Norsk Skogbruk er landets eneste uavhengige fagtidsskrift for skogbruk. Bladet kommer ut ti ganger i året og dekker fagområdene skogbruk, maskin/teknikk, industri, trebruk, økonomi og marked, politikk, forskning, natur, miljø og klima, vilt og utmark og skogskader.

Vår målsetning er å holde deg godt informert om det som skjer i skogbruket. Vi ønsker å finne en god balansegang i bladets stoffvalg, slik at alle våre abonnenter finner aktuelle saker av interesse.

Har du tips eller ønsker om hva vi bør skrive mer om, ta gjerne kontakt med redaksjonen på post@norsk-skogbruk.no
For spørsmål om abonnementet eller faktura, hører vi gjerne fra deg på abo@norsk-skogbruk.no.

Redaksjonen

Abonnement og kundeservice

E-post: abo@norsk-skogbruk.no
Tlf.: 97 28 79 89

Norsk Skogbruk er 70 år i 2025

Hadde Norsk Skogbruk vært ei gran på god, østlandsk skogsmark, ville vi snakket om hogstmoden alder. Er tilveksttoppen nådd for Norges eneste uavhengige fagblad for skogbruk?

Det er et retorisk spørsmål, og hvis du må tenke på svaret anbefaler vi et abonnement på Norsk Skogbruk.

Siden Skogselskapet ble etablert i 1898, har skogsakens aktualitet vært framhevet ved enhver anledning. Vi kan si det samme i dag – dessverre med større tyngde enn før. Vi snakker om klimakrise og naturkrise, og kampen om arealene. Skogen er helt sentral i denne diskusjonen, som vekker sterke følelser. For hva er rett – hogst eller vern eller ja takk, begge deler? Og hvem har rett? Skogbrukeren eller miljøverneren, eller begge?

Norsk Skogbruk ble etablert i 1955 av Forstmennsforeningen, Skog­tekniker­forbundet og Skogselskapet. I dag er det Skogselskapet som eier fagbladet. Men redaksjonen er uav­hengig og følger både Redaktør­plakaten og Vær Varsom-plakaten.

Da Norsk Skogbruk ble etablert, var skognæringen i sine velmakts­dager. 70 år senere er både skog­næringen og mediebildet et annet. Norsk Skogbruk har fulgt næringen fra korea-boomen på 50-tallet, gjen­nom skogreisingen, hvor alt handlet om å produsere trær (les: gran), med alt fra hormonsprøyting og gift til tørrlegging av myrer.

På 60-tallet be­gynte mekaniser­ingen av skogbruket, og dermed også flere skogsveier, for å bedre adkomsten. For øvrig populære blant friluftsfolket både sommer og vinter.

På 70-tallet vokste naturvern­bevegelsen fram, og begrepet «flersidig skogbruk» favnet også skogen som rekreasjonssted. Ikke uten motstand – ivrige produksjonsskogbrukere var ikke begeistret over innblandingen.

På 80-tallet ble flerbruk og vern av skog offisiell politikk.

På 90-tallet kom lavkonjunktur og internasjonalisering av skogbruket, og redusert lønnsomhet.

I dag snakkes det om sertifisering, bærekraft, lukkede hogstformer og fremtidsskog. Der «granåker» var svaret på 50-tallet, målbæres nå blandingsskog og klimatilpasning. Norsk Skogbruk har vært med hele veien, med fagartikler, reportasjer, skråblikk og debatt – tidvis hissig – i spaltene.
I en tid hvor uavhengighet og redak­tørstyrte medier utfordres, blir et uav­hengig fagblad enda viktigere for nær­ingen. Norsk Skogbruk fortsetter ufortrødent videre med en kombi­na­sjon av kunnskap og kritisk blikk for å skape en bedre debatt om hva som er et godt og bærekraftig skogbruk, i en tid hvor hensynet til klima og natur må veies mot hverandre i stadig flere sammenhenger.