Skogeierne solgte 11,63 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i fjor viser tall fra Landbruks direktoratet. Dette er tidenes høyeste avvirkning og 64 000 kubikkmeter mer enn i 2021 som også var et rekordår. Og bruttoverdien på tømmeret var i fjor på drøye 5,8 milliarder kroner, en økning 15,8 % fra året før.

Gjennomsnittlig virkespris i 2022 økte fra 481 kroner per kubikkmeter i januar til rekordhøye 532 kroner i oktober. Men mot slutten av året falt sag tømmerprisene slik at snittprisen i desember var 517 kroner. Sagtømmer­prisene var stabilt høye gjennom året, men falt noe i november og desember. Massevirkeprisene fikk imidlertid en markert økning i siste halvdel av fjoråret og hadde en prisvekst på 100 kroner pr kubikkmeter fra januar til desember.

VEDTØMMER TIL HIMMELS

Men enda større var prisøkningen for lauvvirke, her opererer Landbruks­direktoratet med en pris på 293 kronerpr kubikkmeter i januar og 475 kroner i desember. Men som direktoratet selv skriver har de «kun tall for en liten andel av virke som går til vedproduk­sjon». Men SSB har ved hjelp av utvalgsundersøkelser om vedforbruk beregnet at avvirkningen til brensel var på 2,1 millioner kubikkmeter i 2021. Landbruksdirektoratet «antar at dette forbruket økte i 2022» og dermed er det grunn til å tro at den samlede avvirkningen i norske skoger i fjor nærmet seg 14 millioner kubikk meter.

NEPPE NY REKORD

Men ser man nærmere på de måneds­vise tallene er det liten grunn til å forvente noen ny rekord i 2023. For her framkommer det nemlig at hele økningen fra 2021 til ifjor skjedde i løpet av første halvår. De siste månedene har avvirkningen ligget under 2021, i fjerde kvartal ble det avvirket 121 000 kubikkmeter mindre enn samme kvartal i 2021. Størst er nedgangen i desember, da ble det ikke målt inn mer enn 821 000 kubikkmeter, mot 915 000 året før. Redusert byggeaktivitet og høye strømpriser påvirker aktiviteten ved sagbrukene og det er liten grunn til å tro at avvirkningen de kommende månedene vil matche rekordtallene fra i fjor vinter.

STABILT LANGS KYSTEN

Men som figuren under viser har det vært en betydelig og nesten kontinuerlig økning av avvirkningen i løpet av de siste 20 årene. Det aller meste av denne økningen har kommet i det vi kaller skogstrøkene, altså fylkene Innlandet, Viken, Oslo og Vestfold/Telemark som samlet står for 76 prosent av avvirkningen. De såkalte kystfylkene fra Agder og «helt opp» står dermed for 24 prosent og her har kvantumet vært ganske stabilt de siste fem årene. Samtidig er det her vi finner det største potensiale for økning. •