VG hadde en slående tittel før jul der flere miljøorganisasjoner slo alarm om «avskoging i Norge og gigantiske utslippstap». Saken baserte seg på Regjeringens rapport til EU om måloppnåelse i forhold til de forpliktelser som EU har bestemt for Norge innen arealbrukssektoren. Rapporten viser at Norge ligger på etterskudd i forhold til det EU har bestemt for oss.
TEKST: OLAV NOREM, FORSTKANDIDAT
Før jul ble Regjeringens Grønn Bok lagt frem. Den omfatter både rapport til FN og første rapport til EU for vår karbonforvaltning.
For EU tar rapporten utgangspunkt i forpliktelsene i prosjektet om reduksjon av utslipp på 50/55 % til 2030. Rapporten er framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF), som for EU omfatter delene skog, dyrka mark og beite. For EU viser rapporten at Norge ligger langt på etterskudd i forhold til de forpliktelser EU har vedtatt for Norge. EUs beslutninger er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen.
Rapporten til FN viser netto opptak for skog i hele perioden til 2100. Netto opptak over lang tid betyr at karbonlageret øker. For de andre delene av arealbrukssektoren viser rapporten til FN netto utslipp.
UÆRLIG FREMSTILT
Jeg har studert sammendraget i NIBIOs rapport og mener jeg har fått fatt i måten å regne på, som gir helt forskjellig resultater for FNs regnemåte og EUs regnemåte. Det er EUs regnemåte som ligger til grunn for artikkelen i VG og som det derfor er viktig å oppklare.
EUs regnemåte går ikke ut på å beregne opptak eller utslipp av CO2. Det er beregning av en differanse i forhold til et krav (budsjett) som EU har satt for å oppnå sitt mål om å redusere utslipp med 50/55 % fram til 2030. Det er framstilt slik i NIBIOs rapport: «Eksisterende Forest, forvaltet skog (skog som fortsatt er skog) sammenliknes med en framoverskuende referansebane (eng. Reference Level, FRL) som framskriver utvikling av skog over tid basert på en referanse periode 2000–2009. Det er for venta et gjennomsnitt netto utslipp sammenlikna med referanse banen på om lag 4,8 mill. tonn CO2-ekv. per år for første forpliktelsesperiode, 2021–2025. Samla for alle bokføringskategoriene under EUs regelverk vil om lag 6,7 mill. tonn CO2-ekv. per år bokføres for første forpliktelsesperiode, 2021-2025.»
VGS FRAMSTILLING ER SKJEV OG GIR ET GALT INNTRYKK
Det er ikke nødvendig å finstudere rapporten for å finne de viktige tallene, slik VG antyder. Alt viktig står i sammendraget i NIBIOs rapport. De andre bokføringskategoriene er: påskoging, avskoging, forvaltet dyrka mark og forvaltet beite som da til sammen har en negativ differanse på 1,9 mill tonn CO2 i forhold til EUs budsjettkrav.
VG framstiller saken på en skjev måte, slik at den leder til en gal konklusjon hos leserne. VG støtter seg på EUs forutsetninger, som gir et skjevt bilde av norsk skogforvaltning. Det å bruke 2000–2009 som referanseperiode og forutsette at det vil fortsette, blir på en måte å forutsette at trærne kan vokse inn i himmelen. Gammel visdom sier at det gjør ikke trærne. Jeg stoler mest på gammel visdom.
I perioden 2000–2009 var det veldig høy tilvekst i Norge på grunn av alderssammensetningen i skogen. Men EU regner med at tilveksten opprettholdes også med annen alderssammensetning, og at vi fortsatt skal hogge mye mindre enn tilveksten. Både Sverige og Norge har protestert på regnemåten, og fått til noen justeringer, men ikke veldig mye.
VG legger all vekt på å oppfylle kravene til 2030 for summen av disse arealbrukskategoriene. Det er ganske enkelt å få til, det er bare å stoppe all hogst, da vil skogen i den korte perioden til 2030 legge på seg like mye som nå, målene for 2030 vil bli overoppfylt. Men da vil vi ikke ha noe virke til trelast, papir eller energi. VGs framstilling forutsetter at det som skjer etter 2030 ikke betyr noe. Eller sagt på mer brutal måte, verden kan kollapse om åtte år bare vi når målet for 2030.
