Rød skogsmaskin laster tømmer i snødekt skog på vinterføre
Fjellskoghogst er en egen type lukket hogst, der spesielle hensyn tas over vernskog­grensen som fastsettes av hver enkelt kommune. I Lillehammer ligger den på 750 moh. Her driver hogstlaget til Timber Skogsdrift ut 40 prosent av skogen i en skånsom hogst som skal sikre foryngelse i neste omgang.

Lukket hogst i fjellskogen

– Det hadde gjort seg med litt mer og kompakt snø som kunne flatet ut dette steinete området. Ellers er det fin tele og gode og kalde forhold her i fjellskogen nå.

Publisert Sist oppdatert

Det konstaterer entreprenør Erik Ørja­sæter i det tre år gamle entreprenør­firmaet Timber Skogsdrift som holder til i Øyer. Han og kompanjongene har jobben med å hogge 1500 kubikk­meter fjellskog mellom Nordseter og Hafjell – også kalt bymarka til Lillehammer.

Han driver en type lukket hogst der han forholder seg til fjellskog­hogst og vernskoghensyn.

Mann i svart jakke står ved rød skogsmaskin i vinterlig skog
Erik Ørjasæter driver ferske Timber Skogs­drift sammen med to kompanjonger. Det tre år gamle drifts­selskapet har to mask­iner og holder til i Øyer i Gudbrandsdalen.

Jobber i et blokklandskap

Snøen ligger en meter dyp, og lett mellom høyreiste smale og smekre gransøyler som står spredt i det kuperte fjellterrenget. Lett skydekke og åtte-ti blå skaper en tørr og frisk vinterdag.

Hogstlaget er her på andre året. De måtte gi seg etter rundt 500 kubikk­meter i fjor, da det ikke var nok snø, «selv i dette snøhølet», som det ble uttrykt. Men nå tror entreprenør Ørjasæter det blir mulig å gjennom­føre driften, selv om han også i år savner en bedre såle med snø.

– Det har nesten ikke vært noe mildvær siden den kom, så det er litt lite hold i den. Det er problematisk når marka er så blokkete og ujevn. Det er både hardt for utstyret, og vanskelig å planlegge hvor man skal kjøre. Det ser oftere jevnere ut enn det er, og man ser det ikke før man er uti det, skildrer Ørjasæter, men regner med et går i år.

Kaldt godt vintervær har dessuten sikret telen. Slik kommer han seg greit over bløtdrag på myrene mellom blokk­landskapet.

Uttaksprosenten er viktigst

Skogen ligger over Lillehammers vernskoggrense på 750 meter over havet. Hogsten følger derfor vern­skogreglementet og fjellskoghogst­prosedyrer. Det er en type lukket hogst som skal sikre videre foryngelse.

– Hva tenker du på når du utfører fjellskoghogst?

– Uttaket er det viktigste – at vi ikke tar ut mer enn vi skal, under­streker Ørjasæter som har instruks om å la hele 60 prosent av skogen stå. Med lukket hogst tas mye av volumet ut i driftsveiene, og god planlegging er en fordel, men norsk terreng er alt­så ikke alltid like samarbeidsvillig.

– Nei, her kan jeg virkelig ikke plan­legge på forhånd. Det er altfor for ujevnt. Det er umulig å kjøre syste­matiske drag. Jeg må bare improvi­sere og kjøre der det er mulig, erfarer Ørjasæter som ellers gjerne plan­legger kjøringa, hvis det er mulig.

– Jeg hogde noe fjellskog tidligere i vinter. Da tegnet vi veier i kartet med passe mellomrom på forhånd. Der gikk det an å planlegge, forteller Ørjasæter. Men siden mannen er fra Øyer og driver i Gudbrandsdalen, har han mye erfaring fra steinete fjellskog, selv om firmaet tar varierte oppdrag.

Produktiv skog

For øvrig er dette god produksjons­skog. Boniteten er G8 og G11, og de 100-150 år gamle trærne er natur­skog med god tømmerkvalitet. Det ligger fine og rette tømmerstokker med tette årringer nedover langs drifts­veien. Ørjasæter kan melde om en sagtømmerandel på rundt 50 prosent.

– Det er ikke verst for en skog som ligger så høyt, slår han fast. Selv om kvaliteten varierer litt. Noe råte fins innimellom, men den er gjerne fra tretoppen på grunn av tidligere snø­brekk, noe som ikke påvirker sag­tømmerstokken i bunnen.

Trærne er naturlig nok kvistrike her oppe i fjellet. Når de står så spredt, får de skjørter helt ned. Dette gir entreprenør Erik Ørjasæter noe å legge i driftsveiene, men ikke mer enn han trenger med bare 40 prosent uttak og såpass avstand mellom trærne.

