De siste årenes skogpolitikk har ikke gitt næringen vår det store løftet man håpet på da politikerne kom opp med krisepakken etter Tofte ble nedlagt. Og etter vårt felles løft av Skog22 for opplever vi at rådene i liten grad følges. Med to unntak: bedre infrastruktur og økt innsats for avsetning av norsk massevirke. Etter alle nedleggelsene i treforedlingsindustrien ble dette behovet svært tydelig. Dette er to områder næringen har klart å enes om og fronte tydelig til politikerne. Og her leverer de også.

Også statsbudsjettet for 2017 og høstens skogmelding bærer preg av disse prioriteringene. Skogmeldingen ga etter vår mening ikke så mye nytt i forhold til statsbudsjettet. Det satses på veger, FrP er jo vegpartiet over alle. Og det satses på avsetning av massevirke. Markedet skal bygges med innblandingskrav av avansert biodrivstoff. Dette skal dekke behovet for grønt drivsto til en transportnæring som må gjøre kraftige klimakutt, skal vi nå klimamålene våre i ikke-kvotepliktig sektor. Dette er smart. Samtidig ser det ut til at regjeringen har glemt tremekanisk industri og hvordan klimaeffekten av bruk av trelast er i forhold til bioenergi. Som nevnt i lederen i forrige nummer, etterlyser vi denne.

Påfallende er det imidlertid at skognæringen er så splittet i reaksjonene på skogmeldingen. Der Skogeierforbundet mener meldingen er blottet for ambisjoner og bare bidrar til å øke avstanden mellom Norges skogsatsing og våre nabolands satsing på skognæringen, skriver Norskog umiddelbart en gledestrålende anerkjennelse av skogmeldingen på sin hjemme- side: «Hele vår ønskeliste er kvittert ut». Denne splittelsen er symptomatisk for næringen. Når tilbakemeldingene til politikerne blir så delt, er det vanskelig å nå fram med et felles budskap.

Min bror har vært Springsteen-fan så lenge jeg kan huske, og har vært på utallige konserter. Men han har aldri fått høre yndlingslåta si, «The Fever», live fra scenen. For noen år siden drømte han om å gjøre noe med det. Hvordan kunne han bli sett av ham på scenen – sjefen sjøl. Han mobiliserte. Venner, familie, unger og venner av disse igjen – alle samlet seg langt fremme foran scenen. For anledningen ble det laget et skilt. På det stod et enkelt budskap, spill The Fever! Da sjefen kom på scenen nynnet alle på refrenget:
– Mmmmmm, it ́s gonna be allright!

Og det fantastiske skjedde, med en sånn samlet innsats og et tydelig budskap, ble én liten norsk fans ønske sett. Og tiltak satt i verk. Sjefen sjøl spilte «The Fever» fra scenen, for et stort publikum.

Skognæringa er ikke så stor, men vi tror at med en samlet innsats og et tydelig budskap er det mulig å nå fram til«sjefene»!