Flere rødlistearter dukker opp i kulturskogen etter hvert som den blir eldre – langsiktig overvåking blir viktig for å vise utviklingen framover.
TEKST OG FOTO: IVAR GJERDE, JØRUND ROLSTAD OG KEN OLAF STORAUNET, NIBIO
For 70-80 år siden skjedde det et paradigmeskifte i synet på hvordan skogbruket skulle drives i Norge, noe som førte til en gjennomgripende endring fra selektiv hogst av enkelttrær til hogstflater og bestandsskogbruk. Plantefeltene har i mange år vært lette å skille fra den aldrende, plukkhogde skogen. Der plantefeltene får stå vil dette imidlertid bli gradvis vanskeligere. For noen granbestand på høy bonitet kan det allerede nå være vanskelig å avgjøre om de har vært snauhogd og plantet, tidligere plukkhogd, eller er et resultat av gjengroing av skog på kulturmark. Kulturskogen blir sånn sett mer «naturlig» etter hvert som den blir eldre (se Norsk Skogbruk 11/2022), men er det slik at også det biologiske mangfoldet etter hvert blir vanskelig å skille fra naturskogens?
ELDRE NATURSKOG VERSUS YNGRE KULTURSKOG
Det finnes få studier som har sammenlignet artsmangfold i plantet skog med naturlig forynget skog av samme alder, og fra Norge kjenner vi så langt ingen. Det skyldes ikke bare at kulturskogsbestand vanligvis er unge, men også at ung naturskog er sjelden. Vi er derfor i dag stort sett henvist til sammenligninger mellom eldre naturskog og yngre kulturskog
‒ det vi kaller eldre naturskog i dag vil av historiske årsaker ha et aldersforsprang på kulturskogen. Det nærmeste vi kan komme et svar blir derfor å følge kulturskog og naturskog, og sammenligne artsmangfold og endringer over tid. Vi kan da bruke endringshastigheten i de to skogtypene til å anslå hvor langt tid det vil ta før artssammensetning og artsrikhet er noenlunde lik, og på lengre sikt få avklart om det faktisk skjer en slik utjevning.
TING TAR TID
I 1997 og 1998 ble det gjort omfattende registreringer av utvalgte artsgrupper i seks studieområder valgt ut i ulike landsdeler. Tre av disse områdene (Gartlandselva i Grong, Oppkuven i Ringerike og Heimseteråsen i Sigdal) inneholdt både naturskog og kulturskog. I en ny rapport fra NIBIO (Gjerde m.fl. 2022) har vi sett på forskjeller mellom naturskog og kulturskog i materialet som ble samlet inn den gang. Vi fant at det for karplanter og moser bare var mindre forskjeller i artsantall og sammensetning, mens det for vedboende sopp og lav ble funnet færre arter og en annen sammensetning i kulturskog enn i naturskog. Resultatene kan i stor grad forklares av at mange lav trenger tid for å kolonisere trærne i ny skog, og at et rikt mangfold av vedboende sopp er avhengig av gamle og døde trær i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier.
RETAKSERING ETTER 25 ÅR
Artsmangfoldet fra den nevnte undersøkelsen er et tidsbilde. Kulturskogene i de tre områdene var dominert av yngre 5-35-årige bestand, og de fleste hadde ennå ikke nådd sine tetteste stadier i utviklingen av skogens struktur. Undersøkelsen var imidlertid også et startpunkt for forskning på utviklingen av artsmangfold i skog. De tre studieområdene ligger alle i reservater, noe som har gitt muligheten til å følge både naturskog og kulturskog over tid. I år avslutter vi feltarbeidet fra en ny runde med registrering av arter i de samme prøveflatene, 25 år etter de første. Kulturskogsbestandene er blitt tilsvarende eldre, naturskogen har fått stå enda et par tiår uten hogst, og mengden død ved har økt betraktelig (Figur 1).
RØDLISTEARTER I KULTURSKOGEN
Selv om analysene og de fleste resultatene ligger noe frem i tid, så har vi under feltarbeidet registrert en betydelig økning i mengden av døde trær (både i kulturskogen og naturskogen), stor variasjon i kulturskogbestandenes strukturelle utvikling, samt flere arters kolonisering av kulturskog. I ett av studieområdene inkluderte økningen av vedboende arter i kulturskog også flere rødlistearter (Figur 2), selv om antallet var vesentlig lavere enn i naturskogen. Videre analyser av resultatene fra disse undersøkelsene på sopp og andre artsgrupper vil gi ny kunnskap om endringer og variasjon i artsmangfoldet etter hvert som skogen blir eldre, og på lang sikt også kunne si noe om hvor lang tid kulturskog må stå for at artsmangfoldet eventuelt ikke lenger skiller seg vesentlig fra naturskog.
LANGSIKTIG OVERVÅKING
En overvåking av skogens mangfold er viktig for fremtidig forvaltning av norsk skog. Oppfølging av nye og ambisiøse internasjonale forvaltningsmål krever kunnskap om både artsmangfoldets utvikling og kostnader for gjennomføring av tiltak i skog. Da må også kulturskog være en del av vurderingen: Hva kan kulturskog eventuelt bidra med i et vanlig bestandsomløp, og hva kan den bidra med hvis den blir stående utover hogstmodenhetsalder? For overvåking av artsmangfoldet kan det kanskje være hensiktsmessig å skille mellom arter med stor økologisk betydning (ofte vanlige arter), og arter med svært spesielle krav til levested (ofte sjeldne arter). Hvis det for eksempel er snakk om arter som krever bark eller vedkvaliteter som bare utvikles hos svært saktevoksende trær, så vil kulturskog neppe bidra med slike livsmiljøer av betydning. Det er lite som tyder på at de grunnleggende økologiske prosessene i kulturskog (for eksempel næringsomsetning og produktivitet) skiller seg vesentlig fra naturskogen, men når det gjelder artsmangfold er det fremdeles behov for mer kunnskap om spesielle livsmiljøer og forvaltningen av arter som er avhengig av disse.
