Åpning av besøkssenter skog

På selveste skogdagen, den 21. mars, åpnet det første besøkssenteret for skog i Norge, i Elverum. Men hvorfor skal vi ha et besøkssenter skog og hvordan havnet det i Elverum?

TEKST OG FOTO: ELINE LIUM FOUGNER, U:RED

Avdelingslederen for Anno Norsk skogmuseum, Stig Hoseth fortalte at skogmuseet skal fortsette som før, men får nå besøkssenteret i tillegg.

– Foreløpig er dette det eneste besøkssenteret for skog i Norge, naturlig plassert i Elverum som en stor skogkommune og sammen med norsk skogmuseum, sa han.

FORSKJELLEN PÅ BESØKSSENTER OG MUSEUM

Daglig leder Sigrun Kjelseth presenterte senteret, og åpnet med å fortelle forskjellen på besøkssenter og museum.

– Besøkssenter handler mer om nåtid og fremtid i motsetning til museer som ofte omhandler nåtid og fortid, presiserte Kjelseth. Videre fortalte hun at museer følger en egen formidlingsparagraf, mens besøkssenteret er et mandat fra KLD. Dette skal formidle skogens egenskaper og muligheter, noe Kjelseth tydelig brenner for.

– Det er viktig å spre kunnskap om skogens mange verdier, spesielt for barn og unge, forklarte hun. Kjelseth ser på museet som et hjelpemiddel i kunnskapsformidlingen, som for eksempel «det fantastiske treet». I tillegg la hun vekt på at senteret skal være et sted for dialog.

BESØKSSENTRE ELLERS I NORGE

Norsk skogmuseum var ikke den eneste søkeren til å ha besøkssenter skog, men man hadde falt ned på at skogmuseet egnet seg best, blant de 40 besøkssentrene vi har her i landet, kunne Kim Daniel Hansen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet fortelle. – Hensikten med besøkssentre er å formidle kunnskap, inspirere og stimulere til interesse, og er viktige for allmennopplysningen. For besøkssenter skog vil mye av formidlingen handle om verdier som skogen gir oss, sa han. Videre fulgte en introduksjon i dette i flere av foredragene, blant annet av Anne Sverdrup Thygeson som fortalte om skogens rike artsmangfold.

HOGST OG NATURKRISE

Christian Steel, generalsekretær i Sabima deltok også. – Hvordan drive hogst og samtidig motvirke naturkrisa? spurte Steel retorisk. Og svarte seg selv. – I forhold til skogens økologiske tilstand per dags dato, peker flere parametere i feil retning. Blant annet er det en overvekt av trua dyr i Norge som har habitat i skogen. Flere av artene sliter nettopp som følge av måten vi driver skogen på. Det betyr ikke at vi skal slutte med hogst, vi må bare endre litt på måten vi driver skogbruk, sa han. Steel mener lukka hogst er et alternativ som tar bedre vare på det biologiske mangfoldet og kan være en god måte å bevare og samtidig restaurere skogen på. Videre mener han næringa også må ta mer ansvar i arbeidet mot mer varierte skoger, han etterlyste også en gjennomgang av skogbruksloven og mer og treffsikkert skogvern. – For å få til alt dette trengs det en skogindustriell utvikling, konkluderte han.

FRIVILLIG VERN AV SKOG

Gunnar Kjærstad, fagdirektør i Miljødirektoratet, opplyste om frivillig skogvern. Han begynte med å fortelle om verneprosessene på 1980-tallet med mye konflikt. – Etter et årsmøte i 2000, lagde Norges Skogeierforbund en frivillig-vern-ordning. Det har bidratt til dempet konflikt og økt aksept både politisk og blant eiere, og har fått vernet av produktiv skog opp på dagens nivå. Totalt er det nesten 900 frivillig vernede skogområder i Norge. Målet er å ha et representativt vern som blant annet innebærer skog i ulike høydemeter over havet og i ulike stadier, konstaterte han.

ARENA FOR DIALOG

Mye av fokuset i seminarene handlet om skogens økologiske tilstand. Samtlige var enige om at skogdrifta bør endres i en mer bærekraftig retning. Det kom fram mange meninger og tolkninger. Kanskje kan besøkssenteret skape en arena for enklere dialog tross vidt ulike ståsteder?