Bondeorganisasjonene foreslo i sitt krav til årets jordbruksforhandlinger at LUF-midlene til skogbruk skulle reduseres med 50 millioner, fra 257 til 207 millioner kroner. – Ytterst uvanlig og svært skuffende, sa direktør Per Skorge på Skogeierforbundets årsmøte.
– Slikt tapper landbruket for krefter. Det går ikke an å vinne inntektskampen ved å sette ulike grupper av medlemmer opp mot hverandre, sa Skorge. Og med ti år bak seg som generalsekretær i Bondelaget har mannen solid erfaring med jordbruksforhandlinger. Også Skogeierforbundets avtroppende leder Olav Veum var opptatt av denne uvanlige manøveren fra jordbruksorganisasjonene. – Får håpe dette ikke blir liggende som et gnagsår mellom organisasjoner som har mange felles interesser, sa han. Dette fikk den etter alt å dømme påtroppende lederen i Bondelaget Bjørn Gimming til å ta ordet, han var invitert til å følge Skogeierforbundets digitale årsmøte. Han er innstilt som ny leder før Bondelagets årsmøte 9-10. juni, og ville helst ikke starte med et gnagsår.
Men som de fleste har fått med seg ville Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget i år ikke forhandle på grunnlag av Statens tilbud. Alt tyder derfor på at dette ved hjelp av Fremskrittspartiets stemmer blir vedtatt uten påplusninger i Stortinget. Her reduseres også midlene til skogsveier, skogbruksplanlegging og miljøtiltak i skogbruket, men bare med 36 millioner kroner, fra 257 til 221 millioner kroner. Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget krevde altså et større kutt til skogbruket enn det staten tilbød.
Lars Petter Bartnes, leder for Bondelaget, sier de slett ikke er interessert i å redusere bevilgningene til gode formål som skogkultur og skogsveier, men at forslaget var et ledd i en strategisk forhandling. – Fondets økonomi er vanskelig og vi foreslo nedtrekk på flere poster enn skogbruk, sier han. Kjersti Hoff, leder for Bonde- og småbrukerlaget forklarer den uvanlige framgangsmåten slik: – Landbrukets Utviklingsfond har betydelige forpliktelser og er i ferd med å gå tomt for midler. Vi tok derfor ansvar ved å prioritere ned noen av postene, noe vi dessverre ikke rakk å informere om på forhånd. Kanskje vi har vært for ansvarlige, det er jo statens ansvar å sørge for at fondet har midler. Men i denne runden valgte vi altså å prioritere tiltak som støtter produksjonene med lavest inntekt, nemlig sau, korn og ammeku, sier hun.
Jordbruksoppgjøret skal etter planen behandles i Stortinget 16. juni.
