Skogbransjen er nå opptatt av å øke mangfoldet, og få med fordelene det bringer med seg. Å skape mangfold bør starte tidlig, allerede i skolen. Det har Britt Godtlund, tidligere daglig leder i Kvinner i Skogbruket, forstått. Hun har intervjuet 16 jenter ved alle naturbrukslinjene om hva «god tilrettelegging» i skolen innebærer.

Norsk Skogbruk har tidligere skrevet om utfordringer som kan oppstå i en mannsdominert næring. Ofte kan man føle seg maktesløs i møte med et problem, fordi det er om fattende og sannsynligvis skjer mellom linjene. Derfor er det fint at noen samler de konkrete verktøyene for oss. Det er nettopp disse verktøyene som blir beskrevet i rapporten «Godt lærings­miljø for alle

– hvordan sikre at jenter som velger skogfag trives og gjennom­fører?», laget av Likestillingssenteret KUN på vegne av Kvinner i Skogbruket.

UTVIKLING AV LIKESTILLING

Britt Godtlund, som tok sin skog­utdanning på begynnelsen av 90­tallet, er ikke særlig imponert over utvikling­en av likestilling i næringa. Hun synsrett og slett det er skremmende lite som har forandret seg. Da hun gikk på Sønsterud var det fem jenter i klassen på 25 elever. Andelen jenter var da 15–20 % og i dag er den på rundt det samme, viser søkertall fra Velg Skogs nettside. Godtlund kjøper ikke unnskyldningen om at skog­bruket er en «tøff» bransje, da tekno­logi har fjernet de tradisjonelle fysiske kriteriene.

– Det som er hardt er for eksempel å være sykepleier eller renholder. Og hvem finner vi i de yrkene? på peker hun. Kanskje unge kvinner er for smarte til å velge en treg bransje som skogbruk, undrer hun seg.

Rådene jentene kommer med er konkrete og gjennomførbare. Ikke bare kan skolene lære av hverandre gjennom rapporten, men kanskje kan næringa også dra nytte av elementene det pekes på til å gjøre seg mer attraktiv for jenter. Rapporten deler rådene inn i tre ulike kategorier: praktisk tilrette­legging, strukturelle tiltak og betyd­ningen av godt klassemiljø. Her er noe av det som kommer fram.

RENT PRAKTISK

Praktisk tilrettelegging kan være noe så banalt som riktige størrelser på verne utstyret, noe flere av jentene beskriver at skolen ikke har. Et annet eksempel som dras frem er bruk av elektrisk motorsag. De er fysisk enklere å starte, og ved å gi elevene det samme utgangspunktet, som de for eksempel har gjort ved Sønsterud, kan man heller fokusere på læringen.

At flere jenter regulerer mensen med p­-piller og p-­stav for å unngå å ha det i praksisperioder, vitner om et behov skrikende for bedre sanitær­forhold. Ved Mosjøen VGS kjøpte de en brakke med hvilerom og toalett, som ikke bare løfter hverdagen betydelig for jentene, men er positivt for hele klassen. Selv om mange jenter til passer seg det gjeldende systemet, så viser rapporten at dialog kan avdekke både uventede problemer og gode løsninger.

HVA GIR GODE MILJØER?

Rapporten peker også på hvordan strukturelle tiltak og tiltak for godt læringsmiljø i stor grad handler om grensesetting. Generelt beskrives klassene som tette og med godt miljø, likevel er ikke dette noe som alltid skjer av seg selv. På én skole tar lærer­en en tydelig lederrolle og sammen med elevene setter de klare rammer for hva som er greit og ikke. Det be­skrives også som viktig at brudd på klassereglene gir sanksjoner, og at det er lav terskel for å si ifra. Det er ikke alltid lett å vite når andre har tråkket over grensa di, særlig hvis du som minoritet er opptatt av å passe inn. Dermed blir tydelige regler et viktig referansepunkt. Klasseråd, åpen dør­policy, tilgjengelige miljøterapeuter og tett relasjon med lærer gjør det enklere å snakke om grenseover­skridende oppførsel, kommer det frem i rapporten.

ER DET EGENTLIG MORSOMT?

Videre viser undersøkelsene at humor og drøy sjargong preger de fleste klassene, og at jentene har et ambi­valent forhold til dette. Forskjellen ligger i om ertingen er gjensidig eller ikke, noen har også en drøyere grense enn andre, og dette bør man ta hensyn til, forklarer jentene. I den teoretiske bakgrunnen i rapporten, står det at som minoritet i en klasse er man mer utsatt enn andre fordi man allerede innehar en «anner­ledes» ­posisjon. Dermed anbefales et tydelig lederskap som setter klare grenser rundt humor fra starten av. Vi kan vel alle være enige om at god humor ikke bør gå på bekostning av noen.

Å IKKE HA DET DÅRLIG VS. Å HA DET BRA

Utgangspunktet for rapporten ligger i at det er lovfestet at skolen ikke bare skal hindre diskriminering og stereo­typisering, men også aktivt fremme likestilling, trygghet, helse og trivsel. Altså skal det ikke bare være levelig å være eneste jente i klassen, men faktiskhyggelig og fint. Tipsene beskrevet ovenfor er til inspirasjon for økt trivsel, men ikke en uttømmende liste. Under tegnende lurer på om man kanskje finner flere forbedrings­områder på sin arbeidsplass.