EU-kommisjonen varsler nå at ikrafttredelsen av EUs nye avskogingsforordning (EUDR) kan bli utsatt igjen – i minst ett år. Forklaringen som gis er IT-utfordringer, men det er kjent at forordningen har fått kritikk både fra medlemsland, næringsliv og internasjonale handelspartnere.
Avskogingsforordningen er en videreføring og utvidelse av EUs tømmerforordning som trådte i kraft i EU i 2013 og i Norge i 2015. Tømmerforordningen skulle motvirke omsetning av ulovlig hogd tømmer og treprodukter fremstilt av slikt tømmer, men viste seg å ikke være god nok for å motvirke avskoging. Derfor valgt EU i 2023 å utvide lovverket til den omtalte avskogingsforordningen (EU Deforestation Regulaton, EUDR), som skal redusere risikoen for at europeiske forbrukere bidrar til global avskoging. Den går bredere enn tømmer og tre og innebærer at selskaper må dokumentere at også produkter som kaffe, kakao, gummi og palmeolje ikke stammer fra nylig avskoget mark.
Men implementeringen har vist seg å bli stadig mer krevende. EUDR er allerede utsatt én gang. Allerede i desember 2023 ble det varslet at man trengte mer tid. Man utsatte derfor med ett år og fastsatte at avskogingsforordningen skulle tre i kraft 30. desember 2025 for store og mellomstore aktører og 30. juni 2026 for mikro- og småbedrifter. Nå ønsker Kommisjonen å utsette ytterligere, med henvisning til utfordringer med IT-systemet som skal få forordningen til å virke etter hensikten.
– Til tross for vår innsats kan vi ikke implementere dette uten forstyrrelser for bedrifter og forsyningskjeder. Vi er bekymret for IT-systemet og ønsker derfor å utsette ikrafttredelsen med ett år», uttalte EUs miljøkommissær Jessika Roswall nylig og refererer med det til skrivet fra Kommisjonen nylig.
Men mye tyder på at det ikke bare er tekniske utfordringer som skaper motstand. Ifølge publikasjonen DI Skogsindustrin er det press fra flere medlemsland og mektige handelspartnere – ikke minst USA – som ligger bak utsettelsen. Kritikere frykter at regelverket vil føre til uforholdsmessige merkostnader, særlig for små aktører, og at dokumentasjonskravene skaper et voldsomt byråkrati for både europeiske og internasjonale leverandører.
Brasil, Indonesia, India og Australia skal også ha uttrykt bekymring, både for hvordan forordningen vil ramme deres eksport og for påliteligheten i EU-kommisjonens bruk av satellittdata til å kartlegge risiko for avskoging.
Fra Europaparlamentet kommer det blandede reaksjoner. Europaparlamentets sjefsforhandler, Christine Schneider, fra den konservative EPP-gruppen ønsker en total overhaling av forordningen. Hun mener det er nødvendig med en «nullrisikokategori, der regioner og produkter uten avskogingsproblemer håndteres enkelt og uten dokumentasjonskrav». Hun får støtte av EPPs miljøpolitiske talsperson Peter Liese. Han advarer mot «å skape et «byråkratisk monster» som kan komme til å true små skogeiere, bønder og bedrifter i Europa».
Miljøorganisasjoner derimot reagerer negativt på utsettelsen og mener det kan bunne i politisk uvilje. «– Dette er uakseptabelt og en enorm forlegenhet for von der Leyen og hennes kommisjon. Hvis det virkelig er snakk om tekniske problemer, viser det ikke bare inkompetanse, men også mangel på politisk vilje til å sikre en fungerende implementering i tide», sier Anke Schulmeister-Oldenhove, skogekspert ved WWFs EU-kontor. Alt ifølge DI Skogsindustrin.
EUDR er allerede utsatt en gang. I fjor ble det varslet at man trengte mer tid. Man utsatte derfor med ett år og fastsatte at avskogingsforordningen skulle tre i kraft 30. desember 2025 for store og mellomstore aktører og 30. juni 2026 for mikro- og småbedrifter.
En beslutning om ny utsettelse må godkjennes av både Europarlamentet og medlemslandene før den er gyldig.
I Norge gjennomføres det for tiden en høring på hvordan forordningen kan er gjennomføres her til lands. Innholdet er ikke på høring, da en forordning fra EU skal tas inn i lovverket uten nasjonale omskrivninger (i motsetning til direktiver).
Les mer om avskogingsforordningen og hvilke konsekvenser den kan få for skogbruk og treindustrien her til lands i Norsk Skogbruk 9-2025 eller i nettsak her.
