Nå i 2023 ser vi endelig en ende på korona-pandemien, og vi husker så vel hvilke utfordringer den ga oss! Under pandemien ble det utdannet en rekke skogsmaskinførere som fikk utdanningsløpet sitt berørt enten under videregåendeopplæring, under lærlingtida, eller begge deler. Hvordan påvirket det dem?

TEKST OG FOTO: SVEIN­ERIK SOLBERG, U:RED

I denne artikkelen møter vi Amund Aarnes (20), Sigurd Aasarmoen (20) og Tonje Myrene (20) som var midt i utdanningen under pandemien.

SITTER UANSETT MYE ALENE

Sigurd Aasarmoen er 20 år, kommer fra Hov i Søndre Land og er ansatt som maskinfører hos Struksnæs Skog AS. Her tok han også fagbrev som skogsmaskinfører høsten 2022. Aasarmoen begynte på natur bruks-linja hos Lena-Valle videregående i 2018, og var usikker på valget mellom VG2 Landbruk og VG2 Skogbruk. Uten gård å ta over etter endt skole-gang, endte han opp i skogen. – Jeg så muligheten for en sikker jobb i skog bruket, sier Sigurd.Under lærlingtida i Struksnæs Skog AS følte ikke Aasarmoen noe særlig på koronasituasjonen. – Man sitter mye alene og har stort sett lite kontakt med folk uansett, men rutiner som desinfisering av maskinen og lite fysiske kurs og samlinger var en for-skjell, påpeker han. Selv om pande-mien sto på, føler han at han har hatt et godt læringsmiljø og god oppfølging.– Om fem år kjører jeg fremdeles hogstmaskin i Struksnæs Skog, ellers så har jeg funnet meg et mer fysisk arbeid. Vi får se hva tiden bringer, avslutter Aasarmoen.

PREGET LÆRINGSUTBYTTET

Amund Aarnes kjører maskin for Kindlistuen & Dahl AS, er 20 år gammel og kommer fra Tretten i Gudbrandsdalen. Han ble også fag-mann høsten 2022 med lærlingtid hos Kindlistuen & Dahl.Aarnes begynte også utdannelsen på Lena-Valle videregående. Planen var å utdanne seg til å bli anleggs-gartner, men etter å ha vært avløser på en gård og vært med bonden i skogen, endret planene seg. Og etter skog som valgmodul på VG1, begynte Amund på VG2 Skogbruk på Lena-Valle sammen med blant annet Aasarmoen. – Å være lærling under pandemien gikk helt greit, men undervisningen på skolen var verre, forteller Aarnes. Da Norge stengte i mars 2020 ble det en stor omveltning på skolen, både elever og lærere var nybegynnere når det gjaldt digital undervisning over internett og Teams. Undervisningen ble tung, og stoffet satte seg ikke like lett bak pc-skjermen som i klasse-rommene og ute i felt. Samtidig fikk motivasjonen seg en knekk når det man skulle stå opp til hver dag var en skjerm, noe Aarnes tror preget lærings-utbytte. – Det jeg savnet mest var det å kunne diskutere fag med medelever og lærere, og dermed avklare ting man lurte på fortløpende, tilføyer han. Til tross for dette kom både Aarnes og klassekameratene seg gjennom skoleåret. Og etter to år som lærling, og nå med fagbrev sier Amund at han også mest trolig sitter og kusker skogs -maskin om fem år.

AMPUTERT MASKINKJØREOPPLÆRING

20 år gamle Tonje Myrene fra Søre Osen i Trysil begynte som lærling hos Johansen Skogdrift AS høsten 2022.Før videregående ante ikke Myrene hva hun skulle bli, men hun endte opp på naturbrukslinja på Sønsterud. – Naturbruk føltes mest naturlig for meg, siden jeg er født og oppvokst i skogen med jakt og friluftsliv tett på, forklarer Myrene. Det var gjennom at søstera hadde sommerjobb i Trysil Kommuneskoger at Myrene fikk en introduksjon til selve «skogbruket», iallfall det som hadde med maskiner å gjøre. Så det ble både VG2 Skogbruk og VG3 Påbygg på Myrene etter dette.– Det gikk greit å gå på skolen under pandemien, selv om det var en del hjemmeskole i starten, forteller Myrene. Lærerne på Sønsterud prøvde å lage oppgaver som elevene kunne utføre utendørs i nærområdet sitt, og når lærerne kunne være på skolen brukte de blant annet droner for å ta med elevene ut i felt. – De prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, og det synes jeg de fikk til, sier hun. Det hun savner mest fra skolen er opplæringen i maskin-kjøring, spesielt hogstmaskin for den delen ble veldig amputert. Som lærling synes Myrene hun får god støtte, rådgiving og opplæring av kollegaer. – Det er heller ikke sjelden at sjefen ringer og spør hvordan det går, forteller hun. – Og om fem år sitter jeg garantert og kjører maskin, konsta-terer en engasjert Myrene, som dagen etter intervjuet ventet en flunkende ny lassbærer.Oppsummeringen fra de nyutdann-ede er at pandemien i liten grad på-virket lærlingtida, bortsett fra at de muligens kunne ha startet på den med litt mer kjøtt på beina. Selv om skolegangen har vært påvirket, tok det ikke motet fra verken elever eller lærere. Smarte løsninger og korte perioder der man kunne være på skolen og i skogen har også vært til stor hjelp. Og mye tyder på at koronakullene har kommet for å bli i det norske skogbruket. •