Anders Løvig tar opp mange ulike forhold i sitt innlegg i Norsk Skogbruk nr. 12-22. Et av hovedtemaene er måten næringen deltar i debatten på og om skogeiers interesser egentlig blir ivaretatt.
AV: NÆRINGSPOLITISK SJEF YNGVE HOLTH, GLOMMEN MJØSEN SKOG
Løvig mener at det eksisterer et hardt debattklima i skog bruket og at dette støter ut mange som ellers ville ønsket å delta i debatten. Hvis det er slik, er dette beklagelig. Men så overordnede antydninger om debattklima o.l., er litt vanskelig for næringen å svare på. At det er ulike syn, bør normalt være et kvalitetstegn for en debatt.
Løvig hevder videre at andelslagene ikke har kunnskap om hvilke mål skogeierne har for sin eiendom og at vi tar for gitt at alle skogeiere har som mål å tjene mest mulig penger. Dette stemmer ikke med Glommen Mjøsen Skogs oppfatning av skogeiere. For det første erfarer vi at skogeiere er veldig ulike. Skogeiere likner nokså mye på resten av befolkningen, og de har en veldig stor spredning i mål for sin eiendom. Men det de aller fleste har felles, er at de ønsker å drive et skogbruk som er tilpasset friluftsinteresser, opplevelsesverdier, biologisk mangfold og mye annet. Betoningen kan være forskjellig, men skogeiere som kun har profittmaksimering som mål, er det svært få av.
I kommunikasjonen med skogeiere forsøker vi å få tak i eierens motiver og ambisjoner, og knytter våre råd til disse. I tillegg skal vi uavhengig av dette tilby hele tjenestespekteret. Dersom skogeieren er fast bestemt på å foreta en flatehogst, bør vi nok etterkomme det selv om vårt råd i det konkrete tilfellet var lukket hogst (forutsatt at det ligger innenfor skogstandardens rammer). Det at skogeiere er en heterogen gruppe, vil i seg selv medvirke til et mangfold i skogbehandlingen.
Får å medvirke i at vi fanger inn skogeiers hensikter, driver vi kontinuerlig skolering av skogbruksledere. Vi har spørreundersøkelser etter utførte oppdrag, og vi oppfordrer alle skogeiere til å ta kontakt med oss, enten alene eller gjennom tillitsvalgte, dersom man har forslag til forbedringer. Vår erfaring er at de andre aktørene i næringen har tilsvarendesystemer.
Det som er spesielt i Norge, er at industrien er en marginal aktør i tømmeromsetningen. I de aller fleste tilfeller blir skogeierne møtt av et omsetningsledd som er skogeiereid og basert på et medlemsdemokrati. Som et hvert annet demokrati, er sikkert heller ikke skogeierdemokratiet perfekt. Men den som mener at demokratiet ikke fungerer, bør forpliktes til å komme opp med et alternativ eller med konstruktive forslag til forbedringer.
Det er interessant å arbeide i skogbruket i dag. Vi har gjennomført store endringer av skogskjøtselen de siste 20 årene, og vi er nå i 2023 i ferd med å ta ytterligere skritt i tråd med ny skogstandard. Det blir spesielt spennende å gire opp omfanget av lukket hogst. Da kan vi komme over fra å diskutere lukket hogst i et teoretisk perspektiv og til å gå over til å høste faktisk erfaring. Og dersom skogeier eller hvem som helst andre har konkrete forslag til tiltak og forbedringer, tar vi selvsagt imot dem med takk.
