Feil i beregninger om stormstabilitet?

Denne saken er innsendt av ekstern bidragsyter. Ønsker du å være med i debatten, send e-post til line.venn@norsk-skogbruk.no

Feilene er knyttet til grunnleggende sammenhenger om trærnes vekst og bestandsstruktur. Derfor er det interessant ikke bare å påpeke disse sammenhengene for forskerne bak rapporten, men også å fremlegge kunnskapen her for skogforvaltere som kan bruke den til å evaluere stormstabilitet i skogen.

BAKGRUNN:

Bledning kan gi mer stormskader

Modellene

De komplekse matematiske beregningene i denne studien baserer seg fremfor alt på to modeller. Heureka er en bestandsutviklingsmodell fra Sverige som fremskriver skogbestand. I tillegg predikerer den også dimensjoner av enkelttrær. I studien til Solberg er det diameter og høyde av enkelttrær som blir brukt i videre beregninger. Disse dimensjonene brukes i modellen ForestGALES til å beregne stormstabilitet av enkelttrær.

Høyde-diameter forhold

Forholdet mellom høyden og diameteren til et tre (h/d) er en av indikatorene for stabilitet som kan brukes i skogforvaltningen. h/d beregnes som høyde (m) dividert med diameter (cm) og ganges med 100. Er h/d over 100 er trærne svært ustabile, mens h/d under 80 indikerer mer stabile trær. h/d varierer mye mellom enkelte trær i et bestand og høyde-diameter-kurven (Figur 1) viser dette klart. For de dominerende trærne er diameteren alene dårlig til å predikere trehøyde (spredning av dataprikkene rundt modelllinjen) og tilsvarende varierer h/d mye for disse trærne, selv om de har samme diameter.

Høyde-diameter forholdene som Heureka har predikert i studien er etter min mening helt urealistiske, med systematisk alt for lave verdier for gran og alt for høye verdier for furu. Gitt at disse h/d-verdier blir brukt i videre beregninger av stormstabilitet er dette problematisk.

I Heurekas vanlige simuleringer blir bestandsmiddelverdier fremskrevet. Enkelttredata blir bare produsert til visualisering og andre spesielle formål. Feil i enkelttreprediksjoner blir i vanlige prognoser i hver femårsperiode korrigert for å passe til bestandsverdiene. Her ser det ut til at Solberg bruker Heureka utenfor det tenkte anvendelsesområdet, og har glemt å sjekke om prediksjonene er realistiske.

Kronelengde

Studien bruker høyde og diameter av enkelttrær til å beregne kronelengde, som er en av de viktigste variablene til å beregne stormstabilitet. Ute i skogen er kronelengde en av de viktigste indikatorer for en kjapp vurdering av stormstabiliteten, mye kjappere enn målinger av høyde og diameter. Estimering av kronelengde fra høyde og diameter alene er forbundet med veldig stor usikkerhet. I tillegg til denne usikkerhet ser det ut til å være en feil i beregningene av kronelengde i studien til Solberg. Rapporten oppgir i tabell 6 kronelengder i gamle bestand på 60% av treets høyde, uavhengig av simulert skogbehandling. Dette er middelverdier på tvers av alle bestand, både for gran og furu. Gamle furutrær har normalt sett generelt mye kortere kroner enn gamle grantrær. Det gjør at grantrærne i disse 2244 bestandene må ha kronelengder langt over 60 %. De dominerende trærne i et lukket bestand har også vanligvis lengre kroner enn mindre dominerende trær. Et utynnet, gammelt granbestand har gjerne kronelengden på maksimalt 30%, noe som indikerer veldig lav enkelttrestabilitet.

Maksimal bestandstetthet

I tabell 6 i rapporten er det også angitt bestandstetthet i gamle bestand på 56 eller 58 m2/ha grunnflate. Dette er etter min mening helt urealistisk høye tall. Maksimal grunnflate for gran i utynnede bestand er vanligvis omkring 50 m2/ha. Middelverdiene angitt i studien er på tvers av treslag og boniteter og burde derfor ligge betydelig under denne verdien. Det kan se ut som et tegn på at mortalitetsmodellen i Heureka har feilet og latt bestandene vokse til overtette bestand. I disse overtette bestand vil enkelttrestabiliteten være kraftig redusert, hvis simuleringen av høyde og diameter er korrekt.

Bledningsskog

Hverken Heureka eller ForestGALES er laget for eller egnet til å simulere bledningsbestand. Forskerne har derfor prøvd å tilpasse Heureka til å simulere bledningsbestand. Resultatet ble en bestandsstruktur som ikke ligner på bledningsskog. Man har høytynnet ensaldrede bestand flere ganger i en periode på 60-80 år frem til de var 100 år gamle og hadde en høyde på rundt 30 meter. Simuleringene beskriver bare stormstabiliteten i en periode på 20 år i denne bestandstypen, uten videre utvikling av bestandsstrukturen.

Høytynning fjerner de største trærne i bestandet, de som har høyest enkelttrestabilitet. Metoden er derfor ikke å anbefale, hverken i omstilling til bledning eller i ensaldrede bestand.

Heureka har også generert et undersjikt, som hverken er vurdert for stormstabilitet eller har ført til et fullsjiktet bledningsbestand i simuleringene. Dette kommer tydelig frem av den tosjiktede bestandsstrukturen som vises i diameterfordelingene. Trær mellom 15 og 25 cm diameter er nesten fraværende. Å betegne slike bestandsstrukturer som bledningsskog er etter min mening feil.

Jeg mener det er oppsiktsvekkende at forskerne aldri har sjekket diameterfordelingene hos de simulerte bestandene eller viser dem i rapporten. Solberg har også simulert bledningsbehandling for furubestand som utgjør cirka halvdelen av skogarealet. Dette er etter min mening en helt urealistisk form av skogbehandling, spesielt med de føringene for bestandstetthet som er tilpasset bledningsskog i rene granbestand.

Kvalitetssikring i forskningen

Kvalitetssikringen av forskningsresultater skjer normalt i en prosess med fagfelleevaluering i forkant av publiseringen. Fagfelleevalueringen er gjerne anonym og fortrolig for å sikre at alle kritiske punkter i metoder og resultater kommer frem og blir rettet. Solberg ba meg om en fagfelleevaluering av rapporten, som ble lagt frem i et seminar for mange aktører i skogbruket. Dessverre har han ikke avventet resultatene, og publisert rapporten og innlegget i Norsk Skogbruk i forkant av den avtalte fremlegging av min evaluering.