Regjeringen vil satse på tiltak som øker lønnsomheten i skogbruket, den vil utvikle ressursgrunnlaget ved å satse på planting og ungskogpleie og den vil «utvikle en transportregi som bidrar til mer industriell videreforedling av skog i Norge». Dette er tre av de 100 tiltakene i Veikart for grønt industriløft, som ble presentert i Stavanger 23. juni.
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre hadde lagt lanseringen av det grønne industriløftet til Rosenberg verft i Stavanger og Jonas hilste spesielt til en tidligere platearbeider der, Gunnar Berge (81), som satt på første benk.
Men det var Vestre som med vanlig entusiasme presenterte Veikartet, som grovt sett består av 100 tiltak. Mange av disse retter seg mot syv definerte satsingsområder, og skog- og trenæringen er en av disse.
Målet, som har vært uttrykt tidligere, er å øke eksporten fra fastlandsindustrien med 50 % innen 2030, noe som ikke blir enklere av at CO2-utslippene skal reduseres med 55 % innen samme tidsrom. For å få til dette skal staten gå mer direkte til verks enn tidligere, blant annet med penger. Bekymringen for EØS-avtalens statsstøtteregler synes å ha avtatt noe, Vestre varslet at staten kan gå inn med inntil 60 milliarder kroner i risikoavlastning, lånegarantier og egenkapital innen 2025, dersom prosjektene er lovende og næringslivet selv viser vilje til å satse. Dette er et vesentlig bidrag, når man vet at industriinvesteringene i fastlands-Norge har ligget under 30 milliarder årlig i hele dette årtusenet. Vestre avviste eller ikke at staten kan delta på eiersiden dersom det viser seg formålstjenlig.
Penger har staten nok av, men det skal jo også folk til for å gjennomføre disse ambisjonene. Her varslet Vestre en kompetansereform, med økt satsing på fagskolene og kortere utdanningsløp fram til fagarbeider i industrien. Å få lokalisert ny virksomhet er heller ikke lett i dette landet, her varslet Vestre at mulighetene til innsigelser skal reduseres, og at en veileder for nyetablering – som han kalte «en hakkespettbok» – skal utarbeides og tilbys bedrifter og kommuner.
Så gikk næringsministerens mitraljøselignende presentasjon over til de syv områdene det skal satses spesielt på. Disse er:
- Havvind (her skal vi bli verdensledende, men ingen arbeidet med det da vi overtok).
- Batterier (her kommer en egen melding, megafabrikkene skal etableres i Norge).
- Hydrogen (eksport av utslippsfri hydrogen har et kjempepotensiale, spesielt til Tyskland).
- CO2-håndtering (fangst og lagring, men også industriell bruk av CO2 er et område der Norge skal ligge i front)
- Prosessindustrien (den eneste sektoren som har klart å kutte CO2-utslippene vesentlig)
- Maritim industri (vi skal sørge for at de utslippsfrie båtene faktisk bygges i Norge)
- Skog, tre- og bionæringen.
Ingen trenger å betvile næringsministerens engasjement for skog og trebearbeiding i Norge, hans egen splitter nye møbelfabrikk The Plus åpnet jo på Magnor 3. juni. Den ble selvfølgelig ikke nevnt, men Vestre snakket om behovet for å foredle tømmeret her hjemme i «lange verdikjeder» og viste til mange tiltak i Veikartet. Og i tillegg til de som ble nevnt innledningsvis, er satsing på avansert biodrivstoff, økt trebruk i statlige byggeprosjekter og «bruk av karbon i fôrproduksjon.
