– Vær stolt og aktiv, det dere gjør er viktig

Det svenske skogbruket påvirkes på flere måter av EU-lovgivning for tiden. Hvordan dette påvirker skogeierne og skogen rent praktisk ble nylig diskutert på et webinar i regi av Stora Enso.

Lovene som ble omtalt var to EU-lover: EUDR (EUs avskogings­direktiv) som er utsatt til nyttår 25/26, Naturrestaureringsloven som ble godkjent i fjor, og de tre nasjonale initiativene skogsutredningen, artsverns­utredningen og miljømåls­komiteens forslag til hvordan Sverige kan oppfylle forpliktelser om naturvern og arealbrukssektorens opptak av klimagasser. Den siste kom midt i februar, etter dette webinaret.

Avskogingsforordningen
Sofia Rantatalo som har ansvaret for dette feltet i Stora Enso minner om at all svensk lovgivning baserer seg på EU-mål, der beslutningen tas på EU-nivå og implementeres i medlems­landene. I tillegg til at de globale avtalene som Parisavtalen og Natur­avtalen, ligger i bunnen.
Om EUDR peker hun på at selv om forordningen kommer på EU-nivå, må den tilpasses svenske forhold.
– Når avskoging i denne sammen­heng handler om endring av skog til jordbruksland og at «skogsforstyr­relser» innebærer at ikke urskog skal omdannes til planta skog eller plan­tasjer, ja, så må vi ha nasjonale defi­nisjoner på hva urskog, planta skog og plantasje er. Og denne svenske utredningen kommer nå i februar, forteller hun. Hun peker også på hvordan alle ledd i kjeden må ha kontroll på at deres virksomhet ikke fører til avskoging og at det i den forbindelsen kommer krav om rapportering og kontroll.
– Det vil omfatte skogeierne også, minner hun om. Så tror hun dagens systemer egentlig er gode, men at den nye reguleringen vil kreve ny info og data som må rapporteres på ulike sett.

Naturrestaureringsloven
Naturrestaureringsloven, som ble godkjent i fjor, skal nå implementeres i EU-landene.
– Da må hvert medlemsland lage en plan for hvordan de skal restaurere natur. Den oppgaven har Naturvårds­verket i Sverige og skal gjøres innen midten av neste år. Det handler om å restaurere natur, både naturtyper og habitater. Habitatdirektivet fra 90-tallet har rapportert på dette til nå, men nå vil det også komme krav om å restaurere typer som ikke er godt nok representert i dag. Hvilke konsekvenser det får for skogeierne er imidlertid vanskelig å bedømme foreløpig, fordi det avhenger av hvordan man tolker dette nasjonalt, men mye avgjøres i år, forteller Rantatalo.

«Debatten er av og til høylytt, men det betyr også at skogeiere har noe som er viktig. Det skal vi være stolte av.»

Daniel Fellenius

Tre nasjonale lover
De tre andre lovutredningene er nasjonale og har pågått i Sverige de siste årene.
– En del av skogsutredningen kom før jul og resten kommer i august. Artsvernsutredningen pågår internt i klima- og næringsdepartementet og miljømålskomiteenes forslag til strategi for hvordan Sverige skal opp­fylle EU-forpliktelser på biologisk mangfold og netto opptak av klima­gasser fra arealbrukssektoren (LUULCF) som kommer nå i februar, forteller Rantatalo. (Miljø­målskomiteens forslag kom etter dette møtet. Disse er komme­ntert i et debattinnlegg fra svensk treindustris side på side 26). Rantatalo var imidler­tid klar på at alle disse lovene som kommer direkte eller indirekte fra EU får betydning for det svenske skogbruket.
– Men vi må være med å bidra i den utviklingen som skjer, og så må vi huske på at skogen som vokser her, blir produkter i andre land og da er det avgjørende hva konsumentene vil ha, understreker hun.

