Hvordan går det når EUs taksonomi møter de norske standardene? Med bakgrunn i endringsteori og allerede eksisterende standarder og systemer ville Camilla Glomsås finne ut hvordan det hele henger sammen gjennom sin master ved NMBU.
TEKST OG FOTO: AUDUN KIPPENES
Etter seks år på Ås og NMBU er det snart på tide å levere masteren for 25 år gamle Camilla Glomsås. Gjennom en master i bioøkonomi med fordypning skog, og som fremtidig skogeier, har hun dannet seg en solid bak grunn for veien videre ut i jobb.
EUS TAKSONOMI OG SKOGNÆRINGEN
– Masteren handler om det norske skogbrukets møte med EUs taksonomi (EUs taksonomi i The green Deal, er systemet for finanssektoren som skal sørge for investeringer i det grønne skiftet, red.anm.), og de tenkte kriteriene den bringer med seg. Noe av tanken bak er å se nærmere på muligheten til å benytte alle rede etablerte standarder og systemer, til å oppfylle noen av de kravene som kommer med alle de nye kriteriene. Oppgaven er basert på endringsteori
– en underkategori av ledelsesteori, sier Glomsås.
Endringsteori handler om bruken av ulike metoder, modeller og prosesser som tar sikte på å gi individer eller organisasjoner nye retninger innen arbeidskraft, ressurser og prosesser. Videre forklarer hun at hennes masterprogram kan sees på som en biojustert variant av den allerede eksisterende entreprenørmasteren på NMBU. Herfra trekkes erfaring rundt innovasjon og bedriftsutvikling, som kombineres med blant annet historie og tradisjon ute i den biobaserte næringen. Siden skogbruket er tradisjonsrikt og har en sentral rolle i den grønne omstillingen, kan det være en utfordring å måtte omstille seg til ny taksonomi.
– Finansverden mangler ofte forståelse for hvordan skognæringen fungerer, spesielt den praktiske delen. I taksonomien defineres hva som anses som bærekraftige investeringer, men det glemmes litt at skognæringen jobber på naturens premisser. Det skaper en del utfordringer, og er et viktig aspekt å ha med seg inn i en endringsprosess, opplever Glomsås
Å SKRIVE MASTER
Glomsås har skrevet masteren med Glommen Mjøsen Skog. – Jeg var veldig sikker på at jeg hadde lyst til å skrive for en bedrift da jeg skulle i gang med arbeidet. Da jeg skulle se meg om etter mulige bedrifter hadde jeg allerede fått med meg Glommen Mjøsens prosjekt på bærekraftsrapportering og det arbeidet som er der, samt ansettelsen av trainee og bærekraftsansvarlig Karoline Beathe Kjos-Nordli, via Trainee Innlandet. Det inspirerte, forteller Glomsås.
– Hva håper du å oppnå med masteren?
– Det jeg opplever at næringen (gjennom Glommen Mjøsen) håper å oppnå er en slags forståelse for kravpunktene i taksonomien, sett opp mot det vi allerede gjør i dag. Og samtidig kartlegge hvor mye som potensielt overlapper med spesielt PEFC, som skognæringa må følge tett. Håpet må jo være at vi kan dekke flest mulig standarder uten å beslaglegge mer tid. Her ligger også en del av den praktiske forankringen til oppgaven, forklarer Glomsås videre.
– Hva vil du si til de som vurderer å ta en master?
– Det er mindre farlig enn du tror. Det finnes ekstreme mengder kompetanse og vilje til å hjelpe deg med oppgaveideen, hvis du bare leter litt. Det er mange bedrifter og mennesker som vil at ting skal belyses og skrives om. Likevel må man ha litt lyst selv, så det hjelper veldig å ha en idé man vil jobbe videre med og brenner for, mener Glomsås.
Avslutningsvis svarer Glomsås «ja!» på spørsmål om hun har fått seg jobb. Hun har fått en stilling via programmet til Trainee Innlandet, og skal i løpet av to år være åtte måneder hos Eika Forsikring, Skogkurs og Moelven.