Årlig binder tilveksten i skogen halvparten av de totale norske utslipp av klimagasser. Det betyr at når myndighetene har som mål at Norge skal ha redusert sin klimapåvirkning betydelig i årene frem mot 2050, så er skogbruket viktig.
TEKST: SIGURD OLE RUUD, SKOGEIER I KONGSBERG KOMMUNE
Dette arbeidet er ikke helt enkelt å forholde seg til. Mange forhold spiller inn. Når dette regnskapet skal gjøres opp i henhold til internasjonale avtaler, så er det ikke noen automatikk i at ett tonn CO2 bundet i skog nødvendigvis regnes med. Selv om alle er enige i at dette tonnet faktisk bindes i denne skogen.
For en enkel skogeier blir dette komplisert
– og vi synes det er rart at hva som faktisk bindes i skogen og i skogproduktene gjennom byggematerialer og substitusjon av fossile produkter ikke hensyn tas fullt ut.
Vi skogeiere vet hva som vokser i vår egen skog, og hva som tas ut gjennom avvirkning. Differansen utgjør verdier på minst to vis: Økt tømmervolum som vil bidra til fremtidig verdiskaping til fordel for skogeier, entreprenør, planteskoler, skogkulturmedarbeidere, skogindustri og forbrukere. Og økt binding av CO2, som åpenbart er viktig i en tid hvor alle tiltak som reduserer utslippet av CO2 i landet vårt prioriteres.
HVA KAN EN EIENDOM EGENTLIG BIDRA MED?
Med noen få unntak er alle norske skogeiendommer små. Min er blant de større små, men fortsatt liten. Mine 8000 daa inneholder 5500 da produktiv skog. Dette utgjør i overkant av 1 % av all produktiv skog i Kongsberg kommune. I tillegg til tømmerproduksjon bidrar dette lille frimerket av en eiendom også med miljøverdier. 450 dekar er naturreservat (Skrim og Sauherad naturreservat) gjennom frivillig vern og 111,5 dekar setter jeg av vederlagsfritt av hensyn til biologisk mangfold. Dessuten bindes det rundt 4000 tonn CO2 i året, i henhold til Skogkurs sin klimakalkulator.
Siste takst ble laget i 2016.
STORE INVESTERINGER – MYE ER AVVIRKET
På denne eiendommen har vi gode tall for all aktivitet siden forrige generasjon tok over i 1957.
Figur 1 viser stående volum i hkl 35, slik det kommer frem i takstene som er gjennomført hos oss. Figuren viser også hvor mye tømmer som er avvirket og solgt i samme periode.
På 65 år har volumet endret seg fra om lag 50 000 m3 til 44 000 m3, samtidig som det er avvirket og solgt 70 000 m3. I realiteten er det nok avvirket noe mer som er brukt til ved.
Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv. Over disse årene har det blitt investert betydelig både penger og arbeidsinnsats i denne skogen.
Før 1955 var skogen kun tilgjengelig gjennom hesteveier og mindre elver som ble issatt med vann fra mindre damanlegg vinterstid, for å kunne brukes som tømmerveier for hest. Fra 1955 er det bygget til sammen 24 km veier alene
– eller sammen med naboer, og det meste av det er fornyet for å oppfylle dagens krav til standard. Det er plantet i størrelsesorden 500 000 til 600 000 planter. Det er gjennomført ungskogpleie på over 4000 dekar
– en eller flere ganger. På sikt vil avvirkningen øke og passere 2000 m3 årlig. Totalt sett er nok investeringsnivået høyere enn hva som er vanlig.
Kilder: Takst 1957/58, 1977/78, 1987/88, 2003 samt 2014 fremskrevet til og med 2019 Skogkurs sin klimakalkulator
CO2-BINDINGEN HAR ØKT
Figur 2 viser hvordan bindingen av CO2 har utviklet seg over 60 års drift i denne skogen. Skogkurs sin klimakalkulator er benyttet for å finne tallene. Alle forutsetninger er satt likt, bortsett fra:
- Stående kubikkmasse er hentet fra de fem skogtakstene som er gjennomført
- Tilvekst er hentet fra de samme takstene. Produksjonsevnen er estimert ut fra bonitetsfordelingen.
- Hogstklassefordeling er hentet fra takstene.
- Reell avvirkning er lagt inn slik at man vet hva som tas ut av skogen.
Klimakalkulatoren forutsetter klimaeffekt av ferdige produkter gjennom lagring i konstruksjoner og substitusjon av alternative fossilbaserte produkter. Eventuelle endringer i binding av CO2 i jord er ikke hensyntatt i modellen.
NORGE BLIR KARBONNEGATIV I 2030
Kongsberg kommunes klimaregnskap for 2018 viser et totalutslipp (brutto) på ca. 80 000 tonn.
Eiendommen min som er analysert binder om lag 4 000 tonn årlig
– eller med andre ord fem prosent av kommunens bruttoutslipp. Eiendommen utgjør omkring en prosent av kommunens skogareal. Gitt at all skogen i Kongsberg er like effektiv i klimasammenheng, så bindes det 400 000 tonn CO2 i tilknytting til skog brukets virksomhet i kommunen. Antar vi at den gjennomsnittlige skogen binder 75 %, så bidrar likevel skogen i Kongsberg til en CO2-binding som er 3,75 ganger større enn kommunens bruttoutslipp.
