Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tildelte nylig midler til et eget bransjeprogram for jordbruk, skogbruk og gartneribransjen. Det vil altså komme statlige penger til et kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft. Det kan bety utvikling av fagskoletilbud i skogbruk.
Det ble klart og formidlet i en pressemelding fra NHO som lenge har pushet på for å få dette igjennom. Velg Skog og Skogkurs har gitt avgjørende innspill for å løfte fram vår bransje. Gjennom bransjeprogrammet betaler staten for at utdanningstilbydere skal utvikle og drive relevante tilbud, og arbeidslivets parter skal definere næringens behov og komme opp med aktuelle løsninger.
Næringens behov
Torfinn Kringlebotn på Skogkurs kan fortelle at de over lang tid har samarbeidet med næringen om behov og aktuelle løsninger for en bærekraftig, framtidsrettet kompetansenæring. Et viktig samarbeid er kursutvikling og e-læring gjennom Skogskolen, sier Kringlebotn som er faglig koordinator for denne felles satsingen. Og signaler fra næringen tyder på at også et alternativt utdanningsløp, litt tilsvarende den gamle skogteknikeren, savnes for å rekruttere bredere til stillinger som skogbruksleder og veiplanlegger. Et annet behov er rett og slett en faglig skogeierutdanning for de som overtar og skal forvalte større skogeiendommer, men ikke trenger en akademisk skogutdanning av den grunn.
Fagskoleutdanning er løsningen
Alt dette og mer til vil kunne dekkes av en offentlig finansiert fagskoleutdanning for skogbruk, mener Kringlebotn som tror det kan bli den viktigste konkrete løsningen for skognæringen under det nye bransjeprogrammet. Han forteller at Skogkurs jobber med Fagskolen i Innlandet med å få opp en modulbasert fagskole i skogbruk som kan utdanne til denne typen stillinger og kompetansebehov. For å lykkes må utviklingen av innholdet i læreplanene skje i tatt samarbeid med hele bransjen. Det er også arbeidet med å formalisere et kursopplegg for utdanning av godkjente veiplanleggere. Begge deler kan bli aktuelle løsninger under finansieringen av bransjeprogrammet. Når det også blir midler til gartneribransjen, kan denne tildelingen til bransjeprogrammet også gagne skogplanteskolene.
Kjempeglade i NHO
Spesialrådgiver Espen Lynghaug i NHO er kjempeglad etter to år med målrettet arbeid for å få dette igjennom. – Vi har allerede gode erfaringer med denne type kompetanseheving gjennom Bransjeprogrammet for mat- og drikkevareindustrien. Dette tilbudet er nå inne i sitt tredje år og det er kjøpt inn og delt ut 8000 ulike kurs- og utdanningstilbud til en verdi av cirka 40 millioner kroner, sier han med store forhåpninger, sier han i pressemeldingen fra NHO.
Fremtidsnæringer
Mens Administrerende direktør i NHO Petter Haas Brubakk påpeker hvordan jordbruks-, skogbruks- og gartnerinæringene vil være en viktig del av verdiskapingen fremover, basert på norske råvarer av høy kvalitet og gjennom en stadig mer klimavennlig produksjon. Samtidig som det pågår en stor omstilling og vekst, blant annet som følge av større produksjonsenheter, robotisering, digitalisering, bærekraft, sirkulærøkonomi og gjenbruk
– Vi ser at dette har stor innvirkning på behovet for etter- og videreutdanning i næringene, sier Brubakk.
Lynghaug sier at digitaliseringen i kurs- og utdanningssektoren gir helt nye muligheter for å nå flere arbeidstagere, gjennom fleksibel, oppdatert og praksisnær undervisning. – Næringene har ulike kompetansebehov, men det er behov for utdanning og kurs på alle utdanningsnivåer og i hele landet. Det er særlig behov for kompetanseutvikling innen digitale verktøy, presisjonslandbruk og de muligheter som ligger i ny teknologi. Tilbudene som nå etter hvert blir klare skal være mulig å gjennomføre kombinert med arbeid, være gratis og tilgjengelig for både ansatte, permitterte og ledige i næringene sier han. Også i følge pressemeldingen.
Viktig videreutdanning
– Det er et stort behov for fleksible videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb. Kompetansepåfyll til de som allerede er i jobb vil være en av nøklene til å møte behovene i arbeidslivet fremover. Dette er viktige tilbud til de ansatte og til samfunnet for øvrig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i pressemeldingen fra NHO.
FAKTA: Bransjeprogrammene
Bransjeprogrammene er et trepartssamarbeid, hvor arbeidslivets parter definerer hvilke behov næringene har, og hvor Staten betaler for at utdanningstilbydere som videregående opplæring, fagskoler, høyskoler og universiteter skal utvikle og drive relevante tilbud. For bedriftene og den enkelte ansatte er investeringen tiden selve kursingen tar.
De korteste kursene tar et par timer, de lengste fagskoleutdanningene et halvt år i kombinasjon med full jobb.
Kilde: NHO