Omskolering – valgte skogen

Timber Skogsdrift er altså bare tre år gammelt, og skogen som jobb på denne måten er nytt for Ørjasæter.

– Jeg jobbet opprinnelig i anleggs­bransjen. Først kjørte jeg maskin, før det ble det 10-12 år på kontor som anleggsleder. Men det er jo maskiner og kjøring jeg har interesse for, så da ble det omskolering og tilbake bak spakene, forteller han.

– Hvorfor ble det skogen?

– Det var tilfeldig. Kompisen min har drevet i skogbransjen før, så da vi bestemte oss for å satse sammen ble det skogen, forteller Ørjasæter. Han er en av tre eiere i det ferske firmaet som har investert i en hogst­maskin og en lassbærer. Alle tre kjører – i tillegg til at det leies inn noe arbeidskraft.

Bruker halvannen gang så lang tid

Vi antyder at timingen må ha vært god – de beste årene i skogbruket i manns minne, toppet med fjorårets hogstrekord. Ørjasæter svarer nøkternt.

– Joa, det har da gått rundt. Vi har fått nok oppdrag. I fjor hogget vi rundt 25 000 kubikkmeter. Det er omtrent det vi planla, så det er vi fornøyd med.

– Der en del av kvantumet ble tatt ut i fjellskog?

– Ja, en kubikk er jo ikke en ku­bikk ... Driver vi nedi bygda på pen skog, produserer vi det dobbelte av det vi gjør oppi her, innrømmer Ørjasæter.

– Hvor mye lenger tid bruker dere her i fjellskogen?

– Det går nok halvannen gang så lang tid. Særlig bruker lassbæreren en god del mer tid, når uttaksprosenten er lav og tømmeret ligger spredt på et større område. Det fører til ekstra kjøring. I tillegg er det av og til van­skelig terreng som her i dette stein­blokkete landskapet, påpeker han.

Felte tømmerstokker ligger i snøen foran høye snødekte grantrær
Tettvokst og relativt rettvokst. I denne drifta er skurutbytte på 40-45 prosent sagtømmer og 5-15 prosent sagtømmer pallevirke.

Savner bedre kompensasjon

Lukket hogst og større hensyn i sår­bart terreng som i fjellskogen er en ønsket utvikling. Men hvem bærer den økonomiske merbelastningen for ekstra hensyn og mindre effektiv drift? Ørjasæter opplever ikke fullt ut å få kompensert for merbelastningen.

– Nei, det har vært litt utfordrende å få opp driftsprisen på fjellskog og dårlig skog, mener han.

Skogbruksleder i Glommen Mjø­sen Skog, Jon Grande Dahl mener det fungerer.

– Vi har forskjellige modeller. Noen steder har det vært kultur for å avtale driftene direkte, andre steder kjører vi veiledende pris, sier han.

– Hvordan fordeler du da gode og dårlige drifter?

– Vi forsøker å fordele dem rett­ferdig mellom hogstlagene, men øko­nomien skal jo være lik.

– Risikerer de å tape med en vei­ledende fastpris på en fjellskoghogst?

– Nei, vi varierer prisen fra drift til drift. Vi regner på ulike faktorer som blant annet kjørelengde og treantall og legger på ekstra for fjellskoghogst for eksempel. Vi har tabeller for slikt. Treffer vi rett skal hogstlagene sitte igjen med det samme etter en god drift og som etter en dårlig drift.

– Hva sier du til at Ørjasæter syns det er vanskelig å regne hjem en fjell­skoghogst som dette?

– Det er vanskelig å fastsette priser på slik skog, men vi opplever at entre­prenørene syns det er greit. De reg­ner jo også på dette og vi går ut fra at de sier i fra, hvis prisen blir helt feil, svarer Grande Dahl.

Opplever jevn avvirkning

Etter rekordåret i fjor, går aktiviteten og prisene nå tydelig ned. Merker skogbruksleder og entreprenør noe til det?

– Jeg syns egentlig ikke det har vært voldsomt hektisk det siste året, og merker heller ikke nedgang nå i særlig grad, mener Grande Dahl som sikrer Timber Skogsdrift oppdrag.

– Ja, foreløpig har vi fått jevnt med oppdrag, bekrefter Ørjasæter som bare jobber for Glommen Mjøsen Skog.

Nå blir det uansett fire uker på Nordseter. Begge håper forholdene skal holde seg og ser lyst på værmeld­ingen som spår godt vintervær. Da bør telen i Grande Dahls vinterveier over myrene holde seg. Og kanskje oppfylles også ønsket til Ørjasæter om litt mer snø? 

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS