– Jeg kjenner til tømmermarkedet i Tyskland og i Norge. Og differansen mellom disse gir mulighet og rom for verdsetting av skogressursene på en annen måte enn det vi gjør i dag, sier Henri Knackstedt.
TEKST: CAMILLA GLOMSAAS
Med levering av master like rundt hjørnet, forteller han oppglødd om bakgrunnen for oppgaven. Store tap som følge av barkebillekrisen, og en stadig økende etterspørsel etter sagtømmer gran, tegner et bilde som ligner ordtaket «gull og grønne skoger» for norske skogeiere.
– Målet med masteroppgaven er å skape en grunnleggende mal for skogeiere, slik at vi har mulighet til å forhandle på pris med dagens aktører.
– Hva er det mest spennende med denne oppgaven?
– Tømmermarkedet er ikke helt som andre markeder, heller ikke i Norge. Om man sammenligner det med for eksempel gullmarkedet er tømmermarkedet veldig lite rasjonelt. Tømmermarkedet, med mange mindre grunneiere og få store aktører, opptrer lang mer irrasjonelt og hendelsesstyrt enn gullmarkedet. Å analysere og ta gode avgjørelser i et slikt marked fordrer at man både har oversikt og forbindelser. Selv når dette er til stede, kan man ikke alltid være sikker på at markedet kommer til å gjøre som først antatt.
– Hva er ditt ønske med oppgaven?
– Drømmen er at vi skal få en situasjon der verdien på tømmeret her hjemme er konkurransedyktig med eksportmarkedet, slik at det ikke vil lønne seg å eksportere. Da vil det kunne bli så ubehagelig for importørene, at vi i Norge kan begynne å bygge opp igjen industrien. Da må vi imidlertid dekke en differanse som i snitt ligger på 450 kr per kubikkmeter.
Knackstedt forteller engasjert om den verdien skogeierne sitter på, som ikke alltid verdsettes i tilstrekkelig grad. Poenger som god kvalitet tilsvarende de øvre tømmerklassene, tette årringer, nisjemarked og samfunnsøkonomisk tap for Norge, formelig lyser opp samtalen.
– Hvorfor valgte du å begynne på masterstudiet, og hva vil du si til de som vurderer det?
– Det kjedelige svaret er at bestefar og far tok skogbruksmaster i sin tid, så da kunne jeg jo ikke være noe dårligere. Har man først har gått tre år på Ås, så vil man ikke gi seg.
Til de som vurderer en master påpeker imidlertid Knackstedt at selv om det er to år med fag du interesserer deg for, så kan det være ganske tungt. Både med tanke på tanke to nye år, og med nivået på fagene. Man skal med andre ord være innstilt på å gjennomføre, dersom man starter på et masterløp.
På siste spørsmål om jobbsituasjonen og fremtidsplaner, vender den lekne tonen tilbake.
– Jeg har vel lagd meg min egen, nå i første omgang, men på sikt blir det nok noe ved siden av gården. Det hadde jo vært gøy å kunne jobbe med driftsteknikk og former for kontinuitetsskogbruk, for eksempel.