Skogeier – produksjon og biologisk mangfold
Men hvordan kan skogeier balansere produksjon og biologisk mangfold i det nye landskapet?
Niklas Fogdestam, skogbruksutvikler i Sydved mener at mangfold først og fremst kommer av seg selv gjennom et mangfold av skogeiere.
– Disse skjøtter skogen sin på hver sin måte og skaper et mangfold i seg selv. Så må skogeierne i sin tur tenke mangfold i egen skog. Både produk­sjonsmessig og for artsmangfoldet. Vi er flinke til å planlegge for pro­duksjon i Sverige og på samme måten kan man ha en plan for det biologiske mangfoldet. Man kan gjøre en natur­vernvurdering i stedet for den klassiske produksjonsvurderingen. Skal du av­virke en hektar skog, skal 10 prosent avsettes, men hva? Det må tenkes kvalitet ikke kvantitet. Det må vur­deres: Hva har jeg i skogen og hva har jeg ikke? Mangler jeg treslags­blanding? Skal jeg legge til rette for å skape mer død ved? Eller halvdød ved for den saks skyld – da kan man veteranisere trærne ved å lure dem til å tro at de er eldre enn de er. Det kan gjøres ved å slå, bore og bryte dem ned og aktivt bidra til biologisk mangfold. Slik kan skogeierne aktivt produsere både trevirke og artsmangfold i denne sammenheng, mener Fogdestam.
Lytterne til webinaret ble oppfordret til å fortelle hva de gjør i egen skog og det ble meldt inn mange lauv­initiativ: mange planter mer lauv og diversifiserer treslagene, noen avsetter nauturreservat og andre sikrer 20 pro­sent lauv ved tynning, blant annet.

Skogeier – bidrag til klimanytten
Så var spørsmålet hvordan skogeier kan bidra aktivt til klimanytten. Fogdestam pekte på at det både inne­bærer å minske utslipp og øke opptak og falt fort ned på at det beste er å stimulere aktivt til voksende trær.
– Med aktivt skogbruk mener jeg i vid betydning at skogen har en verdi for deg som eier. Det betyr at man ser og skjøtter skogen. For eksempel at man faktisk er ute i skogen og opp­dager et barkbilleangrep eller tørråte. Og sørger for et godt skogsbilvegnett. Siste tiden har vi dessverre hatt en del skogbranner, og det som redder skogen da er at redningstjenesten faktisk kommer seg ut i skogen. Jeg er over­bevist om at et aktivt skogbruk og å ta hånd om skogen handler om å sikre fotosyntesen. Det er klimanytte, sier Fogdestam.
Fellenius stemmer i og legger til at aktive skogeiere produserer godt virke som også kan brukes til materialer som både kan lagre karbon, men også erstatte fossile produkter.
– Og substitusjonseffekten er noe av den viktigste skogen kan bidra med for klimaet, påpeker han.
Rantatalo minner i den sammen­heng om at alle de grepene skogeier kan gjøre har stor betydning for klimaet.
– Det blir fort mye synsing og debatt om skogbruket, men det betyr faktisk at skogen og skogeierne er viktige, noe det er i ferd med å bli en allmenn forståelse for. Det er positivt, understreker hun.
Lytterne kunne i denne sammen­heng fortelle fra skogen at de stimulerer ungskogtilveksten, etablerer raskt voksende bjørkebestand, bruker fremmede treslag som øker produk­sjonen, lar trær stå litt lenger enn omløpstid, sikrer høy tilvekst og uttak til biobrensel og trevarer, sørger for jevn fordeling av aldersklasse og skjøtter skogen på «småskala vis».

Engasjement er viktigst
Oppsummert er debattantene i studio mest opptatt av hvordan det er engasjerte skogeiere som best sikrer den gode balansen i skogen. Fellenius mener det private skogeierskapet bidrar til det.
– Der det fins ansvar, er det egen vilje til å forvalte vel – det skal vi ivareta. Og skogeiere skal føle seg stolte over å kunne bidra og påvirke både biologisk mangfold og klimaet med skogen sin. Så er debatten av og til høylytt, men det betyr også at skogeiere har noe som er viktig. Og det skal vi være stolte av, mener Fellenius.
Rantatalo peker på at det i den sammenheng også er blitt mer lønn­somt å gjøre gode valg.
– Karbonkreditter og biokreditter og annet er en etterspurt vare. Det behøves, så jeg tror generelt sett at skogeiere har en bra tid foran seg, avsluttet hun uten å altså være altfor bekymret over alle de nye lovene som er på trappene.
– Vær stolt og aktiv, det dere gjør er viktig! oppsummerte webinarleder Louise Ekeblad, som er markedssjef i Stora Enso Skog.