved auksjon på rot. Da kan kunden selv være med på apteringen. I tillegg kan det være verdifulle emner i topp­etasjen/krona på eika, for eksempel spesielle grenvinkler, påpeker han.
Per i dag er markedet marginalt, men det gjenspeiler ikke nødvendig­vis framtida og markedssituasjonen om 50–100 år. Eikas tilpasnings­dyktig­het til et betydelig varmere klima er et mer håndfast faktum. Vi ser av Landsskogtakseringens over­sikter gjennom vel hundre år at eike­volumet i Norge er jevnt økende, og de mange kvalitetene – ikke minst holdbarheten til eikas kjerneved – er og vil kunne være attraktive langt framover i tid. Videre ser vi at eik i Norge har forutsetninger til å nå godt betalte dimensjoner med store og rette stammer.
Treslag som er avhengige av boreale klimaforhold med kalde vintre og gjerne kjølige sommersesonger går derimot en mer utilpass framtid i møte der temperaturen går mest opp. Over fire grader celsius på årsbasis i det lavereliggende innlandet i Sør-Norge fra 2070 og framover, ifølge Viten­skapskomiteen av 2022. Det betyr at skogbruket må forme skoger som er tilpasset en varmere framtid. Eik er et av treslagene som kan tas i bruk.