CO2-utfordringen er ikke lokal, men politisk sett ofte nasjonal
– og reelt sett er det en global utfordring. Den norske skogen binder nesten 50 % av de nasjonale utslippene. Derfor vil Norge bli CO2-negativt i 2030, dersom myndighetenes målsetting om et kutt i CO2 ut slippene på 55 % lar seg gjennomføre. Det er det veldig få som snakker om.
BILLIG INVESTERING
Det er liten tvil om at kostnaden ved å øke bindingen gjennom fornuftige aktiviteter i verdikjeden skog
– marked er lav i forhold til alle andre tiltak. Tiltak i skogen kan gi mer målrettete investeringer som å sørge for at størst mulig del av tømmeret omsettes gjennom sagbrukene og dermed ender i konstruksjoner. Eller at massevirke og restprodukter brukes mest mulig effektivt i treforedlings industrien, energiproduksjon, biodrivstoff og på sikt som grunnlag for annen biokjemisk industri. Dessuten vil det være effektivt om arealer er tilgjengelige for avvirkning og uttransport hele året. Og tiltak i skogen kan også føre til at tilveksten, og dermed karbonbindingen, generelt sett øker.
Tallene er hentet fra Landbruksdirektoratet . Bortsett fra « salgsverdi – driftskostnader» Der er driftskostnadene forutsatt å være 140 kr
KRAV TIL SKOGEIERNE
Vår grunneierrett over tid er avhengig av at vi viser hva vår skog er verdt. I praksis betyr det at vi må oppfylle en del ganske åpenbare krav:
- Skogbruket må investere i sin produksjonsevne og i sin skogproduksjon. Det er lett å dokumentere hvor mye vi som skogeiere bidrar med her. Landbruks og matdepartementet har tallene, men de brukes sjelden for å vise dette.Figur 3 viser hvor stor andel av hhv salgsverdi og rotnetto (salgsverdi – driftskostnader) investeringene skog utgjør i gjennomsnitt for den norske skogeieren. Vi ser at skogeieren i gjennomsnitt investerte ca. 13–14 % av salgsverdien eller 21–23 % av rotnettoen tilbake i skogen i årene 2017 til 2021. Dette er betydelige tall i hvilken som helst verdikjede i Norge, og spesielt store i en som har såpass begrenset lønnsomhet. Størrelsen må åpenbart ses i sammenheng med de skogpolitiske virkemidlene som er i bruk. En økning av disse investeringene er vanskelig å se for seg uten økt offentlig støtte.
- Skogbruket må bidra til verdikjeden skog – industri, og på den måten bety noe for landet vårt med hensyn til arbeidsplasser og handelsbalansen. Figur 5 viser at skogeierene år for år sørger for at det skal være tømmer tilgjengelig for industrien og industriens arbeidsplasser i lang tid fremover. Denne langsiktigheten er en forutsetning for at industrien skal kunne utvikle seg og bidra positivt til verdiskapingen i landet og handelsbalansen mot utlandet.
- Skogbruket må bidra til det grønne skiftet. Dette bør heller ikke være vanskelig. Tilveksten, og deri gjennom CO2-bindingen, er imidlertid litt på vei ned. Det viktigste tiltaket er å sørge for en tilstrekkelig foryngelse og at den vokser opp. Både regjeringen, skogmyndigheter og skogeierorganisasjoner er opptatt av å snu denne utviklingen.
- Skogbruket må bidra til å ivareta det biologiske mangfoldet. Det gjør vi gjennom miljøsertifiseringen og frivillig vern, selv om miljømyndighetene og naturvern organisasjonene mener dette ikke er nok. Nye internasjonale avtaler som innebærer at om lag 30 % av landarealet i fremtiden skal vernes vil ventelig økte konfliktnivået omkring vern fremover.
- Skogeierne må i noen grad legge til rette for friluftsliv, og utnytte de delene av friluftslivet som kan selges. Det tas det høyde for gjennom miljøsertifiseringene. Sam tidig tilrettelegger gjerne den enkelte skogeier stier for turgåere og syklister eller skiløyper. Den kommersielle delen av friluftslivet dreier seg i hovedsak om bortleie av jakt og fiske.
SETT PRIS PÅ DET DU EIER – ELLERS MISTER DU DET
Som en forutsetning for å lykkes med punktene 1 til 5 er at skogbruket er lønnsomt. Uten et overskudd som betyr noe, vil engasjementet og viljen til å investere i skogen forsvinne. Heldigvis er det mange makrotrender som indikerer at lønnsomheten vil bedres i årene som kommer. Dette gjør at vi som skogeiere kan sette en større pris på det vi eier, og vise samfunnet at eiendomsretten er viktig og god for alle. Å sette pris på skogen man eier, innebærer å forvalte den lønnsomt og med tanke på de samfunnsbehov den kan bidra med å oppfylle. Det er den sikreste måten å bevare eiendomsretten over tid.