TVILSOMME FORUTSETNINGER FOR EUS DEFINERTE MÅL
Det er rapporteringen til EU som er grunnlaget for den oppsiktsvekkende artikkelen i VG og som derfor bør analyseres nøye.
Rapporten det vises til er skrevet av samme forskningsorgan og levert i samme rapport som for FN. Sakkunnskapen hos forfatterne er god. Men rapporten til EU er ikke kartlegging av utslipp. Den beregner økning i karbonlager i forhold til et forhåndsdefinert mål, som regnes som en forpliktelse innen EU/EØS. Det er svakheten i denne grunnleggende forutsetning som gjør at VG feilinformerer sine lesere.
Den forhåndsdefinerte forpliktelsen må tas litt mer alvorlig enn en prognose. Den er EUs forutsetning for å nå utslippsreduksjon med 50 % (nå 55 %) i forhold til 1990 og oppnå dette innen 2030. Gjennom EØS-avtalen forplikter den også Norge. Rapporten sier at vi for norsk skog er på etterskudd med 4,8 mill tonn CO2 pr år for forvaltet skog, og for hele arealbrukssektoren (LULUCF) 6,7 mill tonn pr år for perioden 2021–2025. Det kan være forhold i de sentrale EU-landene som gjør at det er fornuftig med slike regneregler. Men de passer ikke for Norge. Det blir bekreftelse på at «one size fits all» sjelden eller aldri er brukbart i praksis.
Det påståtte utslippet er altså et etterslep i forhold til forpliktelsene om å redusere utslipp. Men også i andre sammenhenger fremheves stadig at Norge (og verden for øvrig) ligger dårlig an til å nå målene om reduserte utslipp, som er en forutsetning for å oppfylle Parisavtalen om 1,5 eller 2 grader økt temperatur i 2100 i forhold til førindustrielt nivå. DNV har vel beregnet at Norge ligger an til å få reduserte utslipp på 25 %, langt lavere enn innmeldte mål på 50–55 %.
EGENTLIG ER DET VERRE
I realiteten er saken atskillig verre av tre hovedgrunner. For det første regnes ikke elektrisitet som utslipp. Men dette året har vist at vi er en del av det nordeuropeiske forsyningsområdet. Da blir vi påvirket av produksjon og priser i andre land. Så lenge Norge har overskudd av kraft (netto eksport) så vil vi ha lavere pris på grunn av kostnadene ved utenlandskablene, anslått av meg til ca 10 øre pr kWh. Mye av elektrisiteten i dette området lages med fossile energikilder, miksen har tidligere hatt utslipp på omtrent samme nivå som gasskraft, jeg tror ikke det er mye endring til nå. El blir ikke fornybar før all el er laget på fornybare kilder.
For det andre regnes bruk av bioenergi som utslippsfritt fordi skogen vokser opp igjen. Men bruk av bioenergi har utslipp på nivå med kull. Hvis vi får vellykket gjenvekst (tett planting) så vil det ta minst 3040 år før det er like mye karbon på dette skogarealet, og 70100 år før det igjen er hogstmodent. Med fokus på utslippsreduksjon innen 2030 og 2050 så vil ikke bioenergi ha effekt.
Og til slutt; hva med CO2 problemet etter 2100? Vi må da regne med at landvegetasjonen ikke har samme evne til å ta opp like mye CO2 som nå, heller ikke havet. Det er sannsynlig at andelen som blir i atmosfæren øker. Utredninger ser bort fra dette, det ligger for langt inn i fremtiden. Menneskets horisont er kort, vi bruker for høy rentefot for verdien av fremtidige problemer. Vanligvis kalles slikt for bortforklaring eller selvbedrag. Og det er jo menneskene flinke til.
MÅ FREMSTILLES ÆRLIG
EUs regnemåte kan likevel ha en oppdragende effekt. Det å tallfeste problemet kan få fram alvoret på en bedre måte enn bare å snakke om prosenter. Det bør framstilles ærlig at Norge, EU og verden for øvrig fjerner seg stadig lengere vekk fra de mål som er satt gjennom mange COPer.
VGs artikkel viser at det er viktig å tallfeste problemet. Men norsk skog vil i alle fall de nærmeste hundre år bidra med fangst og lagring av CO2.
Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 2
