AltiSkog – størst på Sørlandet

Med ni maskinlag i sving tar entreprenørselskapet Altiskog hånd om en betydelig del av avvirkningen på Sørlandet. Og daglig leder Fredrik Pedersen (40) har ingen motforestillinger imot å vokse videre – dersom markedet gir grunnlag for det.

 

AltiSkog har sine røtter i NEG Skog, selskapet som for noen år siden opp­trådte som en betydelig virkeskjøper på Sørlandet. Som noen vil huske ble det kjøpt opp av AT Skog, men Konkurransetilsynet satte en stopper for denne transaksjonen i april 2016. NEG Skog var uansett historie, men bare måneder senere ble AltiSkog etablert, av NEG­gründer Geir Thorsland og Fredrik Pedersen, som hadde vært virkeskjøper og miljø­ og kvalitetsleder i NEG Skog. I dag eier Thorsland 50 % av selskapet, Pedersen har 10 % mens resten eies av Thorslands bror og nevø. Og det har ballet på seg siden oppstarten, ikke minst gjennom oppkjøpet av Agder Skogservice i 2020. Idag har Altiskog 38 medarbeidere og til sammen 23 skogsmaskiner.

 

AKTIV EIER

Pedersen kjører ikke skogsmaskin selv, men har fagbrev som skogs­arbeider og drev som selvstendig i syv år før han begynte i NEG Skog. Han forteller til Norsk Skogbruk at AltiSkog sin tradisjonelle hogst­aktivitet i sin helhet utføres med AT Skog som oppdragsgiver, noe han er godt tilfreds med.

– Men i tillegg har vi ganske store ryddeoppdrag for AF­-gruppen, blant annet i forbindelse med byggingen av ny E39. Akkurat nå driver vi også med fjerning av en 35 kilometer lang gammel linjetrasé, forteller han.

Og der er også hovedeier og styre­leder Geir Kåre Thorsland (55) i full sving med traktor og vinsj. Han for­klarer overfor Norsk Skogbruk at han begynte i skogen som 16­åring og fortsatt synes det er kjekt å holde på ute. Han ser slett ikke på AltiSkog som en passiv pengeplassering, men som noe han har interesse for og lyst til å drive med.

– Marginene er ikke store, men om man gjør ting ordent­lig og har flinke folk med seg er det da liv laga i skogen og, sier han.

STORHANDEL: Brede smil hos styreleder Geir Thorsland (t.v.) Amund Holen fra John Deere Forestry og Fredrik Pedersen etter at avtalen om kjøp av skogsmaskiner for 40 millioner er i boks.

STORHANDEL

I fjor sommer fikk AltiSkog betydelig oppmerksomhet fordi selskapet kjøpte ti grønne skogsmaskiner på en gang

– fem hogstmaskiner og fem lassbærere

– under landbruksmessa på Evjemoen. Pedersen forklarer:

– Det er ikke så sprøtt som det høres ut, leveransen av maskinene fordeler seg fra undertegningen og ut hele 2022. Leveringstiden på slike maskiner er utrolig lang og vi ville ikke være for seint ute. Vi har tidligere opplevd å kjøpe gamle maskiner i hui og hast for å kunne gjennomføre store oppdrag. Det ble det mye plunder og ekstra arbeid av, sier han.

På spørsmål om det ikke er proble­matisk å få folk til å kjøre alle disse maskinene, svarer Pedersen at de er bra forspent nå, men at det ikke er vanskelig å spå at dette blir en betydelig utfordring framover.

GÅR GREIT: Daglig leder Fredrik Pedersen i AltiSkog er ikke bekymret for at de skal mangle oppdrag til de mange maskinene, selv om tømmerprisene skulle dabbe noe av.

VEKST – OM GRUNNLAGET ER DER

Spørsmålet er om AltiSkog ikke snart er stort nok nå?

– Jo, vi trenger ikke vokse videre for vekstens skyld. På den annen side har vi ingen skrupler mot å ekspandere dersom markedet gir grunnlag for det. I tillegg til tradisjonelt skogbruk driver vi også med vegetasjonsrydding, maskin­transport og planlegging av prosjekter. Og på spørsmål om ikke det kan bli stille i skogen den dagen sagtømmer­prisen vender nesa nedover igjen, sier Pedersen.

– Litt stillere blir det nok, men skogbruket har en tendens til å tikke videre om det bare er leveringsmuligheter. Vi er vant med svingninger og frykter ikke det, om vi bare slipper plutselige inntaks­stopper, sier han.

 

– BRA AT NOEN VOKSER

Hos oppdragsgiveren AT Skog er adm.dir. Anders Øynes særdeles for­nøyd med samarbeidet med AltiSkog. Han er også tilfreds med at det eta­blerer seg noen større aktører på skogsentreprenørsiden.

– Vi trenger fleksibilitet i driftsapparatet. En kombinasjon av små, lokalt baserte entreprenører og noen litt større aktører som kan operere over en større geografi fungerer godt. Når oppdrags ­giverne vokser er det naturlig at det skjer en omstrukturering også hos underleverandørene. Dette har tatt tid i skogbruket, men nå ser vi at det begynner å skje, sier han.

 

Skroll til toppen