NRK HAR DE siste ukene hatt flere saker som kritiserer systemene som skal ivareta miljøverdiene i skog. Skognæringa omtales som «bukken som passer havresekken» gjennom MiS-systemet, og det ropes på mer uavhengig kartlegging og statlig kontroll. I en av NRK­-sakene etter­lyses også mer bruk av straff. Og politikerne har meldt seg på. Nå kan NRK melde at fire mindre partier krever at andre enn næringen selv kartlegger skogens viktigste naturverdier, og at Høyre vil be om uavhengig kontroll av systemet.

VI SYNS DET er flott at NRK har gjort en så grundig gjennomgang av miljø­systemene i skog. Det synliggjør mange forhold. For det første viser NRK-­saken fra Vermedal i Telemark tydelig hvordan verneinteressene har utviklet seg siden MiS­-systemet kom på plass rundt årtusenskiftet. Og at skogbruket har fulgt opp signalene fra samfunnet godt. Saken viser at med MiS­-systemet ble to sparsomme nøkkelbiotoper kart­lagt av næringa i 2007, at revisjon av samme område i 2016 ga samme resultat, mens næringas kartlegging i 2022 ga like store arealer av nøkkel­biotoper som miljøbiologene i Biofokus fant.

VI VET AT MiS-­systemet var ganske ungt i 2007 og at det tar tid å etablere et nytt og komplekst system i praksis. Vi vet også at revisjonsreglene ble strammet opp fordi næringen ville skjerpe en praksis de ikke var helt fornøyd med. Men at det skjedde etter 2016. Slik dokumenterer NRK hvordan næringen selv har utviklet systemet i tråd med samfunnets miljø­ambisjoner. Men NRK viser også veldig tydelig hvor mye disse ambi­sjonene har økt de siste 20 årene.

FLERE TEGN I tiden viser det samme. Før jul kom norske politikere hjem fra Canada med en internasjonal natur­avtale med verneambisjoner helt opp på 30 %, – de samme politikerne som forsøkte å halvere summen til frivillig vern på budsjettet bare måneder før. (Noe som ble korrigert i det endelige budsjettet, takket være SV.)

I PORTRETTET DENNE gangen uttrykker Christian Steel i Sabima at de 30 % prosentene må hentes gjennom mer nøkkelbiotoper og mer skånsomt skog­bruk. Han syns dessuten nøkkelbio­topene i dag blir for små og spredt og vil ha flere større områder. Samtidig ber han om uavhengig (tvangs)kart­legging og større handlekraft fra det offentlige.

SERTIFISERINGSSYSTEMENE GÅR I

samme retning. Både FSC og PEFC er nå i våres ute med nye standarder der miljøkravene er skjerpet. Særlig påvirker det andelen mer skånsom hogst, men også ikke­hogst. (Se egen sak Nå blir FSC-ordningen mer tilpasset norske forhold.)

FOR OSS VISER alt dette tydelig hvor­dan samfunnet og opinionens verne­ambisjoner stiger i klar utakt med betalingsviljen. Vi arbeider oss fort­satt langsomt i retning av stortings­vedtaket på 10 % vern over et altfor knapt verne budsjett. Mens uklare 30 % lurer i bak grunnen. Utviklingen går i retning av at stadig større arealer settes av til mindre lønnsomme drifter som lukkede gjennomhogster. Samtidig som stadig mer vern skal tas ut gjennom nøkkelbiotoper som ikke kompenseres økonomisk. Hvis nøkkelbiotopene i tillegg skal bli større og mer konsentrert, ser vi at belastningen vil fordeles enda skjevere, noe som vil ramme enkelt­skogeiere hardt.

ALL NÆRINGSVIRKSOMHET SKAL ta miljøansvar og for skognæringen er det rimelig å sette av deler av skogen til andre interesser enn de økono­miske. Men hvis opinionen ønsker at skogeier skal bekoste stadig større områder med skånsom hogst eller ikke­hogst, er det et signal om at miljøverdiene nå settes høyere og tømmeruttak til industri og nærings­formål lavere. Da må også felles­skapet være villige til å betale for det. Det er et verdivalg. Det er politikk.

VI MENER AT det ikke bare mangler vernemillioner for å fylle opp for­pliktelsen på 10 % vern, men utvik­lingen viser også at det er tid for å tilby økonomisk kompensasjon for nøkkelbiotoper som vokser seg urimelig store. Og skånsom hogst på bekostning av skogeierne bør få tilskudd – hvis det er dette stor­samfunnet vil ha. Da tror vi det også blir mindre konflikt rundt myndig­hetsstyring og «uavhengig» kart­legging. For hvem er uavhengige – egentlig … (?)