Gjennom det firkantede, runde eller buete vinduet?

På syttitallet hadde vi pedagogisk barne-TV. I Lekestue viste Vibeke Sæther og Geir Børresen oss hvordan vi skulle forstå klokka, hvert program hadde et eget tall og til slutt fikk vi en filmopplevelse hvis vi gikk gjennom riktig vindu – det firkantede, det runde eller det buete. Der fikk jeg se industriproduksjon for første gang. Ofte var det klipp fra fabrikker og anlegg som produserte helt konkrete produkter og vi fikk se råmaterialer komme inn den ene enden, maskiner som bearbeidet dem gjennom mange prosesser til produktene kom ut på andre siden. Det var ofte mye lyd og lys, kanskje damp og røyk, og tannhjul og annet maskineri som duret og gikk. Her ble det laget noe konkret. Dette var åpenbart verdiskaping.

I dette nummeret har Norsk Skogbruk gått gjennom et av disse vinduene – nærmere bestemt besøkt Stora Ensos fabrikkanlegg i Imatra i Finland. Her kommer 14 000 kubikk­meter tømmer inn hver dag. Lunner til en måneds forbruk ligger klar. Jernbanevogner skrangler rundt på anlegget. Tømmer barkes og flises i store hauger, transportkanaler med kjempestore transportskruer frakter flisa til mekaniske og kjemiske pro­sesser. Kjeler putrer, og piper damper og ryker. Ut i andre enden kommer blant annet væskekartong og mat­emballasje – produkter hele verden bruker hver dag. Drikker du melk, juice eller unner deg en iskaffe på boks – sannsynligheten for at den kommer fra fabrikken i de finske skoger er stor. Kort og godt, dette er hardware.

«Vi tror barn og unge (og mange voksne også) i dag må få mer føling med hva reell verdiskaping er.»

For noen år tilbake lette jeg etter forskjellen mellom norsk og svensk og finsk industrikultur. Konklusjonen var at mens våre naboer bygger industri­konsern som foredler råvarer sten for sten – slik som i Imatra, er Norge mer en råvareeksportør og gründernasjon. Mens råvarer sendes ut av landet, skal det tjenes penger på en god idé – gjerne en app eller annen software som kan få foretaket raskt opp og gå uten store investeringer – helst med liten håndtering. Kan det holde å flytte verdier – for eksempel innenfor eiendom?
Begge deler regnes likt inn i BNP, men «produksjonen» er høyst for­skjellig. Det er forskjell på verdi­skaping og verdiskaping. Anlegget i Finland skaper faktiske arbeids­plasser og reelle verdier. Her arbeider et tusentalls folk, som produserer noe vi faktisk trenger, av et råstoff Finland har mye av og som vokser og vokser, nemlig skog. Det er en naturgitt logikk i dette, akkurat som i min barndoms barne-tv. Dette kan skognæringen – også i Norge, men dessverre i mindre grad enn tidligere. Det er med å svekke forståelsen i opinionen.

Næringa opplever at stadig flere er skeptiske til hogstmaskiner og hogstflater. Kjeler, fabrikkpiper og store anlegg er heller ikke særlig pop­ulært. For eksempel har Billerud Viken fått avslag fra MDir på å bygge ny industri på Follum. Færre synes å se sammenhengene mellom produksjon og eget konsum. Tidligere i år hørte vi en ung politiker som uttrykte at mat­beredskap ikke var et problem – vi kunne bare kjøpe maten i butikken. Gjelder det samme for matemballasje og væskekartong, papir og dopapir, plank og bord? Skjønner vi hvor alt vi omgir oss med hver dag faktisk kommer fra?
Vi opplever ikke det. Vi treffer ung­dommer som drømmer om å tjene raske penger på pengeplasseringer og verdipapirer som finansgutta i Exit. Den faktiske verdiskapingen av kon­krete produkter er en mer langsom prosess. Den krever innsats, arbeid, reelle investeringer i konkret utstyr – chrome and steel – rett og slett hardware, skal vi få produkter ut i andre enden. Noe har gått tapt i denne logikken i samfunnet i dag.

Jeg savner ikke svarthvitt barne-TV fra syttitallet, men vi tror barn og unge (og mange voksne også) i dag må få mer føling med hva reell verdi­skap­ing er. Det vil skape mer for­­ståelse for næring som jobber med kon­krete rå­varer og produkter – som vår. Dagens barne-TV gjør for så vidt sitt, men må i dag konkurrere i en helt annen jungel av underholdning og informasjon. Det må flere tiltak til, blant annet har skolen også et ansvar her. For alle burde gå litt oftere gjen­nom det firkantede, runde eller buete vinduet.

Skroll til toppen