Customise Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorised as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyse the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customised advertisements based on the pages you visited previously and to analyse the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Klimaskograpporten: Skogplanting er et effektivt klimatiltak

Det treårige pilotprosjektet «Planting av skog på nye arealer» er nå gjennomført og evaluert. Og rapporten viser at det ble plantet til 6000 daa med gran og at denne plantingen vil sørge for binding av 450 000 tonn mer CO2 i løpet av de neste 85 år, i forhold til vegetasjonen som ville innfunnet seg naturlig.

Prosjektet har pågått i perioden juli 2015 til september 2018 i de såkalte pilotfylke­ ne, Rogaland, Nord­Trøndelag (nå Trønde­ lag) og Nordland. Arealer med høy bonitet som ellers ville grodd igjen har blitt priori­tert, men det framgår av evalueringen at det ikke har vært lett å finne egnede arealer. Arealene med høyest bonitet har ofte bety­ delige miljøverdier, i tillegg er det krevende å få opp ny skog på superbonitet om arealene har ligget brakk en stund. Det foreslåes der­ for at kriteriene for utvelgelse endres, slik at også arealer som er kommet lengre i gjengroingsfasen og har noe lavere bonitet blir aktuelle. «Det vil tredoble potensielt areal og forventes å ivareta naturmangfoldet bedre», står det i rapporten.

Les mer i Norsk Skogbruk nr 4.