Customise Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorised as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyse the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customised advertisements based on the pages you visited previously and to analyse the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Er plukkhogst bra for klimaet?

Dette er en kommentar til Gjermund Andersens artikkel «Plukkhogst er bra for klimaet» i Norsk Skogbruk 12/2022.

 

AV: KRISTIAN JØRGENSEN, TIDLIGERE SKOGMESTER I GRATANGEN OG LAVANGEN KOMMUNER I TROMS.

Siden 1920 og fram til i dag har kubikkmassen i skogen i Norge økt til det tredobbelte. Dette skyldes at skogbruket på midten av 1930­tallet, gikk fra plukkhogst og over til flatehogst med påfølgende planting. Tilveksten har avtatt på grunn av at hogsten etter hvert har gått ned, og vi har fått for mye gammel skog (skog som er mye eldre enn skog i sin beste vekst rundt hogstmodenhets alder).

 

PLUKKHOGST

Noen punkter for å belyse at plukkhogst ikke er det beste for klimaet:

• I en plukkhogd skog vokser de unge trærne saktere, fordi de voksne trærne tar for mye av lyset og næringa i jorda.

• Det plantes ikke her. Da går en glipp av den økte klimagevinsten som de framavla skogplantene gir.

• Det er ikke frøår hvert år. Når det er frøår, så har frøene vanskelig for å konkurrere med trærne rundt seg, med tanke på lys, og næring i fra jorda.

• Røttene i en plukkhogd skog har mindre plass enn i en skog som er tilplantet. Følgelig et svakere rotsystem, hvor faren for snøbrekk og vindfelling er større.

 

JORDKARBONET

Undertegnede er enig med Gjermund Andersen at ca. 80 % av karbonlageret befinner seg i jorda.

Han skriver at ved flatehogst slippes det ut mye karbon i fra jorda. Ny nordisk studie viser at karbonlageret i de mest intensivt drevne skogene i barskogbeltet øker med 35 %, mens i skog i det samme beltet som får stå urørt forblir lageret uendret. (Jfr rapport 2021/11 fra den svenske skogstyrelsen). Det han skriver om hva tømmeret blir brukt til, er vel kjent. Når det gjelder produkter med kort varighet (korte karboner), så er en del av disse også med å erstatte oljeprodukter.

Mye gammelskog er ikke god klimaskog. Det er skog som er i sin beste vekst (rundt hogstmodenhetsalder), som er den beste klimaskogen. Her er nemlig tilveksten størst.

 

De som på midten av 1930 tallet anbefalte å gå over fra plukkhogst til flatehogst med påfølgende planting, visste nok hva som var bra for skogbruket.

 

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